
Foto: Petter Hveem
– Det er mange blant mine ansatte som kan føle seg litt utrygge i møtet med personer med demens, selv om de har jobbet med dem i mange år. De kan ha opparbeidet seg mye erfaring, men mangler bevisst eller ubevisst tryggheten et faglig fundament gir, sier Elwira K. Nygaard, avdelingsleder ved Fosshagen ressurssenter i Lier.
Vi møter henne i et nytt, topp moderne sykehjem, som åpnet i mai i fjor. Her er 60 pasienter fordelt på fire avdelinger. Nygaard er demenssykepleier, og har vært leder for to av avdelingene i to år nå. Hun sier hun har stor nytte av at hennes ansatte tar Fagskolen aldring og helse.
Ser resultater
– Jeg ser resultatene i det daglige arbeidet. Det er mer ro på avdelingene fordi uro fanges raskere opp enn før. De som har tatt fagskolen Aldring og helse leser demenssymptomene lettere, og gjennomfører dermed aktiviteter som er bedre tilpasset den enkelte. Og det er viktig; at de har en individuell tilnærming til pasientene, sier hun.
– Det får de med seg fra Fagskolen. De prater også mer fag, jeg sier ofte at de «snakker» mer demens, som også gir læring til kollegene. De er med på å utvikle demensomsorgen. Det virker også som de andre får noe å strekke seg etter, og det er mange som blir motivert til å ta Fagskolen.
I Sandefjord møter vi enhetsleder Bente Hildre på Kamfjordhjemmet, som ligger på en liten høyde med fin utsikt over byen og fjorden. Her bor det 60 pasienter med langtkommen demenssykdom, atferdsutfordringer, rus og psykiske lidelser i varierende grad.
Flere av hennes ansatte får nå påfyll fra Fagskolen.

Foto: Petter Hveem
Stoler mer på seg selv
– Det er helt utrolig hvordan ansatte etter Fagskolen stoler mer på seg selv og sine vurderinger i møtet med personer med demens. De kommer ofte med forslag til nye tiltak. Mange har blomstret opp på ny etter å ha jobbet her i mange år, sier Hildre.
– Studentene bruker arbeidsplassen til praksis og oppgaveløsning, og vi legger til rette for læringsarenaer. Andre ser at det ikke er skummelt å ta videreutdanning på Fagskolen.
Fagskolen gir dermed motivasjon til flere av de ansatte, som i enda større grad stiller opp for hverandre og pasientene, mener de. Lederne legger spesielt vekt på at ansatte får gode og praktiske verktøy, som de kan bruke overfor pasientene med demens.
– Siden fagskolen har fokus på personsentrert og miljøbehandling, og de får kjennskap til VIPS praksismodell, ser vi at de ansatte kommer mer på sporet av tiltak og individuell tilrettelegging til beste for pasienten, sier Nygaard.
Får mye igjen
– De ansatte har et ansvar for å behandle pasientene på best mulig måte. Fagskolen gir et godt grunnlag for en kulturendring innenfra der vi fokuserer på pasientens behov. For eksempel er det gjerne ikke slik at det er pasienten som er vanskelig, men heller at pasienten har en dårlig dag. Det kan bety forskjellen på bruk av medisiner og gjennomføring av miljøterapi, der ansatte heller bruker av egen verktøykasse, fortsetter hun.
Selv om det krever noe tilrettelegging fra lederens side, opplever begge lederne at de får mye igjen.
– Vi oppfordrer derfor våre ansatte til å ta Fagskolen aldring og helse, avslutter Nygaard og Hildre entusiastisk fra hvert sitt ståsted.