Betaling for sykehjemsplass

Beboere på sykehjem må betale for seg. Hva det koster, er avhengig av hvilken type opphold beboeren er innvilget. For en beboer på langtidsopphold, vil prisen avhenge av beboerens inntekter og eventuelle fradrag.

Hvis du kommer på sykehjem, må du betale for sykehjemsplassen din. Kommunen kan kreve betaling i tråd med reglene i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Gå til Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Korttidsopphold og langtidsopphold

Etter forskriften er det to hovedtyper opphold kommunen kan ta betalt for: korttidsopphold og langtidsopphold.

For korttidsopphold – det vil si tidsavgrensede opphold som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold – kan kommunen ta inntil 180 kroner per døgn og inntil 100 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold (2022).Denne satsen justeres årlig. Avlastningsopphold er gratis.

Som langtidsopphold regnes opphold på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når personen har vært på institusjonen i minst 60 døgn per kalenderår. Når personen er på et langtidsopphold, vil store deler av inntekten gå til betaling av sykehjemsplassen. Ved langtidsopphold er det ikke «faste priser» som ved korttidsopphold, men beboerne må betale en egenandel. Hvor stor egenandelen er, avhenger av beboerens inntekter og eventuelle fradrag.

Beregning av egenandel for langtidsopphold

Egenandelen for langtidsopphold blir fastsatt på grunnlag av beboerens inntekt. Det er årets inntekt som skal legges til grunn. Inntekt er pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue. Fra inntekten skal det trekkes fra skatt og gjeldsrenter. Formue inngår ikke i beregningsgrunnlaget, men det gjør altså avkastning av formue.

Hvordan egenandelen regnes ut er beskrevet i forskriftens § 3. Kommunen skal trekke fra et fast fribeløp. I 2022 er dette fribeløpet på 9100 kroner. Kommunen kan så kreve 75 prosent av inntekt under 1 G (folketrygdens grunnbeløp). Av inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve inntil 85 prosent av beboerens inntekt. Betalingen skal beregnes slik at beboeren alltid har minst 25 prosent av 1 G i behold til eget bruk – i tillegg til fordelen av fribeløpet.

Kommunen skal fastsette et maksimalt nivå på egenandelen. Kommunen kan ikke kreve mer betalt enn det koster å drive en sykehjemsplass – egenandelen skal aldri overstige de reelle oppholdsutgiftene kommunen har. Hvor mye dette er, varierer fra kommune til kommune og fra sykehjem til sykehjem.

Fradrag i beregningsgrunnlaget

Det er flere typer fradragsposter i forskriften. Fradrag skal skje etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter.

Forsørgerfradrag for ektefelle og barn

Kommunen skal gi fradraghvis beboeren har hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn – eller helt eller delvis forsøker barn over 18 år. Hvordan fradraget skal beregnes står i forskriften § 5. Dette fradraget kalles tenkt etterlattepensjon og skal tilsvare minste brutto pensjonsytelser som ektefelle eller barn ville fått fra folketrygden hvis beboeren på sykehjemmet var død. Den tenkte ektefellepensjonen skal reduseres krone for krone mot ektefellens eller barns eventuelle arbeidsinntekt og pensjon fra folketrygden.

Kommunen skal også gjøre fradrag for 50 prosent av beboerens offentlige og private tilleggspensjoner. Det kan være tjenestepensjon, pensjon fra forsikringsselskaper eller andre, men ikke pensjonsordninger som er folketrygdens ytelser. Dette går til fradrag uavhengig av hvilken inntekt hjemmeboende ektefelle eller barn har.

Skjønnsmessig fradrag

Kommunen kanogså velge å gi fradrag etter hva som er rimelig ut fra beboerens inntekt og forholdene for øvrig. Her kan kommunen gjøre en konkret vurdering av beboerens totale økonomiske situasjon. Boutgifter, underskudd i næring, faste kommunale utgifter og utgifter til nødvendig vedlikeholdsarbeid er eksempler på utgifter det kan være rimelig å gi fradrag for.

Det er ikke en plikt til å gi slike fradrag. Dette er en helhetlig og skjønnsmessig vurdering som gjøres av kommunen, og det kan derfor variere fra kommune til kommune hva som gis av slike fradrag. Kommunens frihet til å fastsette et skjønnsmessig fradrag gjelder for alle beboere, ikke bare de som har hjemmeboende ektefelle eller forsørgeransvar.

Du kan klage på egenandelen 

Ta kontakt med kommunen din hvis du ønsker mer informasjon om prisen på sykehjemsplass.

Du kan klage på størrelsen på egenandelen til kommunen din. Hvis kommunen ikke tar klagen din til følge, sender kommunen klagesaken videre til behandling hos statsforvalteren. Pårørende eller andre som har fullmakt til å representere deg, kan klage på dine vegne. Det samme kan en verge med mandat på det personlige området.

Trenger du hjelp til å utforme og sende en klage?
Ta kontakt med Pasient- og brukerombudet, som kan bistå deg.

Kilde: Betaling for beboere i institusjon av Åsmund Edvardsen og Leir Kåre Helland (Kommuneforlaget, 2014)