Årsmelding 2016

Forskning 

Forskningen ved Aldring og Helse bygger på følgende hovedprinsipper:

• Forskningen skal skape klinisk og forskningsmessige nettverk på tvers av regioner, på tvers av
  profesjoner og på tvers av tjenestenivå. 
• Forskningen skal bidra til bedre grunnlag for beslutningstagere nasjonalt på våre fagområder. 
• Forskningen skal ha klinisk relevans. 

Kunnskapen som genereres gjennom forskningen, skal kunne videreformidles raskt og på en
forståelig måte for de som bruker våre opplæringsressurser og våre nettsider.

Aldring og helse har som følge av sin omfattende virksomhet både innen forskning og kompetansespredning en unik mulighet til å implementere ny kunnskap direkte i kliniske fagmiljøer. Nettverksbygging og såkornaktivitet fra Aldring og helse har ført til at flere selvstendige forskningsmiljøer innen våre fagområder er blitt etablert. Fra at Aldring og helse hadde ansvar for alle faser av prosjektgjennomføring har vi nå gjerne en veilederfunksjon i samarbeid med andre forskningsmiljøer, mens hovedansvaret ligger hos det lokale miljøet. Vår ambisjon er å gjøre flere lokale miljøer i stand til å gjennomføre selvstendig forskning innen våre fagområder.

På flere områder har Aldring og helse gjennom sin forskning produsert grunnlagsinformasjon for beslutningstagere. Det gjelder blant annet forekomsttall for sykdommer hos eldre i flere deler av helse- og omsorgstjenesten, medikamentbruk, tjenestetilbud, kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten, utvikling av metoder for psykososiale tiltak i omsorgstjenesten, samt utvikling og evaluering av kompetansehevende tiltak.

To nye eksempel fra 2016 er en nasjonal forekomstundersøkelse av demens og en bred kartlegging av brukerbehov hos personer med demens. Begge prosjekter er en del av Demensplan 2020. Aldring og helse skal systematisk innhente informasjon fra personer med demens via intervjuer og spørreundersøkelse i tiden under utredning og ved overgang til heldøgnsomsorg. Innhenting av informasjon gjentas etter to år og materialet skal brukes som del av et evidens-basert kunnskapsgrunnlag for øvrige demensplanprosjekter, samt for utvikling av modell for brukerinvolvering i tjenestene. I forekomstundersøkelsen kartlegges demens i forbindelse med den store befolkningsundersøkelsen på helse i Nord-Trøndelag (HUNT-4), der kognisjon undersøkes. Andre grupper eldre vil også undersøkes for å sikre representativitet. Begge disse prosjektene vil gi kunnskap som er avgjørende for planlegging av helsetjenester.

Det er etablert forpliktende internasjonalt samarbeid om forskningsprosjekter på alle fagområdene i Aldring og helse. Forskningen i Aldring og helse finansieres i all hovedsak av eksterne midler. I 2016 hadde Aldring og helse 53 vitenskapelige publikasjoner.

Undervisning

ABC-modellen

Som et kompetansehevende tiltak i Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015 har Aldring og
helse hatt ansvar for utvikling og implementering av Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC,
et omfattende studiemateriale for bedriftsintern opplæring i helse- og omsorgssektoren. Satsingen er
videreført i Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020. Implementering og oppfølging skjer i
samarbeid med utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester, alderspsykiatriske og geriatriske
enheter i spesialisthelsetjenesten, interkommunale kompetansesamarbeid og ved fylkeskommunalt
ressurssenter for voksenopplæring i videregående skole, samt med fylkesmannsembetene.
Opplæringen er gjennomført med tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper i den enkelte
kommune, og halvårlige fagdager regionalt, ofte ved samarbeid mellom flere kommuner. Ved
utgangen av 2016 hadde 413 kommuner hatt ABC-opplæring, hvorav 197 med pågående opplæring i
2016 og 5098 aktive deltakere i satsingen. Totalt er det fra 2007 til utgangen av 2016 registrert 24
794 deltakere. I løpet av året 2016 er det gjennomført 247 seminardager og veiledningsmøter med
nærmere 9 300 registrerte deltakere. Det er i ABC Psykiske sykdommer i eldre år startet opp flere
grupper. Det er stor etterspørsel etter denne permen og Aldring og helse bistår med undervisning i
fagseminarer og med å formidle lokale fagpersoner som kan undervise. Det er enda ikke startet opp
grupper i ABC Funksjonshemning og aldring, men vi er i dialog med kommuner som ønsker å starte. 

