Det er vanskelig å oppdage smerter hos dem som ikke selv kan si ifra om smertene sine. Et verktøy som brukes for å kartlegge kronisk smerte hos personer med demens er med hell testet ut blant voksne og eldre personer med utviklingshemming. Det er laget opplæringsfilmer for hvordan ansatte som jobber med personer med utviklingshemming kan ta verktøyet i bruk.
På premierefesten
På premierefesten med hovedrolleinnehaverne var det dekket til stor fest med et 30-talls gjester fra fjern og nær.
– I dag skinner sola for våre to hedersgjester Anne-Lise og Solvår på denne premierefesten for opplæringsfilmer for det tilpassede kartleggingsverktøyet for smerte, som vil bety mye for mange for personer med utviklingshemming. Dette vil være til stor hjelp for ansatte i deres arbeid, sa prosjektleder Reidun Hov fra USHT Hedmark, som har vært veilder i arbeidet med filmene.
Hun fortalte at etter at premierefesten er unnagjort, så handler det om å få dette satt ut i praksis.
– Vi har fått klarsignal fra Helsedirektoratet til å starte med spredning av til utvalgte boliger i samarbeid med USHT Oppland, for så å trekke på erfaringene videre, sier Hov.
Fot: Petter Hveem.
Vanskelig å identifisere smerte
– Vi har til nå ikke hatt noen gode nok smertekartleggingsskjemaer spesielt tilrettelagt for voksne og eldre personer med utviklingshemming. Det er ikke alltid de kan si hvor de har vondt og hvor vondt det gjør, sier fagkonsulent Stine Skorpen i Aldring og helse.
Undersøkelser har vist at personer med kognitiv svikt, selv om helsetilstanden tilsa stor sannsynlighet for smerter, mottok mindre smertestillende medikamenter sammenlignet med dem som kunne si ifra.
– Det fikk varsellampene våre til å blinke, vi tenkte at det samme kunne være tilfelle for personer med utviklingshemming, fortsetter Skorpen.
De valgte å se nærmere på kartleggingsverktøyet MOBID-2 (Mobilisation Observation Behaviour Intensity Dementia), som altså er utviklet for å kartlegge smerter hos personer med demens.
– Vi ville utforske om MOBID-2-skjemaet også kunne benyttes til personer med utviklingshemming, og vi gjennomførte derfor to undersøkelser. Resultatene viste at vi kunne benytte MOBID-2 for å kartlegge kroniske smerter hos personer med utviklingshemming, men at fremgangsmåten måtte endres og tilpasses, sier hun.
Skorpen forteller at det er forskjeller i hvordan personer med demens og personer med utviklingshemming reagerer på smertekartlegging.
– Når helsepersonell benytter MOBID- 2 for å kartlegge smerter hos personer med demens, så er det gjerne under morgenstell i og rundt sengen. Men personer med utviklingshemming er gjerne mer mobile, og de fleste steller seg på badet og ikke i sengen om morgenen. Mange er skeptiske til endringer, og det kan oppleves som skummelt når noen kommer med et skjema og oppfører seg annerledes enn vanlig, sier Skorpen.
– Det er derfor vi anbefaler at ansatte som jobber med personer med utviklingshemming bruker verktøyet i det som oppleves som normale dagligdagse omstendigheter for personen med utviklingshemming. De ansatte må være kreative, og for hver person de vil kartlegge vil de måtte gjøre ulike ting for å kunne observere en eventuell smerte. For eksempel, så skal personen under smertekartleggingen løfte armene over hodet. For at dette skal oppleves som normalt, så kan det å løfte armene for å nå en kakeboks i toppen av skapet være løsningen.
Solvår (t.v.) og Anne-Lise på premierefest. Foto: Petter Hveem.
Nye opplæringsfilmer for kommuner og ansatte som jobber med personer med utviklingshemming
For at ansatte som jobber med personer med utviklingshemming skal kunne bruke verktøyet på en måte som er tilpasset personen med utviklingshemming er det laget flere opplæringsfilmer.
– De ulike filmene vil vise og forklare hvordan ansatte som jobber med personer med utviklingshemming kan benytte smertekartleggingsskjemaet i praksis, sier Skorpen.
– Vi har laget opplæringsfilmene med tanke på brukervennlighet, og håper at de oppleves som nyttige. Vi har laget et forslag til hvordan kommunene kan bruke filmene til opplæring av ansatte som jobber med personer med utviklingshemming som arbeider i bofelleskap eller samlokaliserte boliger hvor det bor voksne og eldre personer.
Ved å oppnevne en til to superbrukere av MOBID-2 på hver arbeidsplass, mener hun at kommunene kan øke sjansen for at skjemaet blir implementert i daglig drift og at kartleggingen blir fulgt opp i fremtiden.
– Målet vårt er at flere personer med utviklingshemming skal få kartlagt smertene sine, og få god og riktig hjelp. Smertelindring vil være med på å øke livskvaliteten deres dramatisk, avslutter Skorpen, som også ønsker tilbakemelding på hva som fungerer og hva som bør endres av opplæringsmateriellet som er utviklet.
Det er Aldring og helse som, sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hedmark og førsteamanuensis Reidun K. Sandvik ved Høgskulen på Vestlandet, har utviklet fremgangsmåten for hvordan ansatte som jobber med personer med utviklingshemnig kan bruke smertekartleggingsverktøyet MOBID-2 og opplæringsfilmene om smerter.
