– Det var en gruppe som vi en nesten ikke kunne skjønne hvor egentlig var eller hvor de var blitt av, sier Edith Cecilie Loftheim, styrer ved Manglerud gård treffsenter 60 pluss.
Hun hadde ingen tro på at det ikke fantes skeive blant seniorene som kom til treffsenteret. Men hun hadde ingen naturlig vei inn til temaet.
Ambisjonene var der. Treffsenteret ble sertifisert som regnbuefyrtårn, et kvalitetsmerke som gis arbeidsplasser som systematisk jobber med kjønns- og seksualitetsmangfold.
Men Loftheim så liten praktisk effekt av kompetansehevingen og sertifiseringen.
– Vi lærte litt, det ble et fint lite springbrett, men vi klarte ikke oversette det i en dialog med våre gjester eller våre frivillige, forteller hun.
Loftheim hadde møtt på en problemstilling som er gjenkjennelig ved flere norske sykehjem og eldresenter: én del av befolkningen er tilsynelatende ikke representert.
Skeiv kunst til treffsenteret
– På Norske sykehjem har man stort sett ikke noen erfaring med at skeive kommer ut av skapet, sier Frederick Nathanael.
Nathanael jobber til daglig som psykoterapeut. I tillegg arbeider han aktivt som kunstnerisk leder og formidler i det skeive kunstnerkollektivet og kompetanseaktøren Pride Art.
– De fleste vil nok vel og er for inkludering og mangfold, men en annen ting er å vise det i praksis på en måte som gjør at folk våger å være åpne, forteller Nathanael.
– Vi har møtt ansatte som forteller at de aldri har møtt noen homofile og lesbiske på sitt eldresenter, forteller Inge Ås fra kunstnerkollektivet Sfinxa.
– Og det er jo ikke noe rart, for de har jo ikke hatt en bro, noe som åpner opp for samtale, sier hun.
Sammen står de bak kunstutstillingen og formidlingsopplegget Skape(t).
Prosjektet startet på Oslo Bymuseum i det skeive kulturåret 2022. Der samarbeidet kuratorene, kollektivene og museet om å lage en av verdens første skeive kunsthistoriske utstillinger.
For mange var det første gang de kunne se sin egen historie representert i det offentlige rom.
Om Skape(t)
Skape(t) er en kunstutstilling, med tilhørende formidlingsopplegg, som viser hovedstrømninger i homofile og lesbiskes frigjøringskamp og kulturhistorie fra 70-tallet til i dag.
Formidlingen ønsker å utfordre og inspirere ansatte og frivillige i sektoren til å skape en mer inkluderende praksis og møte også LHBT+pasienter og brukere med relevant og personsentrert kunnskap, respekt og positiv bekreftelse.
Denne utstillingen skulle vise seg å være den manglende brikken for Loftheim og Manglerud gård treffsenter.
– Vi hørte om denne fantastiske utstillingen, forteller Loftheim.
– Og etter å ha sett den kontaktet vi kuratorene for å høre om vi kunne få utstillingen til treffsenteret vårt, sier hun.
Hun fant tonen med kuratorene, og i 2023 ble utstillingen satt opp på Manglerud gård treffsenter.
Siden har Skape(t) blitt vist frem på over 20 sykehjem og seniorsentre rundt om i landet.
Farene i skapet
Nathanael forteller at homofile og lesbiske eldre ofte er redde for å møte fordommer, å bli usynliggjort eller måtte utlevere seg hos helsepersonell. Derfor holder de gjerne legningen sin skjult eller unngår det offentlige helsevesenet hvis de kan. Resultatet er at skeive eldre opplever dårligere helse gjennom livet.
– Dette er mennesker som stort sett har levd ut legningene sine på siden av majoritetssamfunnet, forklarer Nathanael. De har gjerne møttes på egne puber eller lukkede rom, sier han.
