– Det sies at åtte minutter samvær er det som skal til for å kunne redusere følelse av ensomhet vesentlig, sier Eivind Aakhus. Aakhus er fagsjef for psykisk helse ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Det høres ikke mye ut, men ofte skal de minuttene fylles med måltid, sårstell, medisiner og målinger, sier han.
Da er det fort gjort at den psykiske helsen nedprioriteres til fordel for fysiske behov. Spesielt dersom personalet ikke føler seg trygge på egen kompetanse, eller er usikre på hvordan de skal starte en slik samtale.
– Å snakke med mennesker er ikke nødvendigvis tidkrevende, men det er oppmerksomhetskrevende, sier Aakhus.
Trenger et godt system og ledere som støtter
– Det er ingen tvil om at ansatte i hjemmetjenesten har dårlig tid og at det kan føre til frustrasjonen over ikke å få gjort jobben slik de ønsker, sier Aakhus.
Men det er ikke bare tiden som er utfordringen. Ifølge den nye studien fra Innlandet skyldes det ofte at helsepersonell føler de mangler den nødvendige kompetansen.
Studien viser at mange sykepleiere opplever usikkerhet når de møter eldre som virker deprimerte eller ensomme. Grunnen de ofte oppgir er at de ikke vet hvordan de skal hjelpe.
– Å forlate et menneske som gir uttrykk for depresjon, ensomhet eller til og med selvmordstanker, kan være svært ubehagelig og skremmende, sier Aakhus.
Han mener de som jobber i hjemmetjenesten står i stort ansvar og i stor grad må håndtere ting på egenhånd i hverdagen.
– Men de må vite at systemet backer dem, at det finnes ledere eller fora der slike følelser og bekymringer kan tas opp, sier han.
Han mener det bør være mulig å gjøre små avtaler med pasienten, dersom man ikke har tid der og da.
– Man kan si: “Dette må vi snakke mer om i morgen, jeg skal snakke med lederen min slik at jeg får bedre tid til deg da”, foreslår han.
Har du i den siste måneden følt deg nedfor?
Aakhus underviser selv helsepersonell i hvordan man kan fange opp depresjon hos eldre. Han anbefaler de såkalte Whooley-spørsmålene, som ble utviklet på 90-tallet:
- Har du i den siste måneden følt deg nedfor, deprimert eller at alt er håpløst?
- Har du i den siste måneden hatt mindre interesse eller glede av å gjøre ting?
– Spørsmålene gir en pekepinn og et grunnlag for videre samtale med kolleger eller fastlegen, sier Aakhus.
Han mener en mistanke om depresjon alltid bør lede til nærmere vurdering.
– Det finnes også gode kartleggingsskjemaer som MADRS og Cornell, sier han.
Han viser til Helsedirektoratets Faglige råd for eldre med psykiske lidelser fra 2019, som beskriver hvordan kommunene kan arbeide systematisk med dette.
Trening og trygghet
– Å snakke om psykisk helse er vanskelig, også for oss helsepersonell, sier Aakhus.
Han mener dette er fordi det berører noe svært personlig, og det derfor kan være skummelt å trå feil. Men han vet at trening hjelper.
– Det å finne sine egne formuleringer og tåle usikkerheten uten å trekke seg unna kan gjøre slike samtaler mer naturlige, sier han.
Han anbefaler e-læringskurset om depresjon hos eldre fra Aldring og helse. I tillegg til ressursene for forebygging av selvmord i eldre år.
– De gir konkrete verktøy og opplæringsopplegg som kommunene kan ta i bruk, sier han.
Kommunenes nøkkelrolle
Aakhus har en enkel liste over grep kommunene kan ta for å styrke hjemmesykepleiens håndtering av psykisk helse:
- Bruk de ressursene som finnes.
- Tren på vanskelige situasjoner.
- Lag arenaer der psykisk helse kan tas opp uten at det oppleves som tabu.
- Bygg bro mellom hjemmetjenesten og psykisk helsevern, slik at kompetansen deles.
Han mener dette også kan være god ressursbruk.
– Hvis kommunene investerer litt i å forebygge psykisk lidelse, kan de spare mye i form av færre somatiske innleggelser og bedre livskvalitet for eldre, sier han.
Det er en vinn-vinn-situasjon for både pasientene og tjenesten.
