Både epidemi og pandemi er uttrykk vi ofte bruker for å forklare spredning av infeksjoner, både når det gjelder forventet antall syke og geografisk utbredelse. Tidsskriftet JAMA har publisert egne artikler om koronaviruset rettet mot pasienter, og i en slik artikkel forklares det hvordan pandemi kan defineres (1).
Sykdom av ulike slag er noe som til enhver tid finnes i befolkningen, og mange sykdommer er «endemiske» – det vil si at de forekommer i en befolkningsgruppe på en stabil og forutsigbar måte, slik som malaria i Afrika.
Ved et sykdomsutbrudd har man en plutselig økning av syke med en gitt tilstand, i forhold til hva som er forventet. Et utbrudd kan altså gjelde få personer – med en ny sykdom, eller at mange flere blir syke enn forventet av en kjent sykdom.
I en epidemi sprer et sykdomsutbrudd seg over et større geografisk område, og et eksempel på det er Zika-viruset som ble oppdaget i Brasil, men som spredde seg til mesteparten av Latin-Amerika i 2014.
En pandemi er en epidemi som spres globalt. Spanskesyken som i 1918 rammet over en tredjedel av verdens befolkning er det mest kjente eksemplet på en pandemi, men verden har sett en rekke influensa-pandemier siden. HIV-viruset startet som et utbrudd, ble først epidemisk, deretter pandemisk, men kan nå sies å være endemisk i flere deler av verden. Det vil si at antallet mennesker som blir syke av HIV-viruset er rimelig stabilt og forutsigbart.
Koronaviruset startet et sykdomsutbrudd i Wuhan-regionen i Kina, har spredt seg epidemisk over større geografiske områder, før det nå har ført til en global epidemi – altså pandemi.