Aldring og helse viderefører på oppdrag fra Helsedirektoratet arbeidet med å ferdigstille opplæringsmaterialet og implementere Mitt Livs ABC. Denne opplæringen er rettet mot ansatte som jobber i tjenestene til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming, og er laget etter modell av Demensomsorgens ABC. Mitt livs ABC ble utgitt høsten 2016 med de fire første heftene. De resterende 6 heftene i perm 1 utgis fortløpende. Mitt livs ABC ble også gitt ut digitalt sammen med Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming på mittlivsabc.no. Målet med «Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming» er å sikre at alle som arbeider i tjenester til personer med utviklingshemming har et minimum av relevant kunnskap. Heftet er tiltenkt vikarer, støttekontakter, personer med lite norskkunnskaper og ansatte uten relevant utdanning. I tillegg til papirutgaver av opplæringsmateriellet i Mitt livs ABC er det digitale utgaver som legges ut på nettsiden www.mittlivsabc.no. På nettsiden finnes digitale tilleggsressurser som lydfiler med all tekst innlest, filmer til refleksjon og fagstoff til fordypning. I Vest-Agder startet 280 deltagere fra 14 kommuner i oktober opp med Mitt livs ABC, perm 1. 

I samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har vi utviklet ABC Musikkbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorg. Dette er en del av et større samarbeidsprosjekt ledet av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, på oppdrag fra Helsedirektoratet. ABC Musikkbasert miljøbehandling med 6 hefter ble utgitt i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Nord universitet og Bergen Røde Kors sykehjem. Vi er i gang med implementering, og de første gruppene startet høsten 2016. 

I 2016 ble det utgitt to ABC temahefter som selges separat eller kan inngå i en ABC-perm. Disse er Livsmot og fellesskap blant eldre personer med innvandrerbakgrunn og Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens. 

I 2016 ble det utviklet og implementert et elektronisk registreringssystem for ABC-deltakerne hvor de selv kan registrer seg som deltagere, følge opp deltakelsen og til slutt motta ABC-bevis ved gjennomført opplæring. 

På oppdrag fra Kompetanseløftet 2015 og nå 2020 har Aldring og helse utviklet og driver et studietilbud for ufaglærte der målet er fagbrev som helsefagarbeidere. Prosjektet legger til rette for at personell uten relevant fagutdanning skal få alternative veier til å oppnå autorisasjon som helsefagarbeider gjennom en opplæringsmodell som bygger på ABC-konseptet. Tilbudet er samlingsbasert og nettbasert med egen læringsportal, og følges av veiledning i praksis. I løpet av 2016 er det gjennomført 18 fellessamlinger av 4/5 dager med 464 deltakere til sammen. Ved årsskiftet var 645 deltakere registrert i opplæringen, 285 deltakere har bestått tverrfaglig eksamen Vg3 i helsearbeiderfaget og av dem er det 151 som har bestått fagprøven og er helsefagarbeidere. Undervisningen er gjennomført i alle helseregioner. Vi har en lokal samarbeidspartner i 50% stilling som underviser og veileder i Finnmark. 

