Hegner om obligatorisk helseattest for eldre bilkjørere - Aldring og helse

Hegner om obligatorisk helseattest for eldre bilkjørere

Overlege og forsker Anne Brækhus har engasjert seg for fortsatt bruk av helseattest ved fornyelse av førerkort for eldre bilførere over 80 år. I Allmennlegeforeningen ønsker de også å fortsette med bruken.

Den obligatoriske helseattesten er nå i ferd med å bli avskaffet av regjeringen etter pålegg fra Stortinget i februar.

Alle bilførere over 80 år skal i dag ha godkjent helseattest for førerkort. I helseattesten vurderes blant annet syn, hørsel, kognitiv svikt, nevrologiske sykdommer og epilepsi. Den obligatoriske helseattesten gir fastlegene en mulighet til å fange opp personer som av helsemessige årsaker ikke bør kjøre bil, blant annet som følge av kognitiv svikt.

Overrasket over bortfall av helseattest

Portrett av kvinne. Foto.
Ekspert på bilkjøring og demens: Anne Brækhus. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Brækhus forteller på telefon at hun har vært med å skrive helsekravene for kognitive symptomer i helseattesten ved flere anledninger, først gang i 1997. Den gang som nå jobbet hun på Hukommelsesklinikken på Ullevål sykehus. Brækhus er spesialist i nevrologi, overlege ved nevrologisk og geriatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus og forsker ved Aldring og helse.

Hun ble overrasket da helseattesten i februar nærmest ble sløyfet over natten.

– Det var en diskusjon rundt dette for 1,5 til 2 år siden, men da ble kompromisset at helseattesten ble beholdt og at aldersgrensen ble økt fra 75 til 80 år.

Nå mister vi et viktig obligatorisk virkemiddel der fastlegene står sentralt.

Overlege og forsker Anne Brækhus

Eldre kan kvie seg for å dra til legen

Allmenlegeforeningen, som organiserer fastleger, støttet den gangen bruk av helseattest for eldre bilkjørere over 80 år.

– Det gjør vi fremdeles, forteller Nils Kristian Klev, som er leder av Allmennlegeforeningen.

– Utviklingen av demens skjer over tid, og det gjør at eldre bilførere ofte ikke selv er i stand til å vurdere om de kan kjøre trygt.

I verste fall kan bortfallet av obligatorisk helseattest føre til at eldre vil kvie seg for å dra til legen, i frykt for å miste førerkortet.

Nils Kristian Klev, leder av Allmennlegeforeningen
Portrett av mann. Foto.
Større press på pårørende: Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen. Foto: Legeforeningen.

– Det gjelder ikke bare ved kognitive utfordringer, men også for andre utfordringer som nedsatt syn og hørsel. Vi er helt avhengige av et godt samarbeid med eldre bilførere, for å få til gode utredninger. En obligatorisk helseattest er viktig i så måte, sier Klev.

Han mener at ansvaret nå i større grad vil bli flyttet over til de pårørende.

– Det er de pårørende som nå må ta mer av støyten da det er de som må varsle fastlegene ved mistenke om at noe er galt.

Mange meldinger om eldre sjåfører handler om kognitiv svikt

Brækhus støtter Klev, og mener det er viktig å lytte til dem som representerer fastlegene.

– Uten en obligatorisk helseattest hos fastlegen, så blir det vanskeligere å fange opp bilførere som ikke fyller helsekravene og som kan utgjøre en fare i trafikken, sier hun.

Det er i dag slik at helsepersonell har plikt til å rapportere dersom en person ikke fyller helsekravene (Helsepersonellovens paragraf 34). Brækhus mener at dette ikke er nok.

– Vi trenger en obligatorisk kontrollordning, som en helseattest jo er. Ellers vil kanskje noen pasienter ikke ta opp symptomer de får av frykt for å miste førerkortet.

Det er statsforvalterne som tilrår politiet om å inndra førerkort etter meldinger fra leger, psykologer og optikere. I 2020 gjaldt nær en tredjedel av tilrådingene kognitiv svikt hos sjåførene, ifølge Dagsavisen.

Startet arbeidet med kognitiv svikt og bilkjøring blant eldre

– Da Hukommelsesklinikken på Ullevål sykehus ble opprettet i 1990 fantes det nesten ingenting om vurdering av kognitiv svikt for bilkjøring blant eldre. Vi følte oss derfor på gyngende grunn når vi skulle vurdere denne problemstillingen på den tiden, forteller Brækhus.

Det var neste ingen fagfolk som hadde den nødvendige kunnskapen om hvordan den kognitive helsen spiller inn på bilkjøring hos eldre den gangen. Brækhus søkte om, og fikk et stipend om temaet, noe som resulterte i en ny bok i 1998.

­– Jeg var spesielt opptatt av hvordan demens kunne spille inn på kjøreferdighetene. Som kjent henger alder og demens sammen. Det er Helsedirektoratet som utvikler retningslinjene for hvilke vurderinger som skal ligge til grunn når fastlegene utsteder en slik helseattest.

Kognitive tester skal bare brukes ved mistanke

Her står det blant annet at fastlegene kan bruke kognitive tester ved mistanke om demens. Brækhus påpeker at veilederen angir at testene kun skal brukes når mistanken om kognitiv svikt er konkret.

Hun underslår ikke at det har vært noen utfordringer med bruk av helseattest, også ved vurdering av demens. Men hun mener at helseattesten fortsatt fortjener livets rett.

– Dette er en vurdering som krever en god del skjønn. Det krever også en del erfaring. Noen ganger, så har det nok skjedd at eldre har blitt fratatt førerkortet urettmessig, for eksempel på bakgrunn av kun et dårlig testresultat. Det kan nok mange ganger også føles urettmessig, selv om det er gode grunner til å miste førerkortet. Det er åpenbart at hensynet til trafikksikkerhet og andres liv og helse må avgjøre, fortsetter hun.

­Fastlegene mister viktig verktøy

– Nå mister vi et viktig obligatorisk virkemiddel der fastlegene står sentralt. Det er fastlegene som kjenner folk best over tid, som kan se endringer i helse og atferd og som kan ta de rette beslutningene. Ved riktig bruk av retningslinjene, kollegaveiledning og eventuelt med hyppigere henvisning til spesialisthelsetjenesten, så burde det absolutt være rom for å fortsette med dagens ordning, sier hun.