– Aktiviteten korsang inneholder elementer som kan ha betydning for livskvalitet, sier Margit Gausdal Strandenæs. Strandenæs er ergoterapeut og forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Hun er også denne månedens foreleser i Psyk-IT.
Serien Demenskoret, på NRK, har vært en kjempesuksess. Denne helgen kom andre sesong av den populære serien. De nære og menneskelige skildringene, gledene og tapet skildres vakkert. Og korsang har vekket sterk interesse lokalt i kommunene, i media og politisk.
Kan fremme livskvalitet og mestring
– Det er forskning som peker på at musikk og sang kan gi økt livskvalitet, sier Strandenæs.
Hun forteller at korsang kan fremme selvstendighet, sosial deltakelse, og øke livskvaliteten for personer med demens.
Personer med demens vil oppleve å bli stadig mer avhengige av andre. I tillegg opplever de å miste muligheten til å fortsette med aktiviteter som oppleves meningsfulle.
– Det er viktig at personer med demens får fortsette med meningsfulle aktiviteter, sier Strandenæs.
Hun forteller videre at det å delta i aktiviteter som de har vært vant til, vil være en del av å holde fast i egen identitet og å opplevelse av mestring.
– Korsang kan også bidra til at personer med demens føler seg inkludert i et fellesskap og øke trivselen, sier Strandenæs.
Ikke udelt positivt med musikk
Selv om musikken kan skape gode følelser og trygghet, mener Strandenæs det er viktig å huske på enkeltmenneskets smak og interesser.
– Det er viktig å huske på at musikk og sang ikke alltid har positiv effekt, sier hun.
Hun sikter spesielt til at musikk kan bli oppfattet som støy, eller at musikken føles påtrengende.
– På samme måte som den kan bidra til ro og trygghet kan musikk og sang også være med på å skape irritasjon og uro, sier hun.
Delte resultater fra forskning på korsang og demens
Forskningen på hvordan korsang påvirker livskvaliteten til personer med demens, har så langt har gitt delte resultater.
Ifølge Strandenæs er det gjennomført få studier på området. Av disse er det noen få som viser positiv effekt, mens andre ikke finner noen effekt. Dette mener hun det kan være flere grunner til.
– Resultatet kan blant annet påvirkes av hvordan studiene og korsangen er organisert, hvem som deltar, og hvordan resultatene blir målt, sier Strandenæs.
Hvordan vi definerer og måler livskvalitet spiller en rolle.
– For noen kan korsang være en aktivitet som ikke er av interesse, eller som oppleves som lite meningsfull å delta i, sier hun.
Strandenæs mener det er viktig å huske at demenssykdommen påvirker den enkeltes evne til å delta i aktiviteter. Og hvor godt tilrettelagt aktiviteten er, kan påvirke om en person liker aktiviteten eller ikke.
Må ikke være et demenskors
– Dersom du har sunget i et kor i 20 år, betyr det ikke at du må slutte i det fordi du har fått demens, sier Strandenæs.
Hun forteller også at det ikke trenger å være et demenskor.
– Å synge i et kor for folk flest, med noe tilrettelegging, kan også være et godt alternativ, sier hun.
Hun er sikker på at de andre kormedlemmene neppe vil miste en person i koret bare fordi vedkommende har fått demens.
En annen variant er kor der personer med demens deltar sammen med pårørende.
– Det kan være en fin felles aktivitet, sier hun.
Må forskes mer på korsang og demens
Det er ingen tvil om at demenskor har fått betydelig oppmerksomhet det siste året. Men Strandenes mener det fortsatt er gjort for lite forskning på temaet.
– Vi trenger mer kunnskap om betydningen av korsang for livskvalitet for personer med demens, sier hun.
– Og vi trenger mer sammensatte metoder for å undersøke det, legger hun til.
