– Depresjon er ikke én sykdom, sier Håkon Holvik Torgunrud, overlege ved Alderspsykiatrisk poliklinikk, ved Sørlandet sykehus.
– Vi tror ofte at man ser depresjon, fortsetter han. Når vi tenker på depresjon ser vi for oss noen som er nedbrutt, stille, tilbaketrukken og trist. Men en psykotisk depresjon har ofte et annet preg.
– Ved psykotisk depresjon er bekymringstankene, angsten, den indre uroen, og rastløsheten mye mer fremtredende, forteller Torgunrud.
Nettopp dette gjør at det er lett å overse eller feildiagnostisere psykotisk depresjon.
Husk diagnosen og bli kjent med personen
Psykotisk depresjon er ifølge Torgunrud både underdiagnostisert og underbehandlet. Han påpeker at man rett og slett må huske å tenke på denne diagnosen i en utredningssituasjon. I tillegg mener han det er svært viktig å bruke god tid på å bli kjent med personen.
– Dette er veldig viktig for at de skal komme på rett behandlingsnivå, sier Torgunrud.
Personer med psykotisk depresjon er svært sårbare, og har en høy risiko for selvmord. Derfor er det ekstra viktig å komme frem til den riktige diagnosen for å kunne gi den riktige hjelpen.
Alt kan endres på noen minutter
– Disse personene er så syke at de må på lukket psykiatrisk post, de må ikke følges opp poliklinisk eller ambulant, de skal ikke inn i en åpen psykiatrisk post, fortsetter han.
Torgunrud legger sterk vekt på beskyttelse.
– Disse pasientene skal passes på og skal ikke ansvarliggjøres for sine avvikende tanker, sier han.
Han forteller videre at mange pasienter kan benekte selvmordstanker helt frem til siste samtale før selvmordet.
– Det kan komme av at de ikke har selvmordstanker når de er til samtale, forteller Torgunrud. Psykosesymptomene kan føre til impulsive selvmordsforsøk. Disse personene må derfor passes på og beskyttes hele døgnet, mener Torgunrud.
Behandling og medisinering
– Her skal man ikke spare på benzo-diazepiner eller andre beroligende- og sovemedisiner, sier han.
Personer med psykotisk depresjon trenger medisiner som kan dempe symptomene, og kombinert behandling med medisiner mot depresjon og mot psykose. Ifølge Torgunrud er det dette som gir best effekt ved disse lidelsene.
– I tillegg må man sette av god tid til samtaler, bygge opp tillit og vise omsorg og gi håp. Og å inkludere pårørende, understreker han.
Håp om et godt liv
På tross av hvor alvorlig og uforutsigbar en slik lidelse er, forteller Torgunrud at prognosen er god ved rett behandling.
– Jeg har erfaring med at en del av disse pasientene kan ha veldig god effekt av stemningsstabiliserende medisiner som Lithium, sier han.
I tillegg legger han til at man må ha tett oppfølging med både personen og pårørende gjennom hele forløpet og legge både krise- og oppfølgingsplaner med tanke på eventuelle tilbakefall.
– Jeg har fulgt mange gjennom psykotisk depresjon og tilbakefall og mange av disse lever i dag et godt liv, forteller han.
