– Sett i sammenheng med at antall eldre over 80 år vil dobles innen 2040, må man sette i verk tiltak for å motvirke underernæring nå. Det har noe å gjøre med de grunnleggende behovet til eldre og syke, dette med mat. Alle skjønner jo at det er viktig, men å kunne sette kunnskapen sammen systematisk og gjøre det på den rette måten. Det er det jeg jobber med, sier Erlend Eliassen engasjert.
Bærekraftig matomsorg
Erlend Eliassen er utdannet kokk og kostøkonom. Han er kjent for sitt engasjement for sunnere og bedre sykehjemsmat, leder faggruppen for ernæringsfagarbeidere i Fagforbundet og var en av bidragsyterne til Helsedirektoratets veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten; Kosthåndboken.
Som leder av Fagforbundet og Pensjonistforbundets prosjekt Bærekraftig matomsorg i helse- og omsorgstjenestene jobber han for at alle eldre og syke i Norge skal få servert mat som er tilpassa deres behov, smak og kulturelle bakgrunn og for en mer bærekraftig offentlig matproduksjon.
Nytekning må til
– Når jeg snakker om bærekraft så tenker mange først og fremst på dette med økologisk mat, matsvinn og så videre. Ja, det er det og, men for meg dreier bærekraftig matomsorg seg om hvordan vi skal løse framtidas utfordringer på ernæringsfeltet.
– For å sikre at eldre kan bo lengst mulig hjemme, noe regjeringen også snakker mye om, må vi allerede nå skape gode systemer i kommunene. Men da må politikerne og andre beslutningstakere våge å tenke annerledes!
Fakta om underernæring hos eldre i Norge
- Underernæring er en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og til dårligere utfall ved sykdom.
- Europeiske studier har vist at 52 prosent av eldre på sykehjem og 33 prosent av mottakere av hjemmetjenester var i risiko for underernæring. Av disse var henholdsvis 17,5 og 8,5 prosent i høy risiko for underernæring.
- En studie utført i Sør-Norge viser at 13–22 prosent av hjemmeboende eldre er i risiko for underernæring, avhengig av hvilket verktøy som brukes for vurdering.
- 114.000 eldre i Norge har sykdomsrelatert underernæring. Underernærte pasienter har økt sykdomsbyrde og forkortet levetid. Underernæring gir også økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert helserelatert livskvalitet. Sykdomsrelatert underernæring har store konsekvenser, både for den enkelte pasient og for samfunnet.
- Kilde: Helsedirektoratet.no
– Man må først sikre at de som bor hjemme får i seg nok mat. Da holder det ikke med de pakkene med mat som man får fra kommunen, som kanskje varmes opp i en mikrobølgeovn. Man må tenke hele døgnet, faglig forsvarlig ernæring og så videre.
Eliassen medvirker også i Helsedirektoratets dokumentarfilm Måltidets muligheter.
Havner i ond sirkel
Erlend vet at forholdene varierer sterkt rundt om i landet.
– Noen kommuner har kartlagt mer enn 80 prosent av de eldre for underernæring, i andre kommuner har man bare oversikt over 15 prosent. Det er viktig for meg å få beslutningstakerne til å forstå hvor mye man kan tjene på å yte en innsats på dette området nå. La meg komme med et eksempel, sier han.
– En underernært eldre som på grunn av et lårhalsbrudd får behov for et korttidsopphold på et sykehjem, vil ha behov for å være der tre ganger så lenge som enn ellers nødvendig. Dette er både etisk problematisk og kostbart.
– Med god ernæringsoppfølging og fire-fem måltider mat hver dag kommer man seg igjen. Og så blir man sendt hjem igjen, tilbake til den halve skiva med syltetøy og ei halv pakke med middagsmat. Da går det galt, og så er man tilbake igjen. Til slutt ender mange opp på en langtidsplass på et sykehjem.
Les mer: Nasjonal faglig retningslinje Forebygging og behandling av underernæring.
Kompetanse og helhet
– For å forebygge må man jobbe med kompetanse til ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene, og da spesielt i hjemmetjenesten. De må ha kunnskap til å gjennomføre enkle, men virksomme tiltak. De kan screene og lage tiltaksplaner hvis de oppdager at noen er underernært.
– Så må man tenke helhet. Hvis personen er ensom, bør noen komme hjem og sitte sammen med han/henne under måltidet. Spisevenner, som vet at noen kommuner allerede har, er en del av tiltakspakken. Det burde det vært i alle kommuner, og ikke bare i eldreomsorgen, men også kreft- og demensomsorgen.
– Man bør kunne få alle dagens måltider fra kommunen, ferdig smurt og tilgjengelig i kjøleskapet, slik at man også hjemme spiser fire måltider i døgnet. Kanskje noen til og med kan komme og lage mat sammen med den eldre, slik at det blir flere besøk i døgnet, og at ikke alt dreier om medisiner og hjelpemidler.
Les om hvordan frivillige Måltidsvenner vekker matlyst.
Må finne et bedre spor
– Bærekraftig matomsorg trenger ikke å være vanskelig. Med rett kompetanse og en god oppgavedeling kan ansatte i helse- og omsorgstjenestene levere en matomsorg av god kvalitet basert på individuelle behov, og samtidig være bærekraftig og miljøvennlig.
– Å ikke gjøre noe av dette får store samfunnsmessige konsekvenser. Det dreier seg ikke bare om mat, men om å sikre hjemmeboende tjenestemottakeres grunnleggende trygghetsbehov. Som en kollega av meg som har stått i front for dette i mange år sa forleden dag: «Vi må begynne å snakke om hva vi skal gjøre, ikke hva vi bør gjøre for å sikre god matomsorg for eldre. Da kommer vi over på et annet og bedre spor.
