Balansetrening gir resultater

Pusten går tungt rundt gangbanen på dagsenteret ved Nordseterhjemmet. Deltakerne i styrke- og balansegruppa tar seg en kort pause etter første runde med dype knebøy.

– Jan, vil du ha en vektvest til? spør fysioterapeut Åse Bergheim.

– Ok, kommer det kjapt, og i tillegg til fem kilo ekstra på ryggen, får Jan Rapstad like mange kilo festet på brystet.

87-åringen legger armene i kors, og ti kilo tyngre bøyer han rolig baken helt ned mot stolsetet.

– Og «power» opp! oppfordrer fysioterapeuten.

Rapstad skyter fart og strekker seg raskt opp i loddrett stilling. 15 repetisjoner seinere, er han blank i panna og andpusten, men blid som ei sol. Trening gir velvære, konstaterer han.

– Jeg har blitt stødigere etter at jeg begynte å trene her, og sterkere i hele kroppen. Til og med i lattermusklene, for det kan ikke bare være alvor på trening. Vi må ha det litt morsomt også!

Dempet fallrisiko

Bydel Nordstrand ligger sør i Oslo og har omkring 50 000 innbyggere. I 2011 ble 231 av bydelens innbyggere over 65 år innlagt på sykehus med lårhalsbrudd. Tre år seinere var antallet sunket til 142, og i 2015 ble det registrert 150 sykehusopphold for lårhalsbrudd med adresse Nordstrand.

– Med samhandlingsreformen i 2012, fikk bydelen en halv million kroner ekstra til trening. Vår daværende leder, Anne Søbstad, sørget for at midlene tilfalt Seksjon for fysio- og ergoterapi og videreføring av et pilotprosjekt på styrke- og balansegrupper, som hadde vist god effekt, forteller Bergheim.

Sammen med kollega Hanne Beck Pedersen startet hun opp 15 grupper i bydelen. I dag er antallet steget til 21. Det er opp til åtte deltakere i hver i gruppe som trener sammen to ganger i uka. Deltakerne må kunne trene i vektbærende stilling og blir testet på balanse, styrke og gange før og etter 12-ukers intervensjon.

– Testresultatene våre viser at deltakerne får bedre balanse og redusert fallrisiko. Det betyr selvsagt ikke at vi kan ta på oss all æren for nedgangen i lårhalsbrudd. Her er det mange ulike faktorer som spiller inn, men ut i fra resultatene har vi tro på at gruppetrening kan være en medvirkende årsak, sier Bergheim.

Fra skepsis til iver

I Norge forekommer det rundt 9000 lårhalsbrudd i året. Dette innebærer en stor samfunnsøkonomisk belastning og kan bety en dramatisk inngripen i livet til den enkelte.

– Tall viser at omkring 20 prosent dør etter operasjon, 15–20 prosent trenger fast sykehjemsplass og veldig mange får økt behov for omsorg i hjemmet, forteller Pedersen.

– Derfor er det om å gjøre å forhindre fall og brudd. Vi ønsket å bruke midlene fra samhandlingsreformen på dem som trenger det mest. Det vil si bydelens svakeste eldre med høyest fallrisiko. De som ikke kan komme seg til trening på egen hånd, men har dagsenterplass.

Der ligger forholdene til rette for trening og en ansatt fra dagsenteret er alltid med på gruppa som hjelper.

– Det var litt skepsis til ekstraoppgaven dette medfører i starten, men personalet erfarte raskt at treningen hjalp på deltakernes funksjonsnivå. Derfor har de fortsatt å trene med brukerne, også om sommeren når det ikke er grupper, og vi ser nå en treningsiver som er veldig positiv.

Poengskår økte

Fysioterapeutene har valgt ut et testbatteri som består av Bergs balanseskala (BBS), fire meter gangtest og 30 sekunder sit-to-stand. Testene er mye brukt i forskning og praksis og gir til sammen en vurdering av funksjonell balanse og styrke i beina.

Bergheim forklarer at BBS har maksskår på 56 poeng og såkalt cut-off for fallrisiko på 45 poeng. Forskning tilsier at en skår på 38 poeng tilsvarer 90 prosent fallrisiko, mens skår på over 50 reduserer risikoen til ti prosent, men man kan selvsagt aldri predikere at et fall ikke vil komme. 

På samme måte antar man at om en person går saktere enn 0,6 meter i sekundet på gangtesten, er vedkommende i høyrisikogruppen for å falle, og greier man ikke reise seg fra stol uten støtte, tyder det på svært dårlig muskelkvalitet.