Noen har opplevd å bli avskåret fra familie etter å ha kommet ut av skapet. I tillegg har homofile og lesbiske mye sjeldnere egne barn og barnebarn enn resten av befolkningen.
– For homofile er HIV og AIDS-epidemien på 80-og 90-tallet et mørkt kapittel, forteller Nathanael.
– Da mistet vi en hel generasjon av de første åpne homofile, sier han.
Han mener frykten og skammen etter epidemien fortsatt sitter hardt i både hos skeive og majoriteten av befolkningen.
På grunn av dette er homofile og lesbiske mer sårbare for isolasjon og ensomhet i alderdommen. De er også overrepresentert i selvmordsstatistikken.
Kuratorene håper økt synliggjøring på sikt vil hjelpe på denne problematikken. Og at det kan bidra til at homofile og lesbiske også får en verdig alderdom.
– På institusjonene snakker brukere og beboere stolt om familiene sine, ektefeller, barn og de livene de har levd, sier Nathanael. For homofile og lesbiske er ofte ikke dette et alternativ.
Kunsten åpner opp
Loftheim mener kunsten har en egen evne til å bane vei for samtaler og forståelse på en måte som direkte tale kanskje ikke kan.
– Vi ser at kunsten åpner opp for kommunikasjon og gode samtaler, det gir folk en mulighet til å fortelle sine livshistorier uten å måtte forsvare noe, forklarer Loftheim.
Etter utstillingen ble satt opp på Manglerud gård opplevde Loftheim for første gang gjester og frivillige som fortalte om likekjønnede kjærester. Plutselig dukket det opp historier om skeive sønner eller døtre.
– Blant skeive er det altfor lite overføring av kultur og levd liv mellom generasjoner, forteller Nathanael.
Derfor tilbys også skoleklasser omvisninger og pedagogiske opplegg som en del av formidlingsarbeidet rundt utstillingen.
– Det virket også som unge mennesker opplevde en slags «bestemor, bestefar-trygghet» som gjorde at de våget å stå fram som homofile eller lesbiske på gården, forteller Loftheim.
Kuratorene så samme effekt etter at utstillingen ble satt opp på alle sykehjemmene i Lillestrøm. I løpet av utstillingens turné der i 2024, kom det både beboere og ansatte ut av skapet.
– Vi hadde blant annet en avdelingsleder, en direktør og så videre, som fant grunnlag for å være åpne og gå foran, forteller Nathanael.
Han mener det viktigste er å få folk til å bryte stillheten og snakke om tabuene.
– Vi hører overalt at folk er redde for å si noe feil, sier han.
I Skape(t) er formidlerne spesielt opptatt av å vise frem uenigheter i det såkalte skeive fellesskapet, og åpne opp for de vanskelige samtalene.
– Alle har fordommer, og vi er naturlig skapt til å være skeptiske mot det som er fremmed, sier Nathanael.
Han mener en av styrkene ved prosjektet er at de snakker fra eget levd liv, og ikke på vegne av noen.
Selv er han i 40-årene og kan snakke for sin generasjon homofile som vokste opp på 80-tallet. Inge er i 70-årene og representerer lesbiske seniorer.
Veien videre
– Jeg håper at denne kunsten kjøpes inn så den kan henge rundt om på forskjellige sykehjem og eldresentre, sier Ås.
Hun mener skeiv kunst må inn som en permanent del av interiøret på norske helse- og omsorgsinstitusjoner.
Hun får støtte fra Loftheim som også ønsker å videreutvikle konseptet i samarbeid med kunstnerne.
– Min drøm er å få samarbeide med disse kunstnerkollektivene om et undervisningsopplegg som kan øke forståelsen for disse gruppene hos helsearbeidere, sier Loftheim.
Gjennom den kommunale ordningen Den kulturelle spaserstokken har utstillingen fått fart. I 2025 tok Oslo og Bergen kommune den inn i ordningen. I 2026 skal Skape(t) videre til samtlige sykehjem i Nordre Follo.
