Er det mulig å
identifisere personer som har høy risiko for Alzheimers sykdom før det oppdages
merkbare symptomer? Dersom det i fremtiden utvikles en kurerende behandling for
Alzheimers sykdom, er det trolig avgjørende å sette behandlingen i gang så
tidlig som mulig, helst før symptomene oppstår.
Tidligere studier har funnet at økt svekkelse av
langtidshukommelse kan ha sammenheng med andre sykdommer som rammer
tinninglappen, men dette er i liten grad undersøkt i forbindelse med demens.
En ny engelsk studie har undersøkt langtidshukommelse blant personer
fra familier som har autosomal dominant Alzheimers sykdom. Alle deltagerne
hadde en forelder med sykdommen. Det vil si at de har 50% sjanse for å ha
mutasjonen og dermed få Alzheimers demens. Ingen hadde symptomer på demens da
undersøkelsen fant sted. Langtidshukommelse ble testet på tre måter.
Gjenkalling av en ordliste, en historie og en figur. Først ble gjenkalling
etter 30 minutter testet, dernest ble gjenkallingen undersøkt etter sju dager.
Utfallet var hvor godt deltagerne husket etter sju dager dividert med hvor godt
de husket etter 30 minutter. Forskerne beregnet i tillegg estimert debuttidspunkt
for sykdommen ved å trekke deltagernes alder fra den alderen forelderen hadde
da symptomene startet.
Totalt ble 35 personer inkludert i studien. Av disse hadde
21 personer mutasjonen. Gjennomsnittsalder i gruppen med mutasjonen var 38 år,
og i gruppen uten mutasjon var den 39 år. Ni deltakere (fem med mutasjon og
fire uten mutasjon) hadde gjennomgått genetisk testing og var klar over om de
hadde mutasjonen. I gjennomsnitt var deltakerne 7,2 år fra estimert
debuttidspunkt.
Det var ingen forskjell mellom de to gruppene (de med og de
uten mutasjon) på tester av stemningssymptomer, og det var ingen eller små
forskjeller på øvrige kognitive tester
De som hadde mutasjonen hadde dårligere resultater på
utfallet i studien for alle tre typer gjenkalling. Jo nærmere deltagerne var
estimert tidspunkt for symptomdebut, desto dårligere var resultatene på
testene.
Gjenkalling etter lengre tid enn 30 minutter er tidligere
ikke undersøkt hos personer med demens. Denne studien tyder på at gjenkalling
etter sju dager kan være en markør for å identifisere personer som har høy
risiko for få Alzheimers sykdom. Bruk av denne testen i presymptomatisk
fase, slik det er gjort i denne studien, er først og fremst nyttig for
inklusjon i kliniske studier. Så lenge man ikke har noen kurerende behandling,
er det ikke anbefalt å gjøre screening av personer uten symptomer i klinisk
sammenheng.
Referanse
-
Weston PSJ, Nicholas JM, Henley SMD, Liang Y, Macpherson K, Donnachie E,
et al. Accelerated long-term forgetting in presymptomatic autosomal dominant
Alzheimer’s disease: a cross-sectional study. The Lancet Neurology.
2018;17(2):123-32.