Notiser

– Vi er godt i gang med å rekruttere personer med demens til høstens kursgrupper om hvordan leve best mulig med demens. Høstens første kurs er allerede i gang. Vi vil gjerne at flere melder seg, sier Janne Røsvik i Aldring og helse. Deltakerne må være over 65 år, og ha demens i en tidlig fase. Forskningsresultater viser at kurset hjelper – blant annet får deltakere mindre depressive symptomer. Kurset er en del av SHAPE, som er et omfattende, internasjonalt forskningsprosjekt om demens.

Et prøveprosjekt, som gikk over 16 uker ved Skyrud demenssenter i Kongsvinger, viste at beboerne kunne få økt sin livskvalitet etter jevnlig bruk av aktivitetsskjerm med touch og play funksjon. Det ble observert bedre balanse, økt konsentrasjon og bedre samhandling med andre beboere og ansatte. Skjermen ble også sett som et godt alternativ til andre aktiviteter. God interaksjon, å ta individuelle hensyn og å legge personsentrerte prinsipper til grunn, var viktige premisser i prosjektet.

Knut Engedal og Linda Gjøra fra Aldring og helse la onsdag fram forskningen bak de nye norske normene for demenstesten MoCA (Montreal Cognitive Assessment) for Hukommelsesteamkonferansen. Med et nytt, norsk normsett kan kliniker vurdere sin pasients MoCA-skåre opp mot hva som er normalt for en frisk person av samme kjønn, likt utdanningsnivå og lik alder. Dette kan gjøres med den såkalte MoCA-kalkulatoren.

– Da er e-læringskurs nummer to i serien på tre klar til bruk: Personsentrert omsorg. Forebygging og behandling av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), fortalte Thale Kinne Rønqvist på Hukommelsesteamkonferansen tirsdag. En avdelingsleder på et sykehjem har sagt om kurset: – Jeg er kjempeimponert over helheten. God kombinasjon av tekst, bilder, farger, spørsmål og filmer. Det blir ikke kjedelig et sekund! Jeg gleder meg så til at mine ansatte kan ta kurset.

Bevegelse, relasjoner og lidenskap er det som skal til for å holde hjernen i form. Hjernen kan altså trenes. Det formidler en av forskerne bak en omfattende studie av hjernehelsen til Gemini.no. – Hjerneutvikling henger tett sammen med livsstilen din. Fysisk trening, relasjoner og lidenskap gjør at hjernestrukturene fremdeles kan utvikle seg og holde seg ved like når du blir eldre, sier professor Sigmundsson fra NTNU.

Hukommelsen kan komme tilbake etter et hjerneslag. I følge forskning.no har 60 000 mennesker i Norge hatt hjerneslag, men heldigvis blir ikke alle rammet like hardt. Psykologspesialist Ramune Grambaite ved NTNU har vært med på å undersøke 86 pasienter etter relativt milde hjerneinfarkt. Studien viser at rundt halvparten av de slagrammede hadde hukommelsessvikt en uke etter hjerneslaget, men allerede tre måneder etter hadde rundt en tredjedel fått bedre hukommelse.

Forskere har undersøkt alle pasientene på akuttmottaket ved Ullevål i 2018 der mistanke om hjerneslag var årsaken til innleggelsen. Selv om tid er kritisk ved hjerneslag kom ikke majoriteten til behandling før etter fire timer. Det kan være fordi den første kontakten er legevakten eller fastlegen. Det trengs en større forståelse av hva som kan gi rask identifisering av hjerneslag og spesielt transport uten forsinkelse til sykehuset.

Demensdiagnosen i 2017 vart startskotet til Jan E. Holvik for å sette ord på eit eventyrleg liv, i bokform: «Dette er noko eg har drøymt om å gjere i ganske mange år, men som har blitt utsett igjen og igjen.» Det første han fann ut er kor krevjande det faktisk er å skrive memoarbok når minna forsvinn. – Det er ein kjerne av identitet hos alle menneske. Men det kan vere vanskelegare å sjå den tydeleg hos ein person som har ein langtkomen demens, seier Anne Marie Mork Rokstad ved Aldring og helse.

– Det bør ikke være mer tabu eller vanskeligere å snakke om demens enn hjerteinfarkt, skriver eldreforsker Anette Hansen i en kronikk på forskning.no. Hun har snakket med mange pårørende til eldre. Hun mener det fortsatt gjenstår mye arbeid for mer åpenhet om demens, og slår et slag for mer helseopplysning: Kanskje hviler det et ekstra ansvar på helsetjenestens personell og ledere, utdanningsinstitusjoner og politikere, som bevilger midler til helseopplysning.