Demensplan 2020

2016 var et år mellom Demensplan 2015 og 2020 og Aldring og helse fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å opprettholde aktivitet på satsingsområdene fra 2015 planen frem til nye tiltak ble iverksatt fra Demensplan 2020. Aldring og helse har i 2016 holdt kurs og gitt veiledning om utredning av demens og kognitiv svikt i kommuner, og om etablering og drift av hukommelsesteam. Det er avholdt en nasjonal hukommelsesteamkonferanse. 600 reviderte utredningskofferter til hukommelsesteam inkludert nye verktøy og ny håndbok om utredning av yngre personer med kognitiv svikt og demens, ble sendt ut i hele Norge. Det er gitt skreddersydd undervisning i regi av fylkesmannsembeter til kommuner om dagaktivitetstilbud for personer med demens. Boken Nasjonal håndbok Inn på tunet ble lansert i samarbeid med Matmerk som verktøy for planlegging, etablering og drift av et dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens. Et nytt hefte for tilskuddsordning for dagaktiviteter ble utgitt. For personer med demens og deres pårørende er det gjennomført 123 samtalegrupper og 150 pårørendeskoler i kommunene. Det er holdt 2 helgesamlinger for ungdom (Tid til å være ung) og 8 for yngre personer med demens og deres partnere (Møteplass for mestring) i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er gjennomført sommerleir for barn med en mor eller far med demens. Animasjonsfilmen for barn som er pårørende til en forelder med demens vant diplom i kategorien samfunn på Gullblyanten og i oktober gull i kategorien Best «Animation and Graphics» samt sølv i kategorien «Best medical» under prestisjetunge Cannes Corporate Media & TV Awards. Filmen ble vist på reklamefri dag på TV2 1. juledag. To informasjonsfilmer for ungdom fra 13 til 18 er lansert. Det er etablert nettsider både for barn og ungdom med en forelder med demens. For pårørende med etnisk ikke-norsk bakgrunn inkluderte et åpent informasjonsmøte om demens og pårørendeskoler i Oslo over 100 deltakere, der mange startet i påfølgende Pårørendeskoler. “Jeg trodde jeg var den eneste som hadde det sånn…” er tittel på et nytt hefte for ungdom som har en yngre forelder med demens. Personsentrert tilnærming og miljøbehandling til personer med demens er formidlet gjennom kurs og konferanser for kommunene. Demensplan 2020 har 6 strategier for videre satsning, og Aldring og helse har fått nye oppdrag i tråd med disse, fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet leder et prosjekt hvor Aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen også bidrar inn, der 15 modellkommuner prøver ut måter å organisere og kombinere tiltak som skal sikre personer med demens og pårørende god og systematisk oppfølging etter at diagnose er gitt, etter prinsippet «Rett tiltak til rett tid». Aldring og helse skal evaluere prosjektet og utvikle materiell til kommunene på bakgrunn av dette. Aldring og helse har også ansvar for faglig veiledning og rådgivning til kommunene. 

Fagskolen Aldring og helse har eget nasjonalt fagskoletilbud med to studieretninger: Demensomsorg og alderspsykiatri (DA) og Utviklingshemming og aldring (UA). Fagskolen startet med DA-tilbudet i 2008, UA-tilbudet startet i 2013. Begge fagskoletilbudene er NOKUT-godkjent og gjennomføres som en helårsenhet fordelt på to år. Opplæringen består av samlinger og nettbasert undervisning med vekt på individuell oppfølging. Det er en ukesamling per halvår, og den er lagt til Tønsberg. Det har også vært samlinger i Lakselv for to studentgrupper fra Finnmark, til sammen 28 studenter. Dette er et samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Finnmark, som startet i 2015 og avsluttes i 2017. Totalt antall studenter per 31.10.16 er 134. Gjennomføringsprosenten er som ved forrige år, 85 %. Kandidatene får graden Vocational Diploma og 60 fagskolepoeng. Søkningen til fagskoletilbudene var økende i 2016 og 58 nye studenter startet høsten 2016. Pr 31.12.16 var det 134 studenter i fagskolen. 

