Foto: Martin Lundsvoll.
– På sykehjemmet står du hele tiden i utfordringene med delirium. Det gjorde også jeg den gangen som 18-årig pleieassistent, men uten å forstå hva det var, sier hun.
– Jeg så, som så mange andre, de synlige og mer voldsomme utslagene av delirium; sterk uro, forvirring og agitasjon, men jeg overså nok også mange tilfeller av stille delirium, som trolig er den vanligste formen. Det man kaller en «sovedag» hos en beboer på sykehjem kan faktisk være et slikt såkalt hypoaktivt, stille delirium.
– Det at jeg ikke skjønte gjorde at jeg ville studere geriatri når jeg ble stor, smiler Krogseth.
Hun startet på medisinstudiet like etter, og tok kontakt med den kjente geriateren Torgeir Bruun Wyller.
– Jeg sendte rett og slett et brev der jeg spurte om det fantes prosjekter innen geriatri som jeg kunne være en del av. Han var veldig behjelpelig, og resultatet var at jeg i 2006 ble en del av et forskningsprosjekt om delirium.
Krogseth søkte forskerlinjen på medisinstudiet, kom inn, og fikk etterhvert sin doktorgrad etter å ha forsket på delirium blant eldre hoftebruddspasienter.
– Studien min viste at nesten halvparten av alle eldre hoftebruddspasienter utvikler delirium. Det er et enormt tall. Tenk på den lidelsen de utsettes for; ikke bare er selve hoftebruddet smertefullt og pasienten må innlegges og opereres. I tillegg, så går mange av disse pasientene også i gjennom delirium, de blir ikke bare redde, men urolige og forvirrede, ja, og noen blir til og med så voldsomme at de må bære skammen over det med seg etterpå.
Hun forteller om situasjoner der den som har opplevd delirium i sykesengen har trodd at de har ligget på et stillas høyt over bakken med overhengende fare for å falle ut. Andre har blitt så paranoide at de har bitt helsepersonellet av redsel for å bli myrdet.
Krogseth er opptatt av koplingen mellom delirium og demens, og forteller at pasienter med demens er de mest utsatte for å utvikle delirium ved akutte hendelser.
– Gjennom doktorgraden fant jeg ut at pasienter som utvikler delirium under sykehusinnleggelsen har økt risiko for en rekke negative hendelser knyttet til demensutvikling og evnen til å klare seg selv.
Alle kan få delirium, men sannsynligheten øker med alderen, skrøpelighet og hjernens sårbarhet.
– Delirium er en forvirringstilstand som oppstår akutt ved sykdom eller skade der pasientene får plutselige hukommelsesvansker, de kan få hallusinasjoner, bli urolige eller døsige, forteller Krogseth.
Hun understreker at delirium kun er et symptom på en akutt underliggende tilstand, og at det er den underliggende årsaken som må behandles slik at man kan få forvirringstilstanden til å avta.
– Delirium er ett symptom på den akutte underliggende tilstanden, som for eksempel en infeksjon, et brudd, dehydrering, smerter, eller ufullstendig tømming av urinblæren, sier hun.
– Det er egentlig litt av et mysterium. Delirium er noe som skjer i hjernen som en respons på noe som ofte skjer utenfor hjernen. Vi vet ikke akkurat hva som skjer, men det kan være at den akutte hendelsen eller tilstanden utløser en forsterket stressrespons i hjernen som gir delirium. Uansett, så må vi stille diagnosen klinisk.
Om man behandler den underliggende årsaken, så kan symptomene på delirium reverseres, og delirium kan forebygges blant annet ved å kompensere for skrøpeligheten til de eldre.
Demensvennlige omgivelser er viktig for å forebygge delirium.
– Det er viktig at omgivelsene er trygge og gode, at det er lagt til rette for god kontakt med pårørende og at pasienten får god kognitiv stimulans. Tydelig og trygg kommunikasjon, tidlig mobilisering, forebygging av komplikasjoner, og å tilrettelegge for en normal døgnrytme, er enkle, men effektive tiltak for å forebygge delirium.
I sin nåværende forskning følger hun hjemmeboende personer i Sandefjord som får oppfølging av hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien varsler henne ved innleggelse på sykehus og ved mistanke om delirium. På den måten kan hun kartlegge pasienter både før de får delirium, og når de får symptomene. På denne måten kan ny kunnskap om deliriums påvirkning på videre prognose fremskaffes.
Kanskje kan vi nå komme nærmere en løsning på delirium-gåten.
– Dette materialet er ikke publisert ennå, men du kan få høre mer om dette på Demensdagene, avslutter hun med et smil.
Denne saken er også publisert på forskning.no