– Da vi startet opp, lurte vi på om vi hadde tatt oss vann over hodet, men testingen viste en forbedring. Vi fikk løftet gjennomsnittsskåren på BBS ved Nordseterhjemmet fra 38 til 46 poeng, og på Midtåsen og Bekkelaget steg gjennomsnittet med cirka sju poeng. Dersom det på en skår mellom 20 og 56 poeng, skjer en økning på mellom tre til sju poeng, så kan man med 95 prosent sikkerhet si at det har skjedd en bedring av balansen. I dag ligger gjennomsnittet ved oppstart av trening noe høyere enn før, fordi mange allerede har vært med i grupper. Treningsutbyttet er dessuten større når man er utrent, og forbedringskurven har derfor flatet noe ut, forklarer fysioterapeutene. Det er ikke nok at fysioterapeutene selv vet, og kan dokumentere at intervensjonen hjelper. Resultatene er presentert både for bydelsledelsen og fagmiljøet. Tallenes klare tale virker også motiverende på brukerne.

– Forbedring på tester viser at det aldri er for seint å begynne å trene, og vi har sett at selv om poengskåren faller etter en sykdomsperiode, kan man uansett alder trene seg tilbake til tidligere funksjonsnivå, sier Bergheim.

Deltakerne må utfordres

Hver uke deltar omkring 100 eldre i styrke- og balansegruppene i bydelen. Det tilsvarer omkring 3000 konsultasjoner i gruppe per år. Til sammenlikning utfører fysioterapitjenesten årlig omkring 2800 hjemmebesøk. Gruppetrening er derfor en effektiv bruk av ressurser og gir i tillegg deltakerne mulighet til å trene over lengre tid.

– Trening er ferskvare. Musklene må brukes. Det er «use it or loose it», understreker Bergheim.

– Tradisjonelt har man drevet mye med sittegymnastikk for eldre, men det gir ikke bedre balanse eller styrke i beina. Hvis du vil hoppe to meter i høyde, kan du ikke la lista bli liggende på 1,50. Du må flytte den litt høyere for hver gang. Det samme gjelder for våre deltakere. De må hele tiden utfordres. Det skal være tungt. De skal bli slitne. Så er det vår oppgave som fysioterapeuter å legge til rette for at alle har utbytte av treninga.

Får fart på fibre

Treningen foregår rundt en gangbane. Deltakerne oppfordres selvsagt til å støtte seg minst mulig, men barrene er der som en trygghet. Fysioterapeutene bruker i tillegg balanseputer, vektvester, step-kasser og strikk for å utfordre styrke og balanse.

– Testingen har ført til endring i øvelsesutvalget. De første resultatene viste bedret balanse, men mindre effekt på ganghastighet. Dermed la vi inn mer gangtrening, forklarer Bergheim.

Men det betyr ikke en rolig rusletur gjennom gangbanen. På Nordseterhjemmet starter deltakerne på tå og fortsetter med baklengs og sidelengs gange. Deretter snurrer de rundt og marsjerer med høye kneløft, før de løper mellom barrene. Arild Carlsen legger til og med inn en liten spurt til slutt.

– Vi har blitt mer oppmerksomme på såkalt power-trening, det vil si bruk av eksplosive styrkeøvelser, sier Pedersen.

– For med alderen taper vi raske muskelfibre, de som fyrer når vi hopper, løper etter bussen eller holder på å falle. Hvis du ikke klarer å flytte beina raskt nok da, er løpet kjørt. Ved å trene disse muskelfibrene spesifikt, gjør vi de eldre bedre rustet til å hente seg inn og unngå fall.

Formidler hensikt

Mørket har senket seg over Nordstrand. Bergheim og Pedersen har ankommet Skovheim allsenter og eldreboliger for mandagens siste gruppetrening. Kirkens bymisjon driver senteret, men har denne høsten hentet inn fysioterapeutene fra bydelen med bakgrunn i de gode resultatene gruppetreningen har vist.

Utenfor faller snøen lett. Det er naturlig å la step-kassene forestille snøskavler, og deltakerne får i oppgave å forsere dem i ulike retninger.

– Det er viktig at brukerne forstår hensikten med treningen. Derfor er vi opptatt av å knytte øvelser til aktiviteter i dagliglivet og legger også inn undervisning om helse underveis, forklarer Pedersen.

– Som at sengen spiser muskler, skyter Vivi-Ann Berger inn. Fysioterapeuten bekrefter utsagnet. Nærmere 1,5 prosent kan den fortære i løpet av et døgn, og det tar hele to uker med trening for å gjenvinne den tapte muskelmassen. Bergheim legger til at stillesitting nå kalles «den nye røyken» fordi inaktivitet rett og slett er helseskadelig.

– Jeg har fått øynene opp for hvor viktig det er å trene etter at jeg begynte her, sier Turi Høilo som roser fysioterapeutenes evne til å se hver enkelt og gi kyndig veiledning.

Som Jan Rapstad på Nordseterhjemmet føler hun seg sterkere og stødigere etter at hun begynte å trene. Hun er tryggere på egen balanse og har ikke lenger behov for rullatoren hjemme i egen leilighet.

– Men denne treningen er ikke bare bra for musklene. Den piffer opp humøret og gjør noe med hele mennesket, smiler Høilo.