Aldring og helse har i 2016 arrangert nasjonale dagskurs og konferanser i de større byene. I distriktene profilerer Aldring og helse andre prosjektkurs og de ulike ABC-modellene med fagseminar. Alle kurs ble søkt godkjente som meritterende til ulike spesialiteter og videre-og etterutdanninger i de aktuelle fagforbundene for målgruppene. Aldring og helse har et samarbeid med VID vitenskapelige høyskole som innebærer at en del av kursene som tilbys om demens fra Aldring og helse kan bygges på til et mastergradsemne «Eldre og demens», som gir 10 studiepoeng. Emnet kan inngå som et valgemne dersom studenten tar mastergrad ved instituttet. Aldring og helse arrangerte totalt 33 kurs/konferanser i 2016. 

Aldring og helse og Norsk geriatrisk forening samarbeider om fjernundervisning i geriatri. Undervisningen holdes som telefonmøte og presentasjoner knyttet til foredragene blir lagt ut på nettsiden www.norskgeriatri.no – i forkant av hvert møte. I 2016 var det 18 møter. Aldring og helse bidrar med undervisning på oppdragskurs og underviser på forespørsel ved høgskoler og universiteter innenfor våre fagområder. Aldring og helse arrangerte sammen med Dansk Videnscenter for demens og Svensk Demenscentrum den tredje skandinaviske lederkonferansen for ledere i demensomsorg i Oslo i oktober med 282 deltakere. I tillegg arrangerte vi det årlige Geriatriseminar Vestfold i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Sykehuset i Vestfold, Fylkesmannen og faglige nettverk i fylket. Aldring og helse utgjør sammen med Norsk selskap for aldersforskning, Norsk geriatrisk forening, NOVA og Folkehelseinstituttet organisasjonskomiteen for 24. nordiske kongress i gerontologi som skal være i Oslo i 2018.

Aldring og helse arbeider systematisk med å utvikle digitale ressurser og e-læring, både som en del av vår ABC-modell og skolevirksomhet og som enkeltstående moduler med relevante tema tilgjengelig på våre nettsider. Vi relanserte i 2016 opplæringsprogrammet for alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste, Psyk-IT. Psyk-IT har nå videoforelesninger. Hvert foredrag i “nye” Psyk-IT varer 20 minutter, og det er nytt tema hver gang. Forelesningene kan man se på nett eller laste ned som podcast. Deltakelse er gratis, men man må registrere seg for å få tilgang til foredraget mens det er mulighet til å stille foreleseren spørsmål. Etter at muligheten til å ende spørsmål til foreleser er over, legges foredragene ut fritt tilgjengelig. Psyk-IT har nå 333 abonnenter. Det er lagt ut 5 filmer, og hver film er sett mellom 300 – 400 ganger. Den digitale undervisningssatsingen i Aldring og helse har til hensikt å gjøre kompetansen ytterligere tilgjengelig i hele Norge og for alle målgrupper. Digitale ressurser muliggjør «learning on demand» og er en ressurs i «blended learning».

Formidling

Innenfor alle våre fagområder drives omfattende veiledning og rådgivning mot helsetjenesten og
tverrsektorielt tjenesteapparat. Våre tjenester er tilgjengelige for spesialisthelsetjeneste,
kommunehelsetjeneste, planleggere av helsetjenester, frivillige og brukere (pasienter og pårørende).
Vi formidler ny kunnskap gjennom vår nettside, Facebook og Twitter. Våre medarbeidere tar imot
henvendelser på telefon og epost. De reiser ut og gir råd og veiledning til kommuner og andre
aktuelle, for eksempel i forbindelse med oppstart av nye tilbud til pasienter innenfor våre
fagområder, og de deltar på lokale møter og arrangementer, både på fylkes- og kommunenivå.
Aldring og helses bibliotek og litteraturtjeneste brukes hyppig av forskere, studenter og fagfolk fra
hele landet. Det gis omfattende service til litteratursøk og utlån fra bibliotekets boksamling. I 2016
mottok biblioteket om lag 350 informasjonshenvendelser, hadde ca. 1200 utlån og hentet inn ca. 700
tidsskriftartikler. Det ble gjennomført omlag 700 litteratursøk for egne ansatte og for eksterne
brukere.

