Ifølge studien har rundt én av fire personer i alderen 85–89 år Alzheimers demens, som er betydelig høyere enn tidligere estimater. En nylig litteraturgjennomgang anslo forekomsten til 7,1 prosent.
Studien gir ny kunnskap om hvor utbredt Alzheimers-relaterte forandringer i hjernen er hos eldre i Norge. Alzheimer-relaterte forandringer i hjernen er biologiske sykdomsforandringer som kan være til stede lenge før man får symptomer på demens. Alzheimers demens inntreffer når disse forandringene fører til tydelige symptomer og nedsatt funksjon i hverdagen.
Studien viser at Alzheimer-relaterte forandringer øker betydelig med alderen og med graden av kognitiv svikt. Hos personer mellom 58 og 69 år forekommer slike forandringer hos under åtte prosent, mens det øker til hele 65 prosent blant personer over 90 år.
Studien er unik ved at den bruker analyser av blodprøver for å oppdage Alzheimer-relaterte forandringer i hjernen. Blodprøvene gir dermed et mål på de Alzheimer-relaterte sykdomsforandringene i hjernen.
Hva tester blodprøven konkret for?
- Hos personer med Alzheimers sykdom klumper proteinet beta-amyloid seg sammen, og danner såkalt plakk i hjernen.
- Biomarkøren måler konsentrasjonen av p-tau217 i blodet, som har en sterk sammenheng med mengden av beta-amyloid i hjernen.
- Dermed kan høye nok verdier av p-tau217 i blodet bidra til å påvise Alzheimer-relaterte forandringer i hjernen.
– I vår studie brukte vi en enkel blodprøve for å påvise endringer som bidrar til kognitiv svikt hos personer med demens, forteller Dag Aarsland til den britiske avisa The Guardian.
Forskerne med Aarsland i spissen så på den blodbaserte Alzheimermarkøren p-tau217 i blod fra nær 11 500 deltakere i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
– Studien viser at blodprøver kan gi bedre anslag enn tidligere for hvor utbredt nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers er i befolkningen, sier medforfatter Geir Selbæk.
– Blodprøver gjør det mulig å oppdage sykdomsforandringer tidligere hos flere. Nye legemidler kan bremse kognitiv nedgang hos noen. Vi har nå fått robuste og presise tall for befolkningen. Studien kan bidra til bedre planlegging av behandling og helsetjenester, sier Selbæk.
Les mer: Nye blodprøver for diagnostisering av Alzheimers sykdom
Referanse
Aarsland, D., Sunde, A.L., Tovar-Rios, D.A. et al. Prevalence of Alzheimer’s disease pathology in the community. Nature (2025). https://doi.org/10.1038/s41586-025-09841-y
