– Tilpasser oss brukerne (inkl. video) – Aldring og helse

Dagaktiviteter under koronautbruddet – Tilpasser oss brukerne (inkl. video)

Under koronautbruddet har mange dagaktivitetstilbud for personer med demens vært stengt helt ned. Aurskog-Høland kommune etablerte raskt alternative aktiviteter - til glede for både brukere og pårørende.

Dagaktiviteter i Aurskog-Høland under koronautbruddet

Dagaktiviteter er en viktig del av hverdagen for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende.

– Vi kjente tidlig på de utfordringene det ville gi brukerne våre når vi måtte stenge kommunens dagsentre, sier demenskoordinator i Aurskog-Høland, Gunn L. Syvertsen.

– Sammen med hjemmetjenesten tok vi allerede den 12. mars en vurdering av hvilke tjenester som best kunne ivareta dagtilbudets brukere. De fleste hadde allerede en form for hjemmetjenester. Skulle vi øke hjemmetjenestene eller var eksisterende vedtak tilstrekkelig? Da vi raskt så at flere ville trenge noe mere enn før, etablerte vi det vi kaller tilrettelagte lister for å sikre brukerne oppfølging.

– Noen av dagsentrenes brukere ble tatt inn i hjemmetjenesten, mens andre ble mens andre ble ivaretatt med utvidet hjemmetjeneste, som en husmorvikarliste. Ansatte i dagsentrene ble samtidig flytta ut i hjemmetjenesten, der de fikk egne oppdrag hjemme hos brukerne, forteller Syvertsen.

Du finner forslag til hverdagsaktiviteter for eldre under koronapandemien her

Samspising og handleturer

Oppdragene har blant annet dreide seg om oppfølging av mat og ernæring. Mestring av hverdagen er viktige stikkord.

– Noen trenger å bli motivert til å stå opp av senga, andre til å sette seg ved kjøkkenbordet for å spise i stedet for å ta brødskiva på sengekanten. Flere har fått følge på kortere eller lengre turer, sier demenskoordinatoren.

– Vi var klar over at flere av våre brukere trives med å gå på butikken. Det er et dilemma, da de både kan bli utsatt for smitte og selv være smittespredere. Det er vanskelig å innskrenke mulighetene for slike turer, så vi ble enige om at en ansatt i stedet kunne bli med dem ut. I butikkene kunne de veilede brukerne om smittevern samtidig som vi fant ut mere om deres handlemønstre. Hvor pleier den enkelte å gå, og hvordan handler han/hun? Berøres mange ting? Henvender de seg til mange eller gjør de unna det de skal uten å ta kontakt med noen? Slik fikk vi også kartlagt mulige kontaktpunkter for eventuell smitte.

Vi var klar over at flere av våre brukere trives med å gå på butikken. Det er et dilemma, da de både kan bli utsatt for smitte og selv være smittespredere

Hjemmeaktivitet

Andre brukere får tilbud om en-til-en-kontakt og dagaktiviteter i hjemmet. De ansatte drar rundt, har med seg sekk med appelsin, varmt vann til kaffe eller te samt engangskrus. De har også med seg smittevernutstyr.

– Slik har de kunnet sitte sammen med brukeren på verandaen deres for å ta en kopp kaffe eller spise en appelsin. En av våre vikarer har i hele perioden vært med en bruker på den gamle vedplassen hans. Å være sammen med noen, det å kunne se ett kjent ansikt, har vært viktig for oss.

Syvertsen ser flere positive faktorer ved den kontinuerlige oppfølgingen.

– Vi gjør dette for å forhindre at brukere utvikler ytterligere kognitiv svikt. Ved å ivareta mestring kan de få mere meningsfulle hverdager.

Å være sammen med noen, det å kunne se ett kjent ansikt, har vært viktig for oss.

Liten smitterisiko

Syvertsen forteller at det også har vært noen dilemmaer knyttet til oppfølgingen.