Forlaget Aldring og helse utga i 2016 i alt 25 publikasjoner, læremidler, temabøker og rapporter, på
til sammen over 1683 sider. En del tidligere publikasjoner kom i nye opplag med mindre endringer. I
alt formidlet forlaget 24751 publikasjoner hvorav 6742 var studiepermer i ABC-serien. I tillegg ble det
solgt 1228 undervisningsfilmer (DVD) og 149 lydbøker (ABC).

Fagtidsskriftet D&A utkom i 2016 fire ganger. Tidsskriftet hadde ved årsskiftet 2016/2017 1540
abonnenter. 53 abonnenter får levert mer enn ett blad på samme adresse. Noen får så mange som ti
blader, som de fordeler til abonnenter internt, til ulike kommunale instanser eller avdelinger på
større institusjoner. I anledning Tidsskriftets 20. årgang i 2016, fikk det nytt design, noe som ble godt
mottatt av lesere og abonnenter.

Aldring og helses nettsider (www.aldringoghelse.no) hadde 713 590 sidevisninger i 2016 (23 prosents
økning). Det var 151 575 unike brukere som besøkte sidene (42 prosents økning). Aldring og helses
Facebookside hadde 10 664 likerklikk ved utgangen av 2016. Aldring og helses twitterkonto hadde
ved årsskiftet 860 følgere.

Aldring og helse lanserte i 2016 to apper. «Kunnskap om demens» er en app for ansatte, pårørende
eller andre som vil lære mer om demens og hvordan man best møter personer med demens. Den er
installert på 4785 enheter. «Aldring og helse konferanse» er en app til bruk for deltakere på våre
kongresser og konferanser. Den er installert på 520 enheter. Ansatte i Aldring og helse har holdt
diverse muntlige presentasjoner, foredrag og presentert postere på nasjonale og internasjonale
konferanser og kongresser. 

Kvalitetsverktøy

Kvalitetsregistre: En prioritert satsing er drift av to landsdekkende registre, Norsk register for
personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) (tidligere
Nasjonalt kvalitetsregister demens) og Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatri (KVALAP).
NorKog inkluderer omkring 6000 pasienter fra 29 poliklinikker som utreder demens. KVALAP har reoppstart
med ny konsesjon fra Datatilsynet i 2017. Allerede ved re-oppstart deltar 13
alderspsykiatriske avdelinger. Alle helseregionene er representert i begge registrene. Aldring og helse
lager årlige rapporter der hvert senter som deltar i registrene kan sammenligne sitt pasientutvalg og
sine metoder med andre senter og med gjeldende retningslinjer. Standardiserte kvalitetsindikatorer
er inkludert i begge registrene. Det er dermed mulig å følge utvikling av kvaliteten i tjenesten over
tid. NorKog er godkjent som nasjonalt kvalitetsregister og rapporterer årlig til nasjonalt servicemiljø
for nasjonale registre. I tilknytning til demensregisteret drives en biobank og en systematisk
registrering av billeddiagnostikk.

Nasjonale retningslinjer/faglige råd: Aldring og helse er involvert i Helsedirektoratets arbeid med
nasjonal retningslinje for demens. Høring for første del er avsluttet. Vi har hatt fagleder for arbeidet.
I tillegg er flere medarbeidere med i den sentrale arbeidsgruppen og deltar på andre måter. Flere
ansatte har bidratt til vurdering av forskningsgrunnlaget på de oppsatte PICO-spørsmål gjennom
grade-systemet. Aldring og helse forbereder også implementering av retningslinjene i samarbeid med
direktoratet. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Aldring og helse levert utkast til nasjonale faglige
råd i alderspsykiatri som omhandler både spesialist- og kommunehelsetjeneste. 

Oppgaver og resultater

Bygge opp og formidle kompetanse: Aldring og helse har utarbeidet en kompetansespredningsplan
som ligger tilgjengelig på våre nettsider. Aldring og helse driver på oppdrag fra Helsedirektoratet
flere av prosjektene i Demensplan 2020. I tillegg har vi ansvar for å videreføre kompetansen på
områder som ikke lenger er egne satsinger i den nye Demensplanen. Innenfor alle våre fagfelt driver
vi oppbygging av kompetanse og formidling, slik det vil framgå andre steder i denne rapporten.

