Hvordan inkludere skeive i norsk eldreomsorg?

Kjønns- og seksualitetsforsker Janne Bromseth vil vise helse- og omsorgspersonell vei mot en god og mer inkluderende eldreomsorg – fra et skeivt perspektiv.

– Eldre lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner (LHBTI-personer) har rett til god og inkluderende omsorg på sine eldre dager. Men mye tyder på at helse- og omsorgspersonell trenger å øke sin kompetanse for å kunne tilby slik omsorg, sier Janne Bromseth, leder av Skeiv kunnskap, FRI Oslo og Vikens kompetansehevingsprogram om normer og kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune.

– Skeive referer i denne sammenheng til personer som bryter med forventinger til kjønn og seksualitet på én eller flere måter, sier hun.

Intervjuet eldre lesbiske og bifile

Janne Bromseth har mange års erfaring med kjønnsforskning fra Stockholm og Uppsala universitet. Hun har blant annet intervjuet eldre lesbiske og bifile kvinner om deres livsløpserfaringer og tanker om aldring. 

– Det var tidligere gjort lite på dette feltet, spesielt i et nordisk perspektiv, forteller hun.

Bromseth har i Sverige også bidratt til å utvikle feltet normkritiske perspektiv på likestilling og antidiskriminering, og i den forbindelse utarbeidet et videreutdanningsopplegg for Gävle kommunes eldreomsorgsvirksomhet. 

Mange identitetskategorier

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner (LHBTI- personer) er de vanligste identitetskategoriene. Det finnes flere enn dette – og innenfor hver bokstav skjuler det seg variasjoner som henger sammen med hvilke andre identiteter og erfaringer man har.

Ubevisst diskriminerende holdninger

Janne Bromseth. Foto privat.

– Det ble en ettårig dyptgående kompetansehevingsprosess, som jeg senere dro nytte av i arbeidet med boka Veier til inkluderende eldreomsorg: Skeive perspektiv, utgitt i fellesskap av Skeiv kunnskap, FRI Oslo Viken og Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo (SFF/USHT Oslo).


– Med boka forsøker vi å gi en «oppskrift» på hvordan man kan redusere ubevisst diskriminerende holdninger i eldreomsorgen. Utgivelsen er en del av et større, langsiktig samarbeid som en følge av at Sykehjemsetaten i 2018 fikk i oppdrag å øke LHBT-kompetansen i virksomhetene.

Utviklende samarbeid

– Vi har gjennom samarbeidet lært utrolig mye av hverandre. SFF har gitt tilgang til sentrale faglige nettverk og bidratt til å sette temaet aldringsvilkår for eldre lesbiske, homofile, bifile og trans- og interkjønnpersoner på dagsorden. Vi har blant annet hatt workshops for 800 ledere og ansatte i Oslo kommunes eldreomsorg.

– Boka er en ressurs som gir virksomhetene mulighet til å fortsette endringsarbeidet over tid. Den gir i tillegg til kunnskap om skeives aldringsvilkår, tilgang til kartleggingsverktøy av holdninger og kunnskap, praksisnære refleksjonsoppgaver, tips og konkrete råd for inkluderende og normbevisste møter i eldreomsorgen, opplyser forfatteren.

Les mer om samarbeidet mellom Skeiv kunnskap/FRI Oslo og Viken og SFF/USHT Oslo.

Fokus på normer

Bromseth er opptatt av at vi i stedet for å sette søkelys på de som avviker fra normen, «de problematiske», må se nærmere på normene som skaper forskjell. 

– Et slikt kritisk perspektiv innebærer nødvendigvis selvgranskning. Hvilke spørsmål stiller vi på hjemmebesøk? Hvordan skriver vi om mennesker vi treffer? Stigmatiserer vi dem uten å vite det? Økt bevissthet om egen inkompetanse er viktig for å forstå og erfare hva du bør eller kan gjøre annerledes. Som ved alt endringsarbeid gjelder det å få gode, nye rutiner automatisert.

For de siste årenes åpenhet til tross; studier viser at en majoritet av eldre LHBTI-personer opplever at de har gode liv og god helse. Samtidig finnes det noen særlige utfordringer.

