– Når det nå ser ut til å komme en blodprøve som kan vise biologiske tegn på Alzheimers sykdom like godt som mer avanserte undersøkelser fra ryggmargsvæske eller hjerneavbildning, så åpner det for at flere kan få et mer presist svar på årsaken til at de har utviklet kognitiv svikt eller demens.
– Dette vil være viktig for at flere skal få en korrekt diagnose tidligere, og med høyere presisjon, som i sin tur vil være viktig for korrekt behandling per i dag, og i fremtiden, når det forhåpentligvis finnes enda mer spesifikk medisinsk behandling, sier Karin Persson
Legen og postdoktoren i Aldring og helse har bred forskererfaring, blant annet på MR og Alzheimers sykdom. For tiden spesialiserer hun seg til geriater ved geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Meld deg på Hukommelsesteam-webinaret 19. mars 2024.
En ny tid
Perssons foredrag om utredning i dag og frem i tid under konferansen Demensdiagnostikk og behandling – i en ny tid i Oslo i desember vekket stor interesse. Under årets Hukommelsesteam-webinar tar hun temaet et skritt videre, med foredraget: Fra klinisk til biologisk demensdiagnose.
At man med sikkerhet kan fastslå hvilken sykdom som ligger til grunn for pasientens symptomer, blir ekstra viktig med tanke på at det nå kommer medisiner som er spesifikt rettet mot Alzheimers sykdom.
– Inntil nå blir diagnosen, spesielt ved utredning i primærhelsetjenesten, basert på kliniske symptomer og funn.
Les mer om årets Hukommelsesteam-webinar.
Viktig skifte i diagnostikk og behandling
– I løpet av ett til to år vil trolig muligheten komme for at man med en enkel blodprøve kan fastslå med like høy presisjon som de mer avanserte undersøkelsene av ryggmargsvæske og avanserte PET-undersøkelser, om pasienten har Alzheimers sykdom eller ikke. Testen gir oss muligheten til å ta et «Shift to the left», det vil si at vi kan stille diagnosen på et tidligere stadium i sykdomsløpet.
– Dette vil gjøre at vi kan målrette behandlingen ut fra hvilken sykdom pasienten har, med enda større treffsikkerhet. For å stille en like tidlig og presis diagnose i dag, må pasienten ta en ryggmargsprøve eller PET/CT-undersøkelse hos en spesialist. Vi har ikke anledning til å sende alle pasienter til slike undersøkelser. Det er derfor denne blodprøven er en så stor revolusjon. At blodprøven har vist like god presisjon som disse avanserte undersøkelsene, kan innebære at diagnosen i fremtiden også kan stilles presist i primærhelsetjenesten.
Nye dilemmaer
Med de nye mulighetene følger også andre dilemmaer.
– Det vil nok bli spørsmål om når en slik prøve skal tas. Den kan potensielt vise Alzheimers-forandringer lenge før symptomene oppstår, noe som vekker etiske spørsmål. Det vil være etisk uforsvarlig å påvise en så alvorlig sykdom hos personer uten symptomer så lenge man ikke har noen behandling å tilby på et slikt tidspunkt.
– Det er foreløpig ikke bestemt hvor tidlig man kan få tatt en slik prøve, eller hvilke kriterier som eventuelt må oppfylles, men dette vil det måtte komme tydelige retningslinjer for. Befolkningen har generelt blitt mer oppmerksomme på demens. Mange er bekymret og får man i tillegg vite at det finnes medisiner som kan forsinke sykdomsutviklingen, hvis disse kommer på markedet, vil nok mange ønske å teste seg så tidlig som mulig. Her må vi altså ha klare retningslinjer.
Vil du vite mer? Meld deg på Hukommelsesteam-webinaret 19. mars.