– Vi må hele tiden spørre oss selv om vi kan utsette noen for smitte ved det vi gjør? Svaret har vært at vi, ved å følge anbefalte smitteverntiltak, tror at vi i liten grad bidrar til smitte. Vurdert opp mot hvor viktig vi synes at denne oppfølgingen er, har vi derfor valgt å fortsette.

For å sikre at brukerne får besøk av ansatte de kjenner fra før, har man i Aurskog-Høland valgt å beholde én ansatt fra hver av dagsentrene i hvert av de tre hjemmetjenestedistriktene.

– Tre av de ansatte har beholdt tilhørigheten til Ulvehaugen omsorgsboliger, der to av dagsentrene holder hus, slik at vi kunne ha fast bemanning der. Jeg har selv fulgt opp nullbrukerne, hjemmeboende personer med demens som verken har hjemmetjeneste eller dagsenter. Vi har gått turer, jeg har stukket innom for å hilse på dem og vi har sittet litt sammen i sola, sier hun.

Ambulerende dagsentre – en idé for framtida

Dagsentrene for personer med demens holder vanligvis åpnet fire dager i uka.

– Noen av våre brukere har mistet 20 timer vedtaksfestet tjeneste. Flere av dem får nå tilbud via tilrettelagt liste inntil fem dager i uka, men med færre timer per dag. Vi kommer ikke opp i det samme timeantallet, men de vi ser har et større behov får tilbud flere ganger i uka.

Kommunens ene Inn på tunet-tilbud er også aktive. Avtaler om oppfølging av brukerne er gjort, og en av dem er der en dag i uka fem timer sammen med tilbyder. Kona kjører i det tilfellet bruker til og fra, slik at vi ikke sprer smitte med bilen, sier Syvertsen.

– Hva går de videre planene ut på?

– Nå risikovurderer vi en gradvis gjenåpning av dagsentrene, slik de fungerte før den 12. mars. Men de erfaringene som vi har gjort er såpass gode, og viktige, så etter hvert hadde det vært veldig fint om de kunne brukes til å få på plass en type ambulerende dagsenter, kanskje som en utvidelse av hjemmetjenesten, sier demenskoordinatoren.

– Dagaktivitetstilbudet betyr alt for oss, sier pårørende Frank Nebylien.
Foto: Bente Wallander

Betyr alt

Pårørende Frank Nebyliens kone Jorunn er en av brukerne av dagaktivitetstilbudet til personer med demens i Aurskog-Høland kommune.

– Hva betyr tilbudet for deg?

– Det betyr alt. Hadde det ikke vært noe dagaktivitetstilbud så, ja da tør jeg ikke å si hvorvidt Jorunn hadde vært pleiepasient eller ei i dag – på fulltid. Hun trives veldig godt på dagsenteret. Det er en veldig fin atmosfære der, og hun skryter av de fine folkene som driver det. Jeg får høre historier om hvordan dagene har vært og alt er bare positivt.

Håp om utvidet tilbud

– Da koronautbruddet kom, frykta du for at tilbudet ville bli stengt helt ned?

– Jeg regna med at det ville bli stengt, ja. Men vi var heldige og fikk to timer tre dager i uka, som jeg har brukt som avlastning og til å kunne gjøre noen ting på egen hånd. Vi befinner oss i en situasjon vi aldri kunne ha forestilt oss. Uten den støtten vi får fra dagsenteret vet jeg ikke hvordan det ville gått med verken meg eller henne.

– Det er ikke til å legge skjul på at situasjonen har ført til at jeg har blitt ganske emosjonell, og at jeg trenger litt avveksling samt å kunne gjøre litt annet nå og da. Jeg håper derfor at de skal få til fire dager i uka på dagsenteret når de kommer i gang igjen, for her på Aurskog er det jo bare tilbud tre dager nå, avslutter Nebylien