– Kvaliteten skal opp og forskjellene ned i eldreomsorgen. Det sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ved lanseringen 25. juni.
– Eldre skal være trygge på at de får helsehjelp av god kvalitet når de trenger det, uansett hvor de bor. For å sikre dette, trenger vi innsikt og oversikt.
Nøkkeltall skal gi et realistisk bilde av helse- og omsorgstjenestene for eldre
På eldrebarometeret.no finner du flere nøkkeltall for kvalitet, som handler om alt fra trygge og sikre tjenester til ressurseffektivitet i hver kommune. Du kan også sammenligne kommuner.
Nøkkeltallene er inndelt i seks temaer:
- Virkningsfulle tjenester
- Trygge og sikre tjenester
- Brukerinvolvering
- Samordnede og preget av kontinuitet
- Utnyttelse av ressursene på en god måte
- Tilgjengelige og rettferdig fordelte tjenester
– Vi ønsker å gi et realistisk bilde av helsetjenesten, et som er basert på mer enn enkelthistorier, og da må vi åpent vise fram statistikk og nøkkeltall på en brukervennlig og kvalitetssikret måte, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet i en pressemelding.
Målet er åpenhet rundt kvalitet, et bedre datagrunnlag for styring i kommunene, og en helhetlig oversikt for de nasjonale helsemyndighetene.
Ikke alt er like lett å måle i eldreomsorgen
Nasjonalt senter for aldring og helse har bidratt med innspill i arbeidet med Eldrebarometeret.
– Vi støtter en slik åpenhet og søkelys på kvalitet og likeverdige tjenester i eldreomsorgen. Dette er et viktig bidrag og et skritt på veien. Vi er takknemlige for å ha fått muligheten til å bidra i arbeidet, sier daglig leder i Aldring og helse, Kari Midtbø Kristiansen.
Samtidig er hun opptatt av at en del kvaliteter i omsorg, og det viktige og gode arbeidet som gjøres i mange kommuner, ikke så lett lar seg måle gjennom slike tallbaserte kvalitetsindikatorer, som eldrebarometeret bygger på.
Hun nevner noen eksempler på arbeid som ikke så lett lar seg måle gjennom statistikk:
- om tjenestene gjennomsyres av god personsentrert omsorg
- om de ansatte har tilstrekkelig og riktig kompetanse
- om de ansatte omsetter sin kompetanse i god praksis
- om lederne får mulighet til å være gode fagledere med tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å legge til rette for kvalitativt gode tjenester
– Alt dette er sentrale tema for en eldreomsorg av god kvalitet, hvor innholdet i tjenestene er det aller viktigste, sier hun.
– Har vi med oss dette, slik at vi ikke overtolker innhold og resultater i eldrebarometeret, tenker jeg at et slikt barometer absolutt er et viktig supplement og bidrag til kvalitet og likeverd i eldreomsorgen.
Hun ser fram til å følge dette videre, både resultatene som kommer fram og hvordan resultatene skal følges opp med tiltak.
– Og så er jeg spent på hvordan barometeret utvikles de kommende årene, sier hun.
En første versjon av Eldrebarometeret
Brandstorp i Helsedirektoratet understreker at dette er en første versjon av Eldrebarometeret.
– Vi vet, basert på innspill, at det også er andre områder enn det vi presenterer som er viktige for målgruppene. Disse områdene inkluderer brukeropplevd kvalitet, støtte og informasjon til pårørende, pasientsikkerhet, saksbehandlingstid, avslag, klager og ventetid, sier hun.
Dette er noe som det blir arbeidet med for å få inn i løsningen etter hvert, opplyser Helsedirektoratet.
Det er den nye statistikkvisningen på Helsedirektoratets nettsider som du nå kan finne i Eldrebarometeret. Nøkkeltallene til Eldrebarometeret er hentet fra eksisterende datakilder, som helseregistre, KOSTRA, bedrekommune.no og FHI. Alt i alt vises 17 nøkkeltall og åtte styringsindikatorer fra KOSTRA (SSB).
Representanter fra KS, kommuner, forsknings- og kompetansemiljøer, pasient-, pårørende- og fagorganisasjoner har bidratt i utviklingen av Eldrebarometeret.
Eldrebarometeret er utviklet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
