Ny Psyk-IT: Agitert depresjon - Nasjonalt senter for aldring og helse

Ny Psyk-IT: Agitert depresjon

Ved depresjon forventer man å se manglende initiativ og interesse for aktiviteter. Men hvordan behandler man en depresjon som er preget av uro og rastløshet? Denne månedens Psyk-it tar for seg noe som kalles for agitert depresjon. Det finnes ingen enighet om definisjonen på lidelsen, og den har ingen egen diagnose. Allikevel sier ukens foredragsholder, overlege Julie Nossen, at agitert depresjon er en relativt vanlig tilstand.

– Agitert depresjon er et noe utdatert uttrykk, sier Nossen, som jobber ved alderspsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus.

– Noe av utfordringen her er at diagnosen ikke passer inn i diagnosesystemene våre, sier hun.

Hun forteller at tilstanden av mange regnes som en depressiv blandingstilstand innunder bipolar lidelse.

– Agitert depresjon brukes ofte overlappende med begrepet depresjon med blandede trekk, sier hun.

Det er en type depresjon hvor pasienten også har en form for såkalt psykomotorisk agitasjon; en kroppslig uro, eller rastløshet.

– Den kan påvirke språk, bevegelse, tempo og kroppsholdning, forteller hun.

Hun legger til at pasientens aktivitet gjerne er uorganisert og formålsløs. Dette skiller den fra den målrettede aktiviteten ved tilstander som mani og hypomani, som man ser ved bipolar lidelse.

Bipolar lidelse er en lidelse hvor humøret svinger mellom veldig høyt oppe, til å være langt nede og deprimert. Når man er svært høyt oppe, eller lider av mani som det heter, er man villig til å ta store risikoer, man overvurderer gjerne egen evne og tenker lite på konsekvenser, for å nevne noe. Såkalt hypomani er en lettere form for dette, preget av økt energi, pratsomhet og aktivitet.

I tillegg har personer med en psykomotorisk agitasjon mer spenning i ansiktsmusklene.

– Dette gjør at de oftere ser redde ut, og stirrer mer, sier Nossen.

Andre vanlige symptomer kan være at pasienten

  • vandrer rastløs rundt
  • plukker på ting
  • vrir hendene mot hverandre
  • roping
  • sier de samme tingene igjen og igjen

– Disse tingene trenger ikke være konstant til stede, den samme pasienten kan også ha nedsatt aktivitet, forteller Nossen.

Risiko for selvmord

– Kombinasjonen av en tung depresjon og mye energi og impulsivitet gjør dette til en svært alvorlig tilstand, sier Nossen.

Hun forteller at pasienter med disse symptomene har en økt forekomst av selvmordstanker og selvmordforsøk, der selvmordforsøkene ofte er impulsive.

Pasientene har i tillegg oftere tilbakefall og reagerer dårligere på den vanlige behandlingen med antidepressiva.

– Hos disse personene bør man være spesielt obs på selvmordsfare og på valg av behandling, sier Nossen.

Hvordan kan vi så gjenkjenne en tilstand, uten relevante diagnosekriterier?

Nossen anbefaler følgende:

  • Vær obs på pasienter som har mye angst og rastløshet
  • Begynn å kartlegg om de har psykomotorisk agitasjon og eventuelt hypomane symptomer
  • Kartlegg tidlig respons på antidepressiva
  • Kartlegg tidligere episoder med blandede, eller hypomane symptomer
  • Undersøk om det er en familiehistorikk med bipolar lidelse, da dette øker sannsynligheten for at noen utvikler samme type lidelse

I tillegg anbefaler hun en rekke forskjellige skalaer for kartlegging man kan benytte seg av i en utredning.

Anbefalt behandling skiller seg også fra en «vanlig» depresjon.

– Personer med en psykomotorisk forstyrrelse har ofte en positiv effekt av ECT, sier Nossen.

ECT er en forkortelse for elektrokonvulsiv behandling, tidligere kjent som elektrosjokkbehandling. Metoden går ut på å sende en lav dose strøm gjennom hodet. Metoden har en dokumentert effekt på en rekke psykiske lidelser, men først og fremst på depresjon og mani.

– Ellers tenker man at agitert depresjon skal behandles med samme type legemidler som ved en bipolar lidelse, sier Nossen.

Vanlige antidepressiva bør man ifølge Nossen unngå, da disse ikke bare har dårlig effekt, men faktisk kan forverre både agitasjon og hypomane symptomer.

– De kan i verste fall også øke selvmordsfaren, sier hun.

Hun anbefaler heller bruk av andregenerasjons antipsykotika.

Få med deg hele Psyk-IT foredraget her.