– Behandling i form av lys og mørke er to sider av samme sak, det viktige er timingen av disse behandlingene, forteller Line Iden Berge.
Berge er spesialist i psykiatri, har spesialområde alderspsykiatri og jobber som overlege ved Olaviken alderpsykiatriske sykehus. Hun er også professor i Eldremedisin ved Universitetet i Bergen, og foredragsholder på årets Landskonferanse i Alderspsykiatri.
– Mørkebehandling er en type kronoterapi, forklarer hun.
Kronoterapi er en type behandling hvor målet er å påvirke døgnrytmen.
– Vi gir mørkebehandling med døgrytmelys i skjermet avdeling, som er programmert til å gi full blålysblokkade mellom kl 20 og 08, forteller Berge.
Behandlingen er en del av DARK.DEM studien ved Olaviken alderpsykiatriske sykehus. DARK.DEM er en forkortelse for Darkness (mørke) og Dementia (demens).
Bipolar lidelse og oransje briller
Berge ble interessert i bruken av mørketerapi etter å ha sett VATMAN studien av psykiater Tone Henriksen ved Valen sykehus fra 2016. VATMAN er en forkortelse for “Virtual Darkness as Additive Treatment in Mania”.
Denne studien viste at bruk av oransje briller dempet maniske symptomer hos personer med bipolar lidelse.
– VATMAN studien viste at pasientene som brukte oransje briller også hadde mindre bruk av psykofarmaka, mindre bruk av tvang og kortere liggetid, forteller hun.
Psykofarmaka er en fellesbetegnelse for medisiner som brukes til å behandle psykiske lidelser. Berge ble nysgjerrig på om mørkebehandling kunne overføres til hennes pasienter.
– Jeg ble enormt begeistret for dette biologiske, ikke-medikamentelle behandlingsprinsippet, sier hun.
Hun synes det er fantastisk å få teste ut behandlingsprinsippet.
– Først og fremst fordi vi tror det vil hjelpe pasientene våre på en skånsom måte, sier hun.
Men hun innrømmer at det også er mye gøy å lære i skjæringspunktet mellom nevropsykiatri, kronobiologi og lysfysikk.
Mørket før medisin
I DARK.DEM studien tester Berge og kollegaene ut virkningen av mørkebehandling på adferdsforstyrrelser hos personer med demens.
– Vi er de første i verden som undersøker effekten av mørkebehandling på agitasjon og andre adferdsforstyrrelser ved demens, forteller hun.
Berge håper studien vil vise effekt på agitasjon, en tilstand der en person opplever indre uro og rastløshet.
Hun håper også behandlingen kan hjelpe på andre adferdsforstyrrelser hos personer med demens. Målet er at bruken av medisiner og tvang kan reduseres.
Positive pasienter og pårørende
– En pasient i intervensjonsgruppen ønsket å fortsette med de oransje brillene etter hun var ferdig i intervensjonsperioden, hun kalte brillene «sovebrillene mine», sier Berge.
Hun har kun opplevd positive tilbakemeldinger fra både pasienter og pårørende.
– Pårørende synes det er flott av vi prøver ut et alternativ til psykofarmaka, sier hun.
Hvordan holde det mørkt
Berge forteller at den største utfordringen er å klare å ha lystette rom, slik at pasienten ikke blir eksponert for «vanlig» lys på kveld og natt.
– Vi har blant annet lystette gardiner på skjermingsrommene, sier hun.
Disse rives dessverre ned av de mest urolige og oppildnede pasientene. De vanlige persiennene på utsiden av vinduet stenger heller ikke lyset godt nok ute.
– Min drøm er at vi skal ha egne enheter med døgnrytmelys i sykehjem i fremtiden, sier Berge.
Hva med de mørkredde?
Berge forteller at de foreløpig ikke har opplevd at noen pasienter har blitt redde av behandlingen. Allikevel er det en problemstilling de tar på alvor.
– Vi i personalet har vært bekymret for om pasienter som har opplevd for eksempel traumer, eller er paranoide, vil kjenne ubehag i mørket.
Hun presiserer at rommene heller ikke er helt mørklagte. Isteden er rommene fylt av et oransje, varmt lys, uten blå bølgelengder.
– Vi har hatt en pasient som ble opptatt av at det måtte være noe galt med lyset her på sykehuset, men han var hverken redd eller sint, sier hun.
Line Iden Berge er en av foredragsholderne på årets Landskonferanse i Alderspsykiatri som går av stablen i Bergen 29.-30. April i år. Les mer om konferansen og meld deg på i dag.
