Mestring med The Mentes

Det er den første torsdagen i oktober og dugnadsgjengen fra dagaktivitetstilbudet Møteplassen har kledd seg godt. Gylne høstblader fargelegger Jahres tidligere fabrikkområde i Sandefjord. Fargesterk er også gatekunsten som preger de store hallene der dagens økt finner sted. Det røffe uttrykket passer gruppen godt. 

Fire menn lytter oppmerksomt til Jarle Hems anvisninger: Harald Berggreen (55), Geir Høyer-Andreassen (69), Birger Olsen (63) og Karl Olaf Fossengen (70). På andre ukedager får de selskap av Bjørn Børgesen (67), Bjørn Gudbrandsen (69) og Svein R. Brekke (62).

Under aktivitør Lill Hems ledelse har dagaktivitetstilbudet, siden det ble etablert i 2009, samarbeidet med flere kulturtilbud; Musikk, dans og dramalinje ved Sandefjord videregående, kulturskolen i Sandefjord, Ivo Da Capo og Hvalsommer som er private kulturaktører i Sandefjord, BRUS-teateret på Ranvik ungdomsskole og Kodal ungdomslags amatørteater (KULA).

Selv snakker brukerne mest om «bølgene» de laget til Hanne Kroghs premiere på forestillingen «Ta meg til havet», som den kjente artisten senere tok med på turné rundt om i landet. I dag skal de lage rekvisitter til høstens oppsetning av musikalen Oliver, der Lills sønn Jarle Hem er scenograf. Han leder også dagens praktiske oppgaver.

– Vi besøker også de aktuelle forestillingene, sier Lill Hem.

Arbeidsglød. Snart hamres, pusses og males det i og utenfor den store murbygningen. Med stor iver omskapes gamle europaller til grønnbeisede benker og bord. Et faglig forhold til arbeidet har bare Harald, som tidligere tømrermester. Eks-elektriker Birger og altmuligmann Karl trives godt med de praktiske oppgavene.

– Mens jeg egentlig er vant til litt mer pirkete arbeid. Som tannlege pusset jeg folks tenner, ikke bordene på en benk, sier Geir Høyer-Andreassen med et smil. 

Fem dager senere sees vi igjen på Møteplassen, i de fine, gamle lokalene til Pukkestad gård, dit de flyttet i 2011. Lill Hem har fyrt opp i ovnen før herrene an kommer. Til stede er også Haralds søster Kirsti, som er på besøk for første gang på invitasjon fra sin bror, og Mette Sundve, som hjelper til på frivillig basis. Samtalene flyter lett rundt den nytrukne morgenkaffen. De er alle åpne om bakgrunnen for sitt samvær; at de lever med en alvorlig sykdom. Latteren sitter likevel løst.

– Vi har, som du ser, ingen hengehoder her, humrer Karl.

– Og skulle du være sur, blir du blid straks du kommer hit, bedyrer han.

Musikk i mente. – Det beste med tirsdagene er musikken, sier Geir, den eneste av Møteplassens brukere som hadde sceneerfaring fra før.

– Kona og jeg har deltatt i mange teateroppsetninger og revyer her i byen. Vi spilte også i visegruppene Plunder og A/S Hæft og Slaraffenland, forteller gitaristen.

Gjennom prosjektet Musikk i omsorg (se egen sak) har mennene likevel etablert et livskraftig band. Harald fikk inspirasjon til å utvikle sine tidligere pianokunnskaper og Birger lærte seg å tromme, mens Karl øvde seg på å holde takten med tamburin. De trekker alltid fulle hus når de, under navnet The Mentes, to til fire ganger hvert år inviterer venner, pårørende og støttekontakter til musikkpub på Pukkestad.

– Da har vi en flott kveld der The Mentes underholder med repertoar vi har øvd på, vi har allsang med gjestene og hygger oss sammen med en enkel servering. Dette er et meget viktig tilbud der de pårørende kan knytte bekjentskap med hverandre og, ikke minst, ha en hyggelig kveld sammen med brukerne på Møteplassen uten å «være nervøse» for at det kan bli sagt eller gjort noe «rart». En super mulighet for relasjonsbygging, understreker Lill.

Prosjektet ble avsluttet i 2012, men de har fortsatt spilleøvelser hver tirsdag under ledelse av musikkterapeut Kristi Stedje, og repertoaret utvides stadig. Dagens slagergjennomgang innledes med Halvdan Sivertsens Kjærlighetsvisa. Deretter stemmer både bandets egne medlemmer og tilhørerne i på All my loving. De kjente tonene fra Yesterday klinger nok med et særlig vemod, men With a little help from my friends avsluttes dagens minikonsert med stående applaus og mange fornøyde smil.

Livskvalitet. – Når hovedmålet til et dagaktivitetstilbud er å opprettholde funksjonsnivået så lenge som mulig, er det en flott arena å bruke disse aktivitetene som et middel for å kunne nå dette målet, sier Lill Hem.

– Her får de som er rammet av en demenssykdom bruke alle sine tidligere erfaringer, lære noe nytt og derigjennom oppleve mestring. Når vi kan samarbeide med scenograf, forenkle og tilrettelegge arbeidsoppgaver som gir mestring for den enkelte, gir dette mening for deltakerne i en hverdag som blir vanskelig. Dette gir mulighet for å opprettholde en så normal hverdag som mulig. Når jeg tar brukerne med på teater, konserter og lignende opprettholdes den sosiale kompetansen. Når de har vært med og bidratt, gir dette en utrolig stolthet for den enkelte. Noen har fremdeles bruk for deres kompetanse. Dette gir livskvalitet, fastslår hun.