Foto: Petter Hveem
Hun forsvarte sin avhandling for
graden philosophiae doctor (ph.d.): «Coping and depression in older persons»
ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
– Dette er en velskrevet og interessant avhandling, fortsatte
Johansson, som var førsteopponent. Han jobber til daglig ved Psykologiska
institutionen på Göteborgs Universitet.
Studien viser at psykologiske faktorer som kontrollfølelse og mestringsstrategier kan ha betydning for prognosen ved depresjonsbehandling. Behandling som styrker kontrollfølelse bør være del av tilbudet ved norske alderspsykiatriske enheter. Du finner sammendraget av avhandlingen under.
Annenopponent var
førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde, Institutt for klinisk psykologi,
Universitetet i Bergen. Komitéleder har vært professor Turid Birgitte
Boye, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske
basalfag, Universitetet i Oslo.
Førsteamanuensis Lisbeth Thoresen ved Universitetet i Oslo ledet
disputasen.
Bjørkløfs hovedveileder har
vært postdoktor Anne-Sofie Helvik ved Institutt for
samfunnsmedisin og sykepleie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet,
Trondheim.
Vi gratulerer Guro Hanevold Bjørkløf med doktorgrad.
Sammendrag
Økt kontrollfølelse kan gi mindre depresjon
I sin avhandling Mestring og depresjon hos eldre personer
ser Guro Hanevold Bjørkløf på sammenhengen mellom opplevelse av kontroll,
mestringsstrategier og depresjon.
Depresjon er den vanligste stemningslidelsen hos eldre
personer. Flere forhold som kan øke risikoen for å utvikle depresjon kan det hos
eldre være vanskelig å endre på. Det kan være depresjon tidligere i livet, at
man er kvinne, har opplevd å miste en nær person, har søvnvansker og en nedsatt
funksjonsevne. Behandling av depresjon hos eldre fungerer like godt som for
yngre personer. På kort sikt er sjansen for å holde seg frisk fra depresjon
god, men prognosen er dårligere over lengre tid. Derfor er det viktig å kunne
identifisere de faktorene som påvirker prognosen i positiv retning og samtidig
er mulig å påvirke.
I studien ble 144 alvorlig deprimerte pasienter fra syv
alderspsykiatriske sykehusenheter i Norge undersøkt ved innleggelse. Vi brukte
spørreskjema for å spørre om kontrollfølelse og mestrings strategier.
Dybdeintervjuer ble utført ved innleggelse med 18 av pasientene. I tillegg ble 106 eldre hjemmeboende personer
uten depresjon undersøkt med de samme spørreskjema som en sammenligningsgruppe.
122 deprimerte pasientene ble fulgt opp etter 12 måneder med en ny måling av
depresjon. De eldre pasientenes som opplevde liten kontroll og hadde nedsatt
kognitiv fungering ved innleggelse, hadde mer symptomer på depresjon etter ett
år. I tillegg var de nedsatt fungering i dagliglivet og bruk av aktive
mestringsstrategier ved innleggelse hyppigere deprimert ett år etter. Å være
dypt deprimert ble beskrevet som en overveldende smertefull opplevelse og bruk
av aktive mestringsstrategier var trolig lite hensiktsmessig for
pasientgruppen.
Studien viser at psykologiske faktorer som kontrollfølelse
og mestringsstrategier kan ha betydning for prognosen ved depresjonsbehandling.
Behandling som styrker kontrollfølelse bør være del av tilbudet ved norske
alderspsykiatriske enheter.