Aldring og helse har fulgt mange av de ulike arrangementene i Aldringteltet under Arendalsuka. Onsdag var temaet hvordan bo trygt hjemme som eldre, med nedsatt funksjonsevne eller når hjelpebehovene øker.
Dagen tok et dypdykk i den tverrdepartementale reformen “Bo trygt hjemme”, og de demografiske endringene Norge står i, som påvirker alle deler av samfunnet.
Realitetssjekket Bo trygt hjemme-reformen
Aldringsaktivist Anna Helle-Valle og Forskningssjef Geir Selbæk så nærmere på og realitetssjekket regjeringens Bo trygt hjemme-reform. Utgangspunktet var de fire satsningsområdene i reformen:
- Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
- Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
- Kompetente medarbeidere
- Trygghet for brukere og støtte til pårørende
Anna Helle-Valle, konseptutvikler, Festivalsjef, Nasjonalt senter for aldring og helse. Foto: Petter Hveem
Paneldebatt om Bo trygt hjemme-reformen
Dagen startet med en paneldebatt, som alle nå kan se her: Bo trygt hjemme – hvem har ansvaret? Hva ligger egentlig i det å bo trygt hjemme og hvilke forventninger har innbyggerne til velferdsstaten?
8 av 10 vil ta større ansvar for egen alderdom
Wenche Halsen, leder ved Senteret for et aldersvennlig Norge, innledet debatten med tall fra Helsepolitisk barometer 2024. Dette viser at nordmenn mener den enkelte må ta større ansvar for sin egen alderdom. Men vet vi hva det innebærer – egentlig? Er det et gap mellom våre forventninger til velferdsstaten, og hva som faktisk vil være mulig i fremtiden? Hvem tar regningen når vi skal bo lenger hjemme?
– 79 prosent sier at de vil ta større ansvar for egen alderdom. Hele åtte av ti sier at de må planlegge mer for alderdommen når det gjelder økonomi, holde oss i form, skaffe riktig bolig og noe å fylle tida med. Dette er i takt med myndighetenes ønsker om at vi skal bli boende lenger hjemme, sa Halsen.
Skal føle oss trygge på velferdsstaten
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning- Arnesen, utdypet dette.
– Men vi må heller ikke sette alle eldre i samme bås. Jeg ønsker å vri debatten litt. Hvordan skal vi klare å differensiere behovene, hvilke roller skal helsepersonell ha – ja, kanskje må vi til og med finne opp noen nye roller hvis vi skal klare å dekke alle behov. Innovasjon og teknologi må tas i bruk i arbeidet med å utsette behovet for sykehjemsplass. Men vi skal også få valuta for det vi legger inn i dette. Vi skal føle oss trygge på velferdsstaten.
– Pusser opp mest – men tilpasser ikke for oss selv når vi blir eldre
Adelheid Kristiansen, kommunedirektør Nittedal kommune, tror at det kommer for lite fra staten til kommuner som skal tilpasse boliger for eldre.
– Og det kommer for sent. Vi må planlegge mye tidligere. Vi kan ikke vente til vi er 95 år med å ta opp et startlån. Vi er for sent ute allerede. Vi er det landet i verden som pusser opp mest, men tilpasser ikke huset til oss selv når vi blir eldre.
– Kommunene har et ansvar for forebygging. De må planlegge aldersvennlige samfunn og bedre bruk av ressursene (ref hvor mye de kjører bil). Eldre er en stor gruppe med ulike behov og store forskjeller. For å løse behovene trenger vi en ny retning – og vi må gjøre det sammen!
Den nye normalen – langtidsplass i eget hjem
Anita Vatland, daglig leder for Pårørendealliansen, svarte på samtaleleders spørsmål om det blir mere ansvar på de pårørende:
– Selvfølgelig. Vi kommer til å være lenger pårørende enn før – lenger enn vi er småbarnsforeldre. Men hvilke hjelpemidler har vi for å hjelpe til? Tjenestene begynner også å etterspørre at vi pårørende i arbeidstida skal følge våre eldre til lege, sykehus etc.. Vi må ta inn over oss at den store forventningen nå, er at vi får langtidsplass i eget hjem. er de heldige får de en korttidsplass på slutten. Den sannheten må erkjennes. Det er det vi trenger virkemidler til.