– De frykter for negative møter, møtes med ukunnskap og føler seg isolert i større grad enn majoritetsbefolkningen. Det er dobbelt så mange skeive som lever alene, spesielt gjelder dette menn med HiV. Man finner også økt frekvens av angst og depresjon blant LHBTI-personer i alle aldre, forteller hun.

Økt bevissthet om egen inkompetanse er viktig for å forstå og erfare hva du bør eller kan gjøre annerledes.

Janne Bromseth

Bekymret for eldre

Det finnes ikke mye god kunnskap og kompetanse om skeive i eldreomsorgen.
– Vi ser positive mønstre i forhold til holdninger og bevissthet, men det er fortsatt veldig mye å ta tak i. Skeives egne erfaringer med å bo på sykehjem er dårlig dokumentert, men vi erfarer at mange velger å ikke være åpne. Noen sies til og med å «gå inn i skapet» igjen i eldre år.

En studie i Nederland, som også omfattet institusjoner der det hadde foregått kompetanseheving på området, viste at man selv ikke der opplevde det som trygt nok å være åpen om sin transhistorie eller seksuelle orientering.

– Jeg er ikke opptatt av åpenhet for enhver pris. Men alle skal føle at de har valget, sier Bromseth. 

Nytt nasjonalt prosjekt

Da Helsedirektoratet i 2020 lyste ut prosjektmidler knyttet til den nasjonale handlingsplanen for seksuell helse, fokuserte de på eldre. Midlene gikk til Likestillingssenteret, Foreningen FRI, Sex og politikk og KUN, som i løpet av tre år skal utarbeide en nasjonal kompetansehevingsplattform.

Målet med prosjektet Eldre og seksuell helse er å bedre den seksuelle helsen blant alle deler av 60+-befolkningen ut fra en normkritisk og interseksjonell (1) grunn. Aldring og helse er med i prosjektets referansegruppe. 

Gjennom prosjektet skal det blant annet utvikles fagdager for helsepersonell i eldreomsorgen og digitale pedagogiske ressurser til bruk i helsefaglig etterutdanning.

– Vi vil pilotere fagdagene i flere kommuner i Norge neste år, før de senere tilbys hele landet. Ressursene skal samordnes via en felles nettportal om eldre og seksuell helse. Følg med på prosjektets aktiviteter på vår felles prosjektportal eldreogseksuellhelse.no (åpner før jul 2020). 

Digital veileder

Med utgangspunkt i Janne Bromseths bok Veier til inkluderende eldreomsorg: Skeive perspektiv skal det også utvikles en digital veileder. 

– Litt på linje med andre nasjonale veiledere. Boka er allerede tilgjengelig for nedlastning som en pdf-fil, men gjennom det pågående arbeidet vil vi komplettere innholdet med flere oppgaver, caser, litteratur med mer. Vi vil også gå dypere inn på enkelttemaer som demens og palliasjon. Veilederen skal være ferdig i februar/mars, opplyser Bromseth. 

Hun opplever det som om et tema hun har jobba mye med i lang tid nå endelig får et gjennombrudd i en større sammenheng.

– Det er veldig gøy. Alle så positive og pågående. Det er kjempegøy at Aldring og helse også er inne i dette.

Nøkkel til personsentrert omsorg

– Å se og forstå den enkeltes behov, forutsetninger, relasjoner og livshistorie, uavhengig av kjønn og seksualitet, er viktig for å utøve personsentrert omsorg. Derfor er åpenhet ovenfor helsepersonell avgjørende. Det er også viktig å skape inkluderende sosiale miljø som inviterer til åpenhet og motvirker diskriminering, slik at en kjenner seg trygg med å være hele seg selv.

– Dersom en ser at andre er åpne, beboere eller ansatte, og det blir tatt godt imot, har det en positiv signaleffekt. Det samme gjelder tydelige reaksjoner på homo-eller transnegative kommentarer, om at «Dette aksepterer vi ikke her». Her må ledelsen vise vei og kommunisere at det finnes en tydelig verdigrunn der inkludering og ikke-diskriminering er viktig og hvordan, avslutter Janne Bromstad.