Tor Magne Bjølseths forskning (omtalt i annen artikkel) var en del av et «trearmet forskningsprosjekt» ved Diakonhjemmets alderspsykiatriske avdeling på Tåsen. Bjølseth innledet selv arbeidet da han begynte på en forskningsprotokoll i 2007.
Tre andre behandlere samme sted har levert eller arbeider med følgende avhandlinger:
Psykolog Gro Strømnes Dybedahl disputerte i 2015 over avhandlingen Cognitive Effects of Electroconvulsive Therapy in Nondemented Elderly Depressed Patients.
Hukommelsesproblemer er en fryktet bivirkning av elektrokonvulsiv terapi (ECT), og Dybedal undersøkte med sitt doktorgradsarbeid eldre ECT-pasienters kognitive funksjon. 62 pasienter uten demens i alderen 60 til 85 år ble kognitivt testet i uken før og etter de i gjennomsnitt ti behandlingene med ECT. 54 av pasientene ble også testet ytterligere tre måneder etter avsluttet ECT.
– Den omfattende studien kunne ikke påvise langtids kognitive bivirkninger hos disse pasientene. ECT er en effektiv behandling av alvorlig depresjon og først og fremst et alternativ når samtalebehandling og medikamentell behandling svikter, sa pressemeldingen fra Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Overlege Torfinn Lødøen Gaarden er i gang med den tredje armen; som er PhD-studien The pathophysiological mechanisms of the inflammatory- and neuro-biomarkers in elderly patients suffering from major depression, der han skal se på mulig sammenheng mellom effekten av ECT og biomarkører i blod hos eldre personer med alvorlig depresjon.
Samtidig legemiddebruk vanlig
Seksjonsoverlege Marit Tveito ved Diakonhjemmets alderspsykiatriske avdeling på Tåsen disputere i 2015 over temaet Psykofarmaka hos eldre – en studie av alderspsykiatriske pasienter. Studien viste at samtidig bruk av flere legemidler mot psykisk lidelse var vanlig. Nesten halvparten av pasientene hadde slike legemidler i blodet som det ikke var opplyst om av henvisende lege. Få pasienter hadde for høye nivåer av disse legemidlene i blodet.
Bivirkninger som i stor grad påvirket deres daglige funksjon ble registrert hos en tredel av pasientene. Mest utsatt for bivirkninger var deprimerte kvinner som brukte mange legemidler og hadde flere fysiske sykdommer. (Les mer i D&A 2-2015)
Fant negative prognostiske faktorer
Overlege Tom Borza ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet, forsvarte i januar 2017 sin avhandling Depression in later life – The course of depression and depressive symptoms among the elderly in Norway. Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre, og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge. Borza og hans medarbeidere undersøkte forløp og prognostiske faktorer ved depresjon hos 160 deprimerte eldre som alle var innlagt ved alderspsykiatrisk avdeling.
De fant ut at demensdiagnose, dårlig fysisk helse og tidligere depressive episoder var negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon. Av de depressive symptomene som ble målt, bedret tristhet og initiativløshet seg mest, og konsentrasjonsvansker seg minst.
Ved en ny oppfølging ett år etter innleggelse hadde 30 prosent fortsatt ikke hatt tilbakefall eller betydningsfulle symptomer på depresjon.
Borza fulgte så opp 1 158 sykehjemsbeboere i 74 måneder. Alvorligheten av depresjon blant beboerne avtok i løpet av denne tiden. Dårligere somatisk helse, høyere antall medisiner, mer alvorlig demens og bruk av antidepressiva var assosiert med alvorligere grad av depresjon. Det ble også registrert færre av de depressive symptomene pessimisme, tanker om selvmord og depressive vrangforestillinger i løpet av oppfølgingstiden.
Leger og annet helsepersonell som skal følge opp eldre deprimerte, oppfordres til å være særlig oppmerksomme på de negative prognostiske faktorene som ble avdekket i avhandlingen.
