De fleste av oss ønsker å vite hva vi kan gjøre for å unngå å få demens og kognitiv svikt. Mens det dessverre ofte er ganske tilfeldig hvem det treffer, antas det at opp til en tredjedel av demenstilfeller kan forhindres ved å opprettholde en sunn livsstil. Det er mye forvirring der ute- også blant leger og forskere- om hva en demensforebyggende livsstil innebærer. Dette er fordi mange studier har fått ulike resultater avhengig av hvilken populasjon og aldersgruppe som ble inkludert i studiene. For å finne ut hva en demensforebyggende livsstil faktisk innebærer for en aldrende befolkning i Norge er det derfor viktig å undersøke hvordan de ulike livsstilfaktorerne kan forutsi demens og graden av kognitiv svikt hos nordmenn i ulike livsstadier.
Bakgrunn
For å undersøke hvordan ulike livstilfaktorer kan forutsi demens og kognitiv svikt hos nordmenn i ulike livsstadier bruker vi historisk helsedata fra personer som var over 70 år i 2017-2019 og tidligere har deltatt i HUNT-studien. Opp til en tredjedel av demenstilfeller og en stor andel av kognitiv svikt kan forhindres ved å opprettholde en sunn livsstil, men det er mye uklarhet rundt hvilken livsstilfaktorer som forebygger demens i hvilken aldersgruppe.
Målsetting
Prosjektet sikter på å finne ut av hvilken risikofaktor på hvilket tidspunkt i livet som har mest å si for om en person utvikler demens og graden av kognitiv svikt de opplever.
Metode
Dette er et kohortstudie. Vi vil regne ut risikoskårer ved bruk av HUNT-data som ble samlet inn for 35, 24, 13, og 3 år siden. Ved å gjøre dette kan vi utforske på hvilket tidspunkt hvilken risikofaktor hadde mest å si for om en person utvikler demens og kognitiv svikt. Data fra HUNT1-4, og HUNT4 70+ vil bli brukt i analysene.