En ny rapport fokuserer på eldre skeive sine erfaringer i møte med helse- og omsorgstjenester, samt hvilken kunnskap som finnes om kjønnsseksualitet, livsløp, eldre og skeive i helsefaglig utdanning og etterutdanning. Rapporten viser at eldre skeive opplever dårligere helse gjennom livet og kommer frem til at det er trengs mer kompetanse om skeive eldre sine behov.
– Studiene vi gikk gjennom viser at man har ikke særlig god erfaring med å møte helse- og omsorgspersonale som har kunnskap om de behovene og livsløpserfaringene som de selv har, sier Janne Bromseth, forsker ved Høgskolen i Innlandet, til NRK. Hun er en av forfatterne bak studien.
Rapporten baseres på 69 publikasjoner, bestående av både kvantitative og kvalitative studier.
– Underlaget for studien del 1 er 38 artikler, og for del 2 er 31 artikler. Del 1 fokuserer på eldre skeives egne erfaringer og del 2 på kunnskapsperspektiv i helsefaglig utdanning, blant yrkesprofesjonelle i helse- og omsorgsyrker og i etterutdanning.
Trenger mer kompetanse om skeive eldre sine behov
Basert på resultatene og konklusjonene fra studiene, konkluderes det med at det er behov for økt LHBTI-kompetanse i helsefaglig utdanning.
– De studiene som vi gikk gjennom, viser at man ikke har særlig gode erfaringer med å møte helse og omsorgspersonell som faktisk har kunnskap om de behovene og livserfaringene som de eldre skeive voksne har. Den viser også at det er en utbredt uro for å ikke bli møtt med kunnskap og positive holdninger, sier Bromseth.
Skeive eldre er med andre ord redde for å bli diskriminert, forklarer hun.
Spesielt bifile og transpersoner opplever en høyere grad av sårbarhet og dårligere psykisk og fysisk helse, sammenlignet med majoritetsbefolkningen gjennom hele livet.
Dette synes Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder hos Aldring og helse, er alvorlig.
Det er alvorlig at vi fortsatt i Norge ser at skeive eldre både er redd for å stå fram, har dårligere helse enn andre og opplever å bli møtt med for lite kompetanse.
Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder Aldring og helse
Aldring og helse er opptatt av å bidra til økt kompetanse om dette sier hun videre, og temaet inngår i flere av tiltakene hos Aldring og helse.
– Men det er fortsatt store behov for kunnskap, slik denne rapporten viser og slik Aasmund forteller om, mener Midtbø Kristiansen.
Les mer om hvordan inkludere skeive i norsk eldreomsorg.
– På høy tid
Rapporten ble presentert på et frokostseminar hos Helsedirektoratet. En av de som var til stede til paneldebatt var nettopp Aasmund Robert Vik (77), som Midtbø Kristiansen referer til.
Han er senioraktivist og har vært opptatt av skeives rettigheter siden 1968, det vil si 56 år. Han er også medlem av Oslos sentrale eldreråd.
– Det var på høy tid at en slik rapport kom. Rapporten er preget av stor fagkunnskap og seriøsitet. Det er ganske til dels sterke ting som kommer frem og nok å ta fatt på, sier Vik til Aldring og Helse.
Han tror ting bare kan bli bedre fremover, og sier det er mange som engasjerer seg i saken.
Det som kommer frem om helsetilbudet og å bli møtt på en god måte, synes Vik er det viktigste i rapporten.
– Jeg er opptatt av hjemmetjenester. Det å få besøk av en ny person er stressende. Det er bedre å ha færre å forholde seg. Da blir de eldre kjent med dem, og trygge på dem. Ikke behøve å dekke til sin identitet, mener han.
– Menneskerett å få være seg selv
Midtbø Kristiansen hos Aldring og helse er enig med Vik.
– Det er en menneskerettighet å få være seg selv, også i møte med norsk eldreomsorg. Ingen skal få behøve å oppleve diskriminering og kunnskapsløshet i møte med tjenestene som i verste fall kan være til at de går tilbake i skapet, mener Midtbø Kristiansen i Aldring og Helse.
Hun legger til at det derfor er viktig med en slik rapport.
– Så får vi alle jobbe for å løfte frem disse stemmene på ulikt vis. I Aldring og helse gjør vi dette for eksempel gjennom fortellinger som den om Anne (80), transperson fra Voss, og gjennom gode kompetansetiltak som øker kunnskapen om dette i eldreomsorgen.
Trenger flere møteplasser for skeive eldre
Aasmund Robert Vik har jobbet med sosiale møteplasser for skeive eldre i Oslo i åtte år.
– Det er populært. På åpningsdagen i 2016 var det stapp fullt, forteller han.
Han forteller at det er mye velvilje og engasjement i Oslo kommune, og tenker mye på alle de skeive eldre ute i distriktene hvor det ikke er like mye engasjement.
– Vi må få til tilbud andre steder. Til våre treff i Oslo har det kommet folk fra Tønsberg på dagstur. Og fra Risør. Da sier det litt om savnet og behovet, mener han.
På de fleste møtene er det et program. En gang kom det en sykepleier for å snakke om demens. I Bergen og Trondheim har de forsøkt å starte opp en møteplass for skeive eldre, forteller Aasmund.
– Lokalene finnes, men det stiller ikke nok folk for at det skal bli værende, avslutter han.