Overvåke og formidle behandlingsresultater: I tillegg til å drifte to kvalitetsregistre og en biobank,
gjennomfører Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet hvert fjerde år en nasjonal
kartlegging av tilbudet til personer med demens i alle norske kommuner. Flere av våre
forskningsprosjekter bidrar også til å formidle behandlingsresultater.

Delta i forskning og etablering av forskernettverk: Som det framgår av rapporten har Aldring og helse
en betydelig forskningsvirksomhet. Nettverksbygging og såkornaktivitet fra Aldring og helse har ført
til at flere selvstendige forskningsmiljøer innen våre fagområder er blitt etablert utenfor Aldring og
helse. Fra at Aldring og helse hadde ansvar for alle faser av prosjektgjennomføring har vi nå gjerne en
veilederfunksjon i samarbeid med andre forskningsmiljøer, mens hovedansvaret ligger hos det lokale
miljøet. Vår ambisjon er å gjøre flere lokale miljøer i stand til å gjennomføre selvstendig forskning
innen våre fagområder. Det er etablert forpliktende internasjonalt samarbeid om
forskningsprosjekter på alle våre fagområder. Vi var ved utgangen av 2016 involvert i 34
forskningsprosjekter. Medarbeidere har vært hoved- eller medforfattere på i alt 53 vitenskapelige
artikler. Vi hadde i 2016 16 PhD-stipendiater og 6 postdoktor-stipendiater. Det var fem professorer
ansatt og/eller tilknyttet Aldring og helse, hvorav to er prof. emeritus.

Bidra i relevant undervisning: Aldring og helse har i 2016 hatt en betydelig undervisningsvirksomhet,
både i egne satsinger og på forespørsel fra andre. Dette er beskrevet andre steder i rapporten.

Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og
brukere: Aldring og helse har tiltak og satsninger for alle målgrupper. For å styrke brukerstemmen i
vårt arbeid, ansetter vi en erfaringsrepresentant og etablerer et brukerråd. Vi samarbeider med
brukerorganisasjoner.

Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester: Vi jobber systematisk
med å sikre likeverdig tilgang til våre tjenester. Vi har opparbeidet et omfattende nettverk både i
spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Fylkesmannsembetene er samarbeidspartnere
for å spre informasjon om prosjekter. Gjennom samarbeid med høgskoler og universiteter blir våre
tjenester gjort kjent for studenter og ansatte der. Informasjon om våre tilbud sendes til landets
kommuner elektronisk. Gjennom våre nettsider og sosiale medier (spesielt Facebook) har vi en
betydelig spredning av våre tiltak og kompetanse på våre områder. I 2016 ansatte vi en filmjournalist
og benytter nå film systematisk i vårt informasjons- og kompetansespredningsarbeid. Statistikk fra
Facebook og nettsider viser at film som virkemiddel når bredt ut. Mange ansatte i tjenestene får også
kjennskap til våre tjenester gjennom fagtidsskriftet Demens & Alderspsykiatri og gjennom
publikasjoner fra vårt forlag.

Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis: Vi planlegger
sammen med Helsedirektoratet implementering av nasjonal retningslinje om demens. Vi har ikke
mottatt noen tilbakemelding fra Helsedirektoratet på vårt utkast til Faglige råd i alderspsykiatri. På
oppdrag fra Helsedirektoratet og HOD bidrar vi gjennom egen forskning og vurdering av eksisterende
forskning til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale retningslinjer og planer innenfor våre fagområder.
Dette kunnskapsgrunnlaget sprer vi også gjennom våre kompetansehevingstiltak.

Etablere faglige referansegrupper: Den faglige referansegruppen for Aldring og helse er uforandret
det siste året. Vi er svært godt fornøyd med sammensetningen slik den er nå. Referansegruppen
bidrar aktivt i prosesser vi involverer dem i, og er verdifulle diskusjonspartnere for Aldring og helse.

Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer: Vi rapporterer
årlig i elektronisk mal.

Våre nettsider skal være tilgjengelige for alle våre målgrupper, også pasienter og pårørende. Dette
gjelder også siden “Om oss”.

Vi bestreber oss på et språk og en form som når fram til alle. Aldring og helse har utarbeidet en plan
for kompetansespredning som ligger på våre nettsider. Planen omfatter alle våre fagområder. Aldring
og helse sprer kompetanse gjennom formidling og deltakelse i forskning, samarbeid med andre
miljøer, forlagsvirksomhet, eget tidsskrift, populærvitenskapelig litteratur, nettsider, apper,
nyhetsbrev, artikler til forskning.no, intervjuer i media, systematisk bruk av Facebook, Instagram og
Twitter, læringsnettverk, kurs/konferanser, bibliotektjeneste, ABC-modellen inkludert Med ABC til
helsefagarbeider og fagskoleutdanning med 2 studieretninger.

Aldring og helse kartlegger behov for kompetansespredning og velger virkemidler på følgende måter:
Vi har tett dialog med kommuner, regionale kompetansemiljøer, spesialisthelsetjeneste, fylkesmenn,
Helsedirektoratet og brukere om behov for kompetanse og virkemidler.

Vi evaluerer systematisk eksisterende tilbud gjennom Questback og skriftlige og muntlige
evalueringer.

Vi gjennomfører evalueringer av satsinger innenfor demens og nasjonale kartlegginger av tilbudet til
personer med demens i norske kommuner hvert fjerde år på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dette gir
verdifull informasjon om hvilken kompetanse det er behov for.

Vi driver forskning som undersøker brukernes behov og legger vekt på at vår forskning skal gi
informasjon om behov for kompetanse og kompetansespredning.

Vi har gjennomført en kartlegging av hvordan fem ulike helse – og sosialfaglige bachelorutdanninger
ved 54 studiesteder synliggjør eldre mennesker som pasient- og brukergruppe i sitt studietilbud.
Denne kartleggingen er en del av vår analyse av behov for kompetansespredning og valg av
virkemidler.

Vi har utstrakt samarbeid med andre kompetansemiljøer om gjennomføring av kompetansetiltak. Vi
arbeider systematisk etter prinsippet om å trene treneren. Vi utvikler læremateriell og bøker, digitalt
og på papir, for å understøtte ulike kompetansespredningstiltak sentralt og lokalt. Dette innebærer
blant annet utgivelse av bøker på vårt forlag, utgivelse av tidsskrift, nettbaserte ressurser til ulike
satsinger, nettbaserte diskusjonsforum og læringsnettverk, filmer og PowerPoint tilpasset ulike
satsinger. Vi utvikler e-læring innenfor flere områder.

Vi bruker sosiale medier bevisst, og vi har som mål at våre nettsider og vår Facebookside skal være
det foretrukne sted for å finne informasjon om aldring og helse for alle målgrupper. Der legger vi ut
egne saker. Vi kvalitetssikrer og legger ut nyheter fra andre kilder, og vi legger ut informasjon om
arrangementer. Vi livestreamer fra våre arrangementer. Vi monitorer bruken av vår Facebookside og
våre nettsider. I 2017 lanserer vi nye og mer brukervennlige nettsider.

Vi tilbyr kurs på oppdrag fra og ofte i samarbeid med fylkesmenn, kommuner, spesialisthelsetjeneste,
høgskoler, universiteter og andre.

Ved større konferanser som Demensdagene, og konferanser og kongresser vi arrangerer i samarbeid
med norske, skandinaviske eller nordiske kliniske miljøer, institusjoner og organisasjoner, danner
evaluering fra deltakerne ved hjelp av Questback grunnlag for justering av innhold og form til neste
arrangement.

En av satsingene i Demensplan 2020, som vi har ansvar for er et prosjekt om kartlegging av behov
hos personer med demens sett fra deres eget, pårørendes og helsepersonells perspektiv. Dette vil gi
kunnskap om behov for kompetansespredning.

