Forskningsartikler

Background: Several studies have found that normative scores on the Montreal Cognitive Assessment Scale (MoCA) vary depending on the person’s education and age. The evidence for different normative scores between sexes is poor.

Objective: The main aim of the study was to determine normative scores on the MoCA for Norwegian older adults stratified by educational level, age, and sex. In addition, we aimed to explore sex differences in greater detail.

Methods: From two population-based studies in Norway, we included 4,780 people age 70 years and older. People with a diagnosis of dementia or mild cognitive impairment, a history of stroke, and depression were excluded. Trained health personnel tested the participants with the MoCA.

Results: The mean MoCA score varied between 22 and 27 and was highest among women 70-74 years with education >13 years and lowest among men age 85 and older with education ≤10 years. Education, age, and sex were significant predictors of MoCA scores.

Conclusion: In the present study of cognitively healthy Norwegian adults 70 years and older, we found that the normative score on the MoCA varied between 22 and 27 depending on a person’s education, age, and sex. We suggest that normative scores should be determined taking these three variables into consideration.

Knut Engedal, Linda Gjøra, Jūratė Šaltytė Benth, Jørgen Wagle, Thale Kinne Rønqvist, Geir Selbæk

Bakgrunn: Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 og
har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. Skjermbaserte
medier og telefon har blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for å unngå
ensomhet, opprettholde kontakten med venner og familie samt sikre oppfølging av nødvendig helsehjelp. Det har imidlertid manglet kunnskap om hvordan eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien.

Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvordan eldre over 70 år har
benyttet skjermbaserte medier til underholdning, informasjon og kontakt med
venner, sosialt nettverk og helsepersonell. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken.

Metode: I januar 2021 sendte vi et spørreskjema i posten til 12 772 personer som var 70 år  eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) i perioden 2017–19. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye tid per dag de hadde brukt på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk og innhenting av kunnskap eller informasjon på skjermbaserte medier.

Resultat: Totalt 9391 personer (73,5 prosent) (72–106 år) svarte på
spørreundersøkelsen. Av disse brukte 83,9 prosent skjermbaserte medier til å
holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Åtte prosent svarte at de hadde hatt kontakt med helsepersonell på skjermbaserte medier. Flere kvinner enn menn og flere under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm.

Konklusjon: En stor andel eldre har brukt skjermbaserte medier under
pandemien. Studien avdekket at det har vært lite kontakt mellom eldre og
helsepersonell via telefon eller skjerm. Slik kontakt bør styrkes, samtidig som
det må settes søkelys på de i den eldste delen av befolkningen som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.

Siren Eriksen, Anne Marie Mork Rokstad, Geir Selbæk, Guro Hanevold Bjørkløf, Marit Tveito, Sverre Bergh, Arnulf Langhammer, Marit Næss, Tanja Louise Ibsen

Bakgrunn: Mange yrkesvalg påvirkes av kjønn. I jordmorfaget er det 22 menn av totalt  6711  utdannede  jordmødre  i  Norge.
Mål:  Å  få  kunnskap  om  mannlige  sykepleierstudenters synspunkter på hvorfor så få menn blir jordmødre.
Metode:  Studien  innhentet  data  gjennom  fokusgruppeintervjuer  og  individuelle  intervjuer  med  mannlige  sykepleierstudenter.  Datamaterialet  ble  analysert  med  systematisk   tekstkondensering.   Resultater:   Tre   hovedtemaer   ble   avdekket   i   analysen:   et   unaturlig   yrkesvalg   for   menn,   menn   har   liten   kjennskap   til   jordmorfaget  og  å  oppleve  krav  og  usikkerhet  knyttet  til  utdanningen  og  yrket.  Hovedtemaene dekket syv undertemaer.
Konklusjon: Deltakerne mente at yrket var knyttet til femininitet og var et yrke forbeholdt kvinner, samt at «jordmor» ikke er en  kjønnsnøytral  tittel. Noe  som  kan  redusere  interessen  for  faget.  Tilgang  til  informasjon om yrket, samt mannlige rollemodeller ble også påpekt som viktig for å rekruttere menn. Usikkerhet knyttet til å bli tatt opp i utdanningen, og framtidig arbeidsmuligheter  ble  understreket.  Disse  resultatene  kan  bidra  til  å  redusere  interessen for faget.

Heidi Renberg, Eva Sommerseth og Aud Johannessen