Notiser

På en fagsamling i Asker i opplæringen Mitt livs ABC har Ulf Berge undervist tjenesteytere, som jobber med personer med utviklingshemming, i positiv atferdsstøtte (PAS). Han er førstelektor ved VID vitenskapelige høgskole, og forfatter av et hefte om PAS, som brukes i kombinasjon med Mitt livs ABC. Målsettingen er ikke primært å gjøre noe med atferd som utfordrer, men å lage omgivelser som personen liker og vil være i. – Vi må sørge for stabile omgivelser med kompetente ansatte, mener han.

Doktorgraden til Ben Kamsvåg ved NTNU, har Anne-sofie Helvik, som hovedveileder, og flere fra Aldring og helse er involvert. Han så på drikkevanene til eldre over 60 år, som er henvist til utredning av kognitiv svikt og demens. Studien viste at ca. 20 prosent av dem drakk 1-3 ganger ukentlig og over 10 prosent 4-7 ganger. Kamsvåg fant ikke en sammenheng mellom frekvensen og tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader. Dette kan skyldes metodebegrensninger.

Det er potensial for det, mener Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved universitetet i Oslo. – Bytter vi ut menneskelig kontakt blir det mye mer problematisk, men er det snakk om sosiale roboter kan det bli fristende, sier han. Forsøk med en sosial robotsel kalt Paro på eldrehjem for personer med demens viser at de trives med robotselen. I en annen studie sammenlignet forskere empati og kvalitet i rådene fra ChatGPT og leger, og ChatGPT kom faktisk best ut.

Miljøbehandling i praksis skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere, som tar initiativ til å kartlegge, planlegge, iverksette og evaluere miljøtiltak i samarbeid med pasienter, andre yrkesgrupper og eventuelt pårørende og frivillige. Modulen er gratis, gir 10 studiepoeng, går over 12 uker, har to fysiske samlingsdager og ni nettsamlinger. Modulen kan inngå i en fagskolegrad i eldrehelse i regi av Fagskolen Aldring og helse og Fagskolen Vestfold og Telemark. Oppstart i uke 35 på Notodden.

Et nytt spørreskjema med 26 påstander kartlegger hvordan personer med demens i tidlig fase av demenssykdom opplever å leve med demens. Det handler om livsutfoldelse, evne til å ta beslutninger, om personen har nære støttepersoner, sosial kontakt og nettverk, samt grad av mestring og selvstendighet i daglige praktiske gjøremål. Skjemaet kan besvares enten ved at helsepersonell intervjuer personen, eller ved at personen selv fyller ut skjemaet. Skjemaet er for klinisk bruk eller til forskning.

Siste Ger-IT foredrag før sommeren skjer 11. juni kl. 12.00, og skal handle om sepsis. I følge Helsenorge er sepsis en alvorlig infeksjon som kan føre til at kroppens organer svikter. Tilstanden kan være livstruende hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Det er Håkon Lerstad, overlege ved geriatrisk avdeling på Akerhus universitetssykehus (AHUS), som skal forelese. Velkommen skal du være!

Er du opptatt av hvordan skeive eldre har det i Norge i dag? Få med deg frokostseminar 3. juni fysisk eller digitalt. Til tross for økt tilgang til sosiale og juridiske rettigheter og sterkere vern mot diskriminering, viser folkehelseundersøkelser at skeive fortsatt opplever større utsatthet og nedsatt psykisk og fysisk helse enn majoritetsbefolkningen. På frokostseminaret vil ny kunnskap presenteres om eldre skeives levekår, og deres møte med helse- og omsorgstjenester i Norden.

Neste Ger-IT er tirsdag 28. mai kl. 12.00 på Zoom. Det handler om diagnostikk av Alzheimers sykdom tidlig i forløpet ved hjelp av metoder, som muliggjør diagnostikk hjemmefra. Tittelen er «Tidleg og heimediagnostikk ved AD - PROTECT, PREDICTOM og HOME-AD». Foreleser er avdelingsoverlege Audun Osland Vik-Mo ved Alderpsykiatrisk i Helse Stavanger. Han er også seniorforsker ved SESAM, og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Ny forskning viser at det er viktig å fortsette å stimulere hjernen selv om man har fått en demenssykdom. Kognitiv stimuleringsterapi (KST) er en metode spesielt utviklet for dette formålet og det viser lovende resultater: Bedre språk, jeg-styrke og livskvalitet og mindre nedstemthet. Slik omtales Kognitiv stimuleringsterapi i en artikkel i tidsskriftet Vi over 60, skrevet av Aldring og helses Rita Weum og Torhild Holthe og Kristine Gustavsen Madsø fra NKS Olaviken.