– De eldre blir mange ganger spurt: Vil du bo hjemme. Det vil de fleste. Men vil du også bo hjemme når du er syk?
Det er det ingen som spør om. Og da er trygghet essensielt. Det er det vi fronter.
– Hvis vi ser på dette i lys av Maslows behovspyramide, så har vi satsa mange ganger på toppen – men nederst i pyramiden ser vi nå at vi ikke klarer å dekke de grunnleggende behovene.
Det er der de pårørende og frivilligheten befinner seg. Vi må satse der for å klare å levere gode tjenester. Den pekeleken vi holder på med her må vi slutte med!
Er det mulig å dø trygt hjemme?
Internasjonale undersøkelser viser at om lag 70% ønsker å dø hjemme, men i Norge er det kun et fåtall som får en planlagt hjemmedød. Faktisk er Norge blant de landene i verden der færrest dør hjemme.
Det offentlige ønsker å legge til rette for både mer tid hjemme ved livets slutt og mer hjemmedød. Selv om hjemmetid og hjemmedød kan være en reel valgmulighet, får vi det ikke til i praksis. Hvorfor er det slik?
Dette var noen av temaene som nettopp ble drøftet i Aldringsteltet. Se debatten om hjemmedød her.
Aldersvennlige boliger – hva skal til?
Behovet for aldersvennlige boliger er stort, og det vil øke. Men hvordan kan boligutviklere og boligbyggelag, tilrettelegge og bygge boliger til en aldrende befolkning?
Det vet OBOS, ergoterapeutene og huseierne noe om. Representanter herfra kom med en rekke innspill til temaet.
Se opptak av dette programpunktet.
Men hvor skal vi bo?
Så lenge du er frisk og sprek, kan du fint bo i den boligen du flyttet inn i da du var ung. Men hva skjer når du blir eldre og boligen slett ikke er tilpasset en ny situasjon?
Det var tema for neste bolk i dagens rikholdige program. Forsker Hans Christian Sandlie, Nova/ Oslo Met oppsummerte kunnskapen om “Eldres boligønsker og bosituasjon”.
Flere eldre påvirker hele samfunnet
– Jeg har sett fram til en hel dag hvor reformen skal belyses fra ulike perspektiver. Vi vil få diskusjoner om hva som er viktig for å kunne bo trygt hjemme, og om tilrettelegging og behandling kan bidra til å øke tiden i eget hjem, sier Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder hos Aldring og helse.
I tillegg til å belyse reformen fra ulike perspektiver vil vi få høre om hva slags boformer som kan egne seg. Det blir også debatt om hvordan ansvaret skal fordeles når vi blir flere eldre.
– Jeg gleder meg til å høre synspunkter på hvor mye ansvar de eldre selv skal ta for egen alderdom, hvor mye pårørende forventes å bidra og hvilke dilemmaer vi vil se i arbeidet med denne reformen, forteller Midtbø Kristiansen.
Aldring og helse skrev et innspill til reformen om å utvikle aldersvennlige samfunn ved å bygge sosiale boformer som inneholder ulike typer bolig og beboere.
Mål om at eldre skal bo lengre hjemme
For hva ligger egentlig i «å bo trygt hjemme»? Hvilke forventninger har innbyggerne til velferdsstaten?
Antall år som vi klarer oss selv øker, men tiden vi er avhengige av hjelp fra andre blir også lengre. En større andel av eldre med stort hjelpebehov bor nå hjemme sammenliknet med for 30 år siden. Det er et sentralt politisk mål at eldre skal kunne bo lenger hjemme i sin egen bolig.
Tilrettelagte hjem for eldre
Et annet spørsmål som blir stilt under Arendalsuka onsdag er hvor du skal bo når huset du bor i ikke er tilpasset en ny situasjon.
Vi har selv ansvar for tilpasning av egen bolig, men kommunen har ansvar for å gi råd og veiledning. Husbanken kan gi økonomisk støtte for eldre som har behov for boligtilpasning.
