Basal demensutredning
Basal utredning av demens foregår som regel hos fastlegen, i samarbeid med hukommelsesteamet i helse– og omsorgstjenesten i kommunen. Noen ganger vil en basal utredning også være aktuelt i spesialisthelsetjenesten.
Det er estimert at om lag 80 000 personer i Norge har en demenssykdom.
Uten en diagnose vil ikke pasienten kunne få tilgang til den tilrettelagte hjelpen og oppfølgingen, som tilbys personer med demens i kommunene.
– En forutsetning for å stille en demensdiagnose er at det blir foretatt en skikkelig utredning, sier Jørgen Wagle i Aldring og helse, som har ledet arbeidet med oppdateringen av utredningsverktøyet.
Etter at Nasjonal faglig retningslinje om demens ble publisert, var det behov for en oppgradering av verktøyet for basal demensutredning.
Helsedirektoratets informasjonskampanje om demens
Helsedirektoratet gjennomfører en nasjonal informasjonskampanje om demens. Berit Kvalvaag Grønnestad forklarer overfor hvem, hvorfor og hvordan på de nylig avholdte Demensdagene 2019. Hun jobber i Helsedirektoratet som prosjektleder for Demensplan 2020.
Vi sier hvordan fastleger og hukommelsesteam kan samarbeide om utredningen når det er mistanke om demens.
Jørgen Wagle
– Vi har oppdatert utredningsverktøyet for fastlegene, der de får en «skritt for skritt-oppskrift» for hvordan utredningen av personer med demens kan skje, samt kartleggingsverktøyet for hukommelsesteamene i kommunene. Vi sier hvordan fastleger og hukommelsesteam kan samarbeide om utredningen når det er mistanke om demens, sier Wagle.
Åpner døren for hjelp
– En demensdiagnose åpner døren til flere av kommunens tilbud og tjenester, fortsetter helsedirektør Guldvog.
Fastlegen har mulighet til å hjelpe pasienter med demens og deres pårørende til bedre å forstå hva de står overfor:
- Demensforløpet er, som kjent, individuelt og mange kan ha flere gode år foran seg ved diagnosetidspunktet.
- En diagnose gjør det mulig å planlegge fremtiden bedre.
- Det gir også pårørende og mennesker nær personen med demens mulighet til å få opplæring og støtte.
Helsedirektøren oppfordrer fastlegene til å bruke hukommelsesteamene i kommunene aktivt.
– Dere som er fastleger og helsepersonellet som jobber sammen med dere, er våre viktigste samarbeidspartnere i kampanjen. I 90 % av alle landets kommuner finnes det nå et hukommelsesteam som kan bistå i diagnostiseringsarbeidet. Bruk disse!
Kjært barn har mange navn; Hukommelsesteamene, eller de tverrfaglige teamene eller demensteamene, vil spille en viktig rolle sammen med fastlegene.
– Vi har sett på de erfaringene vi har hatt til nå. Det er viktig at fastlegene kommer tidlig inn i prosessen. Samtidig vet vi at en demensutredning er relativt omfattende Hukommelsesteamene vil kunne avlaste og hjelpe fastlegene, og ikke minst, så er de motiverte til å gjøre det, sier Wagle.
Han presiserer at Hukommelsesteamene har en særlig rolle i kartleggingen av pasientens funksjonsnivå og eventuelle oppfølgingsbehov, samt i å sikre at tilpasset oppfølging i hjemmet tilbys etter at fastlegen har stilt diagnosen.
– En ting er å stille diagnosen, men like viktig er å fange opp hjelpebehovet folk har, mener han.
Myndighetene gir nå en sterk anbefaling om å fortsette, og styrke, det gode samarbeidet mellom fastlegene og hukommelsesteamene.
– Det bør foreligge rutiner i hver kommune for hvordan et slikt samarbeid skal foregå, helt fra utredningen starter og frem til personen med demens har så store omsorgsbehov at han eller hun må på sykehjem, sier Wagle.
Les mer om bakgrunnen for Helsedirektoratets informasjonskampanje om demens her