Gripestyrke ble objektivt målt på mer enn 6800 personer i alderen 50-80 år i Tromsøundersøkelsen i 1994. I en sammenstilling med data fra Dødsårsaksregisteret i perioden 1996 til 2013 fant forskerne at høyere dødelighet blant de med lav gripestyrke sammenliknet med de med høy gripestyrke. Sammenhengen var spesielt sterk for dødelighet av hjerte- og karsykdommer (CVD), sykdommer i åndedrettsystemet og ytre årsaker, mens sammenhengen var svak for kreftdødelighet. Førsteforfatter for studien er Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og Aldring og helse.
Dette er en av de største studiene i sitt slag. For totaldødeliget, CVD og kreft bekrefter funnene i denne longitudinelle populasjonsbaserte studien tidligere forskning på området; jo svakere gripestyrke – desto høyere dødsrisiko.
Sammenhengen var robust for justering av helse- og risikofaktorer som er assosiert både med gripestyrke og dødelighet (høyde, vekt, kroppsmasseindeks, blodtrykk, kolesterol, triglyserider, selvrapportert helse, historikk av hjertesykdom, astma eller diabetes, fysisk aktivitet, blodtrykksmedisin, røykevaner, utdanning).
Etter justering for disse faktorene fant forskerne, som i tidligere studier, ingen sammenheng mellom gripestyrke og kreftdødelighet.
På grunn av størrelsen på studien kunne forskerne studere sammenhengen med dødsårsaker av mindre hyppighet slik som ytre årsaker (ulykker, skader etc) – hvor de også fant økt dødsrisiko for de med lav gripestyrke.
Selv om studien var stor og deltakerne ble fulgt over en lang tidsperiode var den likevel for liten til å bryte ned i enda mindre årsakspesifikke grupper. Dette er en observasjonsstudie og man kan derfor stille spørsmål ved om det er en kausal sammenheng mellom gripestyrke og dødelighet, eller om det er en tredje faktor som er bestemmende for begge.
Sammenhengen mellom gripestyrke og dødelighet var lik på tvers av alder og kjønn, og dette gir støtte til at gripestyrke er en markør for aldring over livsløpet. Den sterke sammenhengen med hjerte- karsykdom og den svake sammenhengen med kreftdødelighet gir forskerne pekepinn på årsaksmekanismer.
Tromsøundersøkelsen
Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse gjennom 40 år.
Den sjuende datainnsamlingsrunden – Tromsø 7, pågår nå.
Mål på fysisk funksjonsevne slik som gripestyrke ble inkludert for første gang i fjerde datainnsamlingsrunden i 1994/95 og har blitt gjentatt i 2001/2, 2007/8 og nå i 2015/16.
I Tromsø 7 inviteres alle Tromsøværinger over 40 år (33,000).
Referanser
-
Strand BH, Cooper R, Bergland A, et al The association of grip strength from midlife onwards with all-cause and cause-specific mortality over 17 years of follow-up in the Tromsø Study J Epidemiol Community Health 2016;70:1214-1221.
