Personer med Downs syndrom har ifølge forskning vanligvis 7 til 15 tilleggssykdommer. Demens kan være en av disse. Personer med Downs syndrom får oftest demens når de er mellom 55 og 60 år.
At personer med Downs syndrom er mer utsatt for andre sykdommer og å utvikle demens, gjør belastningen tyngre både for personen selv og nærmiljøet.
– Hos mange klarer vi ikke å diagnostisere nye sykdommer som dukker opp, forteller Frode Kibsgaard Larsen. Han er spesialrådgiver og stipendiat i Aldring og helse.
– Dette kan få alvorlige konsekvenser for de som er berørt, sier han.
Overlappende og lignende symptomer
Folk med utviklingshemming kan ha mange av de samme symptomene som personer med demens. Det gjør det utfordrende når helsepersonell skal stille diagnose. De skal se etter kognitive endringer på områder der det allerede er en kognitiv svikt.
– I min erfaring er det sjeldent at pleie- og helsepersonell, som jobber med denne gruppen, oppgir hukommelsesvansker som et tidlig tegn på demens. Det er slik det gjerne er ellers i befolkningen, forteller Larsen.
Ofte er det pasientenes emosjonelle vansker og depressive symptomer som viser seg først.
Viktig for å sikre forsvarlig behandling
Ifølge Larsen har personer med utviklingshemming i utgangspunktet de samme symptomene som befolkningen generelt, men det kan vise seg på andre måter og være vanskelig å tolke.
– For at vi skal kunne gi pasienten en god, faglig forsvarlig behandling og oppfølging, er det viktig å oppdage tegnene på demens tidligst mulig, legger han til.