Vi bidrar i utvikling av masteremner i samarbeid med ulike høgskoler.

Vi driver fagskole og på oppdrag fra Helsedirektoratet, helsefagarbeiderutdanning. Utdanningene
evalueres jevnlig. Vår ABC-opplæring er utbredt, og kun 3-4 prosent av kommunene har ennå ikke
startet med denne modellen. Det er etablert utstrakt samarbeid med regionale og lokale fagmiljøer
om undervisningstjenester i oppdraget. Det er laget eget kvalitetssystem med faglige kriterier og
rutiner for systematisk gjennomføring tilknyttet ABC-opplæringen. Dette innebærer systematisk
innhenting av evalueringer fra deltakere og samarbeidspartnere, hvor resultatene skal
videreformidles til Helsedirektoratet i rapporteringer i oppdraget. På oppdrag fra Helsedirektoratet
og i samarbeid med andre kompetansemiljøer utvikles ABC-modellen stadig til nye områder og tema,
og eksisterende materiell revideres.

I forbindelse Stortingsmelding nr. 50 (1993-94) foreslo Sosialkomiteen at det skulle opprettes et
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Stortinget vedtok forslaget, og Regjeringen ble bedt
om å ta et initiativ. Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i 1996 en arbeidsgruppe for å utrede
spørsmålet om et Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. I august 1997 startet
Kompetansesenteret som et samarbeid mellom Vestfold sentralsykehus, Granli senter, og Ullevål
sykehus, Geriatrisk avdeling. Det skjedde på bakgrunn av arbeidet som tidligere hadde gjort i
utviklingsprogrammet om aldersdemens (1990 – 1996) og utviklingsprogrammet om alderspsykiatri
(1992 – 1995). Senteret skulle ha fire hovedoppgaver: Initiere og gjennomføre forsknings- og
utviklingsarbeid, tilby rådgivning og veiledning til kommune- og spesialisthelsetjenesten, utvikle
læremateriell og tilby undervisning. Senere har virksomheten blitt utvidet med områdene
funksjonshemning og aldring (2002), utviklingshemming og aldring (2008) og til igjen å omfatte
alderspsykiatri (2012). Senteret ble organisering innenfor modellen for nasjonale
kompetansetjenester da dette ble opprettet. Det har hele tiden vært et mål å bedre behandlings- og
omsorgstilbud til pasienter og pårørende innenfor våre fagområder.

Aldring og helse er opptatt av å arbeide på tvers av våre fagområder, med en tverrfaglig tilnærming
som også krysser linjene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Vi søker en helhetlig
forståelse av aldring og helse, hvor kompleksiteten og overlappingen mellom ulike fagområder
ivaretas, og hvor det i tråd med sentrale prioriteringer blir mer fokus på forebygging og folkehelse. Vi
mener denne helhetlige tilnærmingen vil bli enda tydeligere hvis vi også kan være nasjonal
kompetansetjeneste i geriatri. Vi har derfor søkt om dette.

Andelen eldre i befolkning vil øke i mange år framover, så behov for kunnskap og kompetanse om
aldring og helse vil være stort i uoverskuelig framtid, slik vi ser det. Det er langt igjen til helhetlige og
likeverdige tjenester til eldre med ulike helseutfordringer. Vi mener det er riktig med en nasjonal
overbygging og koordinering av aktivitet rettet mot aldring og helse. Det er mange ulike
tjenestetilbydere og aktører både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten innenfor
alle våre fagområder. Vi arbeider hele tiden for å utvikle oss i takt med tiden, både når det gjelder
faglig forståelse og tenkning rundt hvordan vi best løser våre oppgaver. De demografiske endringene
i befolkningen framover vil også kreve utvikling av nye modeller for helse og omsorg blant de eldre.
Vi mener Aldring og helse bør være den nasjonale koordinerende overbyggingen for dette. Hvorvidt
et slik overordnet koordinerende organ bør være organisert som en nasjonal kompetansetjeneste
eller bør ha en annen forankring er vi usikre på.