Demens er en betydelig årsak til funksjonstap og behov for hjelp til daglige gjøremål ved aldring. Kunnskap om forløp av demens er viktig for å kunne si noe om forekomst og behov for helsetjenester for pasientene. En ny landsdekkende nederlandsk studie har derfor undersøkt om det har vært endringer i reinnleggelse og dødelighet for personer med demens i perioden 2000 – 2008.
Studien baserer seg på registerdata for 44258 pasienter, som hadde en demensdiagnose ved innleggelse på sykehus eller ved konsultasjon på en poliklinikk i tidsrommet 2000 – 2008. Ved å bruke pasientenes journalførte tidspunkt for demensdiagnose ble risikoen for reinnleggelse og dødelighet undersøkt ett år og tre år etter diagnose i studieperioden.
Dødeligheten var lavere i 2008 enn i 2000 blant kvinner og menn, både ett år og tre år etter registrert demensdiagnose. Studien viste også at risikoen for reinnleggelse etter ett år økte fra 2000 til 2008 blant pasienter som hadde demensdiagnose ved innleggelse på sykehus. For pasienter som hadde demensdiagnose ved besøk på en poliklinikk ble derimot risikoen for reinnleggelse etter ett år redusert i dette tidsrommet. Forskerne tror denne forskjellen skyldes økt oppmerksomhet rundt demenssykdom, og at flere blir henvist til utredning på poliklinikk på et tidligere stadium. Samtidig kan det være at redusert dødelighet ved demens fører til flere reinnleggelser på sykehus mot slutten av sykdomsforløpet.
Resultatene viser økt overlevelse blant pasienter med demens i Nederland. Det er viktig å merke seg at årsaken til økt overlevelse må undersøkes nærmere i flere land, for å vite om resultatene er reelle eller en konsekvens av tidligere utredning av pasienter. Denne undersøkelsen indikerer at det er viktig å sette fokus på hvilke konsekvenser økt overlevelse vil ha for helsetjeneste tilbudet for pasienter og pårørende.
Referanse
-
van de Vorst IE, Vaartjes I, Bots ML & Koek HL (2018). Decline in mortality in patients with dementia: Results from a nationwide cohort of 44 258 patients in the Netherlands during 2000 to 2008. Int J of Geriatr Psychiatry. doi:10.1002/gps.4960