Koronapandemien: – Må være bevisst på uforholdsmessig effekt av tiltak på personer med demens - Aldring og helse

Koronapandemien: – Må være bevisst på uforholdsmessig effekt av tiltak på personer med demens

Jean Georges, lederen i Alzheimer Europe gir oss i dette intervjuet sin klare mening om hvordan Europa bør møte koronapandemien videre. Han er ett av trekkplastrene under årets Demensdager.

Hvor forberedt var Europa på koronaviruspandemien i sykehjem og hjemmetjenester?

Den tidlige responsen på pandemien var preget av manglende testing og mangel på personlig verneutstyr, både på sykehjem og i hjemmetjenesten. I tillegg så det ut til at sykehusene ville bli overveldet av det store antallet innleggelser, og oppleve mangel på utstyr, spesielt ventilatorer.

På denne tiden dukket det opp rapporter om at avgjørelser om prioriteringer på intensivavdelinger ble tatt på grunnlag av alder og/eller andre underliggende forhold, som demenssykdom. Vi i Alzheimer Europe publiserte, sammen med våre medlemmer og en rekke andre europeiske frivillige organisasjoner, et dokument som uttrykte alvorlig bekymring for at beslutningene som ble tatt var uetiske og i strid med individets rettigheter.

Det ville ikke være riktig å si at noe europeisk land har hatt en respons som har tatt inn over seg alle de komplekse utfordringene som covid-19-pandemien stiller oss overfor.

Jean Georges, Alzheimer Europe

Over sommeren kom smittetallene gradvis under kontroll gjennom distanseringstiltak, nedstenging m.m., og tilgangen på utstyr har nå blitt bedre i Europa. Men når vi går mot vinter, så ser vi at tallene nok en gang øker betraktelig. Det er vårt håp at myndighetene vil være mer forberedt denne gangen, med tilstrekkelig utstyr, slik at vi unngår en gjentakelse av beslutningene som ble tatt under den første bølgen.

Foto: Maverick Photo Agency.

Hvordan reagerte myndighetene? Fikk eldre med både covid-19 og demens, og spesielt de på sykehjemmene, både riktig og lindrende behandling når det var behov for det?

I tillegg til tiltakene som er nevnt i forrige avsnitt, så var det vanlige i europeiske land at sosiale omsorgstjenester opphørte, som dagaktiviteter og Alzheimers-kafeer. Det var mange sykehjem som forbød, eller sterkt begrenset, besøk utenfra i et forsøk på å unngå viruset. 

Dessverre, så var det få land som spesifikt la inn personer med demens i listene sine over sårbare grupper. Dette ville gjort dem berettiget til ekstra støtte under nedstengningen. 

Noen lands myndigheter har gitt ekstra ressurser og veiledning for personer med demens og omsorgspersoner, selv om det bare er noen få av dem som har produsert materiale som er demensspesifikt – og i mange tilfeller så er det våre medlemmer som har produsert materiellet som gir informasjon og råd. 

I tillegg, så har det vært et raskt økning i bruk av digital teknologi, også på sykehjem, slik at mennesker med demens, deres familier og omsorgspersoner kan bli koblet digitalt til venner og familie. Slik teknologi har også blitt brukt av organisasjoner som tidligere bidro personlig med sosial støtte og omsorg.

Situasjonen på sykehjem, spesielt for personer med demens, har vært spesielt utfordrende. Begrensningene på bevegelse og besøksrettigheter har i mange land vært langvarige og strenge, og har gjerne vart i måneder heller enn uker. Dette har vært følelsesmessig anstrengende, både for personer som lever med demens, så vel som deres familier og omsorgspersoner. I mange land har ett av de få unntakene fra besøksforbudet vært å la slektninger få komme på besøk ved livets slutt.

Hva har du lært, og hva er Alzheimer Europe´s anbefalinger for å fremme situasjonen til personer med demens og omsorgspersoner under covid-19-pandemien?

Noen av medlemmene våre har undersøkt effekten av pandemien på mennesker som lever med demens og deres omsorgspersoner.

Funnene fra rapportene deres er sterke. De illustrerer at mangelen på mulighet til å være sammen med andre, samtidig med manglende tilgang til omsorgstjenester og støtte, har akselerert den kognitive svikten. I tillegg, så har dette også gjort alvorlig skade på den psykiske helsen til omsorgspersoner, som har opplevd større grad av angst, stress og ensomhet.

For Alzheimer Europe, er nå det viktigste at myndighetene identifiserer og prioriterer behovene til mennesker med demens, deres familier og omsorgspersoner når de vurderer tiltak, for å hindre spredning av covid-19 (om det handler om besøksforbud, nedstengning e.l..). 

Myndighetene må gjøre mer for å sikre at enkeltpersoner som lever med demens, enten hjemme eller på sykehjem, ikke får dårligere helse som resultat av de tiltakene som faktisk var ment å beskytte dem.

Jean Georges, Alzheimer Europe

Å redusere spredningen av COVID-19, forhindre at helsesystemene blir overbelastet og beskytte samfunnets mest sårbare grupper, vil forståelig nok fortsette å være prioritert for myndigheter over hele Europa. 

Men vi oppfordrer sterkt myndighetene til å sikre at folk fremdeles mottar de omsorgstjenestene de har behov for, setter i verk smitteverntiltak som står i stil med situasjonen i landet og er bevisst på den uforholdsmessige effekten tiltakene kan ha på sårbare grupper, inkludert personer med demens.