Vil påvirke regjeringens nye demensplan – Aldring og helse

Vil påvirke regjeringens nye demensplan

Den nye generalsekretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen vil gjøre det lett for folk å ta gode helsevalg for fremtiden, og vil samtidig bidra til å finne løsningen på selve demensgåten.

At det som er bra for hjertet også er bra for hjernen, det har Mina Gerhardsen fått med seg fra første dag på jobben. Det er kanskje ikke så kjent, men det var moren hennes, daværende sosialminister Tove Strand, som fikk innført den første røykeloven i 1988.

Les om demensdagene og meld deg på her

Har selv opplevd demens blant sine nærmeste

Mina Gerhardsen2.jpg
Forventer mye: Mina Gerhardsen.
Foto: Martin Lundsvoll.

– Mitt og Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å arbeide for at vi skal få flere gode leveår – med så god helse og livskvalitet som mulig, sier hun, som selv har opplevd demens i familien.

– Det har vel de fleste av oss etterhvert. Jeg er opptatt av at helse- og omsorgsstrukturene rundt oss må legges til rette for flere gode leveår for personer med demens.

Det vil hun skal gjenspeile seg i den tredje demensplanen, som regjeringen nå arbeider med.

– Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende, og vi vil være en viktig stemme inn i dette arbeidet.

Vi har hatt den første demensplanen som var god på system, og så har vi hatt nummer to som var god på medvirkning. Nå ønsker vi oss en som er god på begge deler.

Mina Gerhardsen

Alder: 44 år (blir 44 den 14. september)

Familie: Gift med Eirik Øwre Thorshaug. To døtre, 8 og 11 år gamle

Bor: På Sandaker i Oslo

Jobb: Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkhelsen. Kom fra jobben som kommunikasjonsdirektør i NORAD. Har tidligere jobbet som generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, og som rådgiver for generalsekretæren i Røde kors. Har vært statssekretær både i kulturdepartementet og ved statsministerens kontor. Har i flere omganger jobbet som journalist.

Styreverv: Har hatt flere sentrale styreverv, blant annet i Norges fotballforbund og Frivillighet Norge.

Utdannelse: Hovedfag i samfunnsgeografi og pedagogikk fra Universitetet i Oslo.

Forventer mye av ny demensplan

Hun har store forventninger til en ny demensplan. – Vi har hatt den første demensplanen som var god på system, og så har vi hatt nummer to som var god på medvirkning. Nå ønsker vi oss en som er god på begge deler.

For den nye demensplanen, så har Nasjonalforeningen for folkehelsen tre hovedområder de vil forsøke å påvirke, og som hun vil fronte overfor regjeringen:

Oppfølging etter diagnose

– Folk beskriver tiden etter at de har fått en demensdiagnose som et sort hull. De googler seg fram til svar på ting de måtte lure på. Noen er fortsatt i jobb, og får problemer med å beholde den. Kanskje kunne de fått andre oppgaver? Det kan dreie seg om mange år i uvitenhet, men når de først har fått diagnosen, så kan det ta lang tid før de trenger helsehjelp. Vi er opptatt av at de ikke skal stå alene i dette. De må få én kontaktperson i kommunen å forholde seg til når de har fått diagnosen. Hva er viktig for deg? Det er det sentrale spørsmålet som må stilles.

Tilpasset tilrettelegging

– Folk er så forskjellige, og derfor må tilbudene tilpasses hver enkelt. Noen liker håndarbeid og kaffeprat, andre vil gjøre noe helt annet. Jeg snakket nettopp med ei som er veldig glad i å løpe. Hun er nå blitt flyttet fra en aktiv løpegruppe til en gruppe som gikk tur med rullator. Vi må møte folk med demens på deres ønsker og interesser. Tilbudene må tilpasses dette at vi er ulike. Kommunene må jobbe på lag med frivilligheten for å få til et variert og tilpasset tilbud.

Mer forskning – bare det kan stoppe demens

– Det er viktig med forebygging, men bare forskning kan gi oss løsningen på demensgåten. Vi vet ikke hvorfor folk blir syke, og vi har ingen behandling. Vi samler derfor inn penger til mer forskning. Med den nye Demensplanen må det komme en helt annen nasjonal satsing på demensforskning enn det vi ser i dag. Vi må ta forskningen til et helt nytt nivå.

GPS-sporing engasjerer

Ett annet av de viktige temaene som var listet opp på kontorveggen hennes foran lokalvalget var GPS-sporing av personer med demens.

– Alle partier er for økt bruk av GPS ved demens, men likevel viser offisielle tall at bare litt over én prosent av de med demensdiagnose har et slikt tilbud. Dette er alt for dårlig, når man vet hva det betyr for personen med demens og deres pårørende, sier hun.

Tall fra den amerikanske Alzheimerforeningen viser at seks av ti personer med demens vil gå seg bort en eller annen gang.

– Tryggheten er stor ved å vite at man kan bli funnet igjen fort hvis man skulle gå seg bort, både for de som bor hjemme og for de som bor på institusjon. Da ville også folk slippe å bli låst inne på en institusjon, fortsetter hun.

Ressursbruken knyttet til at personer med demens blir borte er stor. Politiet, familien og frivillige bruker mye ressurser på å lete etter forsvunne.

– Det er med andre ord mange mulige gevinster i dette, både på individ- og samfunnsnivå.

Mina Gerhardsen om GPS-sporing av personer med demens

Ser frem til å få tall for demensforekomsten i Norge

Gerhardsen er naturlig nok også opptatt av at det om ikke altfor lenge vil komme ferske tall for forekomsten av demens i Norge fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4).

– Det er jo faktisk første gang vi vil få et korrekt tall på omfanget av demens i Norge. Bedre kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne legge en god strategi for fremtiden, sier Gerhardsen.