Skeiv kamp, stolthet og fest

– Mange av de som deltar på senior pride er de som har gått før oss, altså de faktiske personene som har gått før oss, sier Marianne Gulli, styreleder i FRI Oslo Viken.

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, fyller 75 år i år og organisasjonen har kjempet for skeives rettigheter i Norge siden 1950.

Gulli forteller at senior pride paraden er en måte å hedre de som har tatt kampen hele livet.

I tillegg er det en helt praktisk logistisk utfordring de ønsker å løse.

– Oslo Pride parade er lang og ikke alltid like tilrettelagt for alle, så vi ønsket å skape en arena som er litt mer lavterskel, uten så mye bråk og lyd, og uten så mye kaos, sier Gulli.

– Det deilige kaoset vi kan være så glade i i andre situasjoner, kan bli litt voldsomt for noen, forklarer hen.

Hen mener også dette er et viktig tilbud for de som har kommet ut sent i livet og trenger arenaer å møte andre skeive eldre på.

Blir antatt som hetero og usynliggjort

– Det er et problem at skeive eldre ofte går tilbake i skapet i møte med offentlige helsetjenester, sier Stephen Adom, leder av FRI.

Han mener det er viktig at alle mennesker skal kunne bli møtt av storsamfunnet med åpenhet og motta likeverdige tjenester.

– Men når vi da føler at vi ikke kan det, at vi ikke kan være hele oss selv, er det et problem, sier Adom.

Han mener helsevesenet kan komme til kort i møte med flere minoriteter, ikke bare skeive, men også at skeive seniorer har noen spesielle utfordringer.

– Skeive blir på en måte usynliggjort om en ikke har reflektert rundt vår eksistens på forhånd, og det må vi jobbe mer aktivt med, sier han.

Han forklarer at mange skeive blir antatt å være hetero i møte med offentlige tjenester.

Vi finnes, vi kommer til å finnes

Aasmund Robert Vik

– Dermed må man komme ut som skeiv gang på gang for å bli møtt og ivaretatt som den man er, sier han.

Dette kan føles tungt og bli for mye for enkelte, som da heller går tilbake i skapet enn å utsette seg for flere slike forklaringer og påkjenninger som gammel og skeiv.

I tillegg mener han eldre ofte ikke anses å ha en seksualitet i det hele tatt.

Gulli legger til at det er viktig å huske historien til dagens eldre skeive.

– De har vokst opp i en tid med ekstremt mye mer stigma, der det faktisk var kriminelt, der de ble regnet som syke på mange måter, sier Gulli.

Hen forteller at mange har også brutt med familier og måttet skape nye liv, som også er en historie en ikke må glemme at de har med seg.

– I tillegg til at helsevesenet skal være klare til å ta imot alle, uansett hvor de kommer fra er det også en forståelse av den historien og hva det betyr, forklarer hen.

Denne historien betyr at mange bærer med seg en mistillit og en utrygghet når de møter offentlige institusjoner.

– Det er det viktig at man forstår og tar på alvor, sier Gulli.

«Vi er mange flere, resten står blant dere»

– I begynnelsen var det kamp, sier Aasmund Robert Vik.

Vik har vært med fra den første pride-lignende markeringen i Oslo, en punktdemonstrasjon i Oslo i 1974, til i dag.

Han forteller at det begynte med et par hundre mennesker, uten noen form for tillatelser.

Neste året fikk de en liten parade til St.Hanshaugen, godt bevoktet av politiet. Deretter har det gradvis utviklet seg til å bli Pride slik vi kjenner det i dag.

De hadde mye å kjempe for og mange var ensomme.

–Jeg gikk gjennom hele skoletiden uten å ha noen å snakke med, forteller Vik.

Han sammenligner det med å gå som en trykkoker.

– Vi var over 70 personer på et regnbuetreff på kampen. Jeg hadde gått med 5 av dem på gymaset, men da voktet vi vel på våre hemmeligheter. Og en av dem var her i dag

De visste at flere av tilskuerne var skeive, som av forskjellige grunner ikke turte stå frem. Flere hadde egne familier og levde et dobbeltliv, eller undretykte hvem de var fullstendig.

Vik mener utviklingen har gått i riktig retning, men at det fortsatt er en god vei å gå.

Han forteller om en episode noen år tilbake. Brukerne av et eldresenter ble spurt: «Hva om det kom en homofil hit?».

– 97 prosent svarte at: «Nei, de kunne holde seg unna», forteller han.

Vik kan fortelle om flere positive møter med helsepersonell. Allikevel mener han at begrepet «skeive personer» kan se ut til å ha liten plass i pensumet deres.

– Vi eldre må vise åpenhet og stå for hvem vi er og har vært hele livet, og det må de som behandler ta inn over seg og akseptere, sier han.

– Vi finnes, vi kommer til å finnes, sier han.