Tips for å lykkes med gruppesamtaler for personer med demens

Å dele opplevelser med andre i samme situasjon kan være forløsende og godt, selv når temaene blir vanskelige. Vi snakket med noen av dem som ledet årets gruppesamtaler om demens på kursopplegget Møteplass for mestring, og fikk gode råd om hvordan skape den gode samtalen.

På Møteplass for mestring er gruppesamtaler en viktig del av opplegget. På kurset deltar personer med demens sammen med sin nærmeste pårørende. Alle får dele sine erfaringer.

Gruppesamtalene er et sted der en får snakket om utfordringene med demenssykdommen i hverdagen. Det er også rom for humor rundt de situasjonene som kan dukke opp.

Det kan være vanskelig å forutsi hvordan samtalene vil gå

Hallfrid Kronheim og Marianne Skoie er begge demenskontakter i Agder fylkeslag i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Deres første råd er å være fleksible og forberedt. Man vet aldri hvordan samtalen vil gå og hvilke temaer som vil engasjere mest.

Som gruppeleder er det viktig å være konkret og trygg for å kunne skape den tilliten som skal til for at alle skal bli komfortable med å dele.

I tillegg er det viktig å gi deltagerne tid og tenke at temaene blir til mens man går – innimellom helt bokstavelig.

En uformell prat på tur kan åpne opp

Enkelte av deltakerne kan ha problemer med å sitte i ro og holde fokus lenge av gangen. Utholdenheten er ikke hva den en gang var. Elisabeth Arvesen er psykiatrisk helsefagarbeider ved Sykehuset i Vestfold. Hun erfarte at en liten tur skapte naturlige innganger til mange temaer gjennom uformell prat.

Mange mennesker går tur. Foto
Ta praten på tur, oppfordrer Elisabeth Arvesen ved Sykehuset i Vestfold.

Tap av sertifikatet ble tatt opp når biler kjørte forbi. Da de passerte byggeplasser ledet praten til arbeidslivet og pensjonisttilværelsen. Retningssansen ble et aktuelt tema da noen av deltagerne hadde vansker med å orientere seg.

Den uformelle praten kan bidra til at en får bygd den tilliten som skal til for å tørre å dele historier om tap og manglende mestring. Uansett om praten skjer ute eller inne kan den gjøre det lettere for alle å delta når de senere skal snakke i gruppe.

Det er viktig at alle får en mulighet til å snakke, et råd er å ta runden rundt bordet direkte etter den uformelle praten har funnet sted.

Delte grupper gir økt trygghet

For å gjøre det lettere å ta opp vanskelige temaer kan det være lurt å dele opp i mindre grupper. For eksempel kan man dele inn etter kjønn eller type demenssykdom. Da kan det være lettere å ta opp ting som kan føles for sensitivt i en blandet gruppe.

Hege Aabø er ergoterapeut i Notodden kommune. Hun forteller at det å dele erfaringer kan oppleves fint for deltakerne, selv om det er mange tapserfaringer som også kommer fram.

Det er like viktig å ha fokus på hva som gir glede og trivsel, hva de liker å gjøre i hverdagen og hvem de bruker tid sammen med. Lederne for gruppene forsøker derfor å stille spørsmål som ikke bare handler om sykdom. De kan for eksempel stille spørsmål om hvordan deltakerne håndterer livet sitt, og om hva de gjør annerledes nå.

Målet er å skape en trygg stemning der ingen svar er feil. Gruppelederne byr gjerne også på seg selv for å få alle til å slappe av og åpne opp.

Viktigst av alt er tid

Det viktigste rådet fra lederne var tydelig: Gi tid. Man må ta tiden til bruk for å skape en trygg situasjon der alle er komfortable med å dele.

Flere tips og råd for etablering av samtalegrupper for personer med demens

Mer informasjon om Møteplass for mestring

Om Møteplass for mestring

Aldring og helse administrerer Møteplass for mestring på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av Demensplan 2025. Kursene gjennomføres i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og kompetansemiljøer i regionene.

Disse er med i arbeidsgruppen for Møteplass for mestring i Sør-Norge i 2022:

Astrid Marie Hodne Græsdal, Enhetsleder ved Alderspsykiatrisk enhet, Sørlandet sykehus.

Anne-Marie B. Karlsen, Demenssykepleier, Porsgrunn kommune

Hege Aabø, Ergoterapeut, Notodden kommune

Elisabeth Arvesen, psykiatrisk helsefagarbeider, Sykehuset i Vestfold

Hallfrid Kronheim, Demenskontakt, Agder fylkeslag/Leder, Grimstad demensforening

Kurt Henning Johnsen, Daglig leder, fylkeskontoret for Agder, Vestfold og Telemark, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Marianne Skoie, Demenskontakt, Agder fylkeslag

Eva Bryde Olsen, Sandefjord Demensforening