Fattigdom seint i livet øker faren for demens

Det er velkjent at utdannelse reduserer faren for å utvikle en demenssykdom. For å blant annet finne hva det er med utdannelse som beskytter mot demens, gjennomførte en britisk forskergruppe en studie om sammenhengen mellom sosioøkonomiske faktorer som utdanning, formue, boområde og det å få demens (insidens). Studien hentet data fra «the English Lognitudinal Study of Ageing». Datamaterialet besto av to grupper, den første var personer født i perioden 1902 til 1925 og den andre av personer født i 1926 til 1943. Deltagerne ble inkludert 2002-2003 og ble fulgt opp i 12 år fram til 2014-2015. De som ble inkluderte var 65 år eller eldre og hadde ikke demens ved inklusjonstidspunktet. I tillegg til å kartlegge utdanning og økonomi, ble demografiske opplysninger (bosted, kjønn, alder og sivilstand), helsestatus (hjerte- karsykdommer, blodtrykk, slag, diabetes) og livsstil (røyking, kost, mosjon) registrert. 

Av 6220 personer som ble inkludert i studien og gjennomsnittsalderen ved oppstart var 73 år. I løpet av de 12 årene som personene ble fulgt opp, utviklet 463 personer demens. Uavhengig av utdanning, demografiske forhold og helsetilstand, var sjansen for å utvikle demens over 50 % større for den fattigste femdelen av deltakerne sammenlignet med den rikeste femdelen av deltakerne (Hazard Ratio = 1,68). Det var også høyere risiko for å utvikle demens i den nest fattigste femdelen (Hazard Ratio = 1,62). Sammenhengen mellom økonomi og utvikling av demens var sterkest for gruppen som var født i perioden 1926-1943. Isolert sett hadde utdanning en beskyttende effekt mot demens, denne effekten forsvant når det ble korrigert for andre forhold.

Forskerne i denne studien konkluderer med at forebyggende tiltak bør rettes mot økonomiske ulikheter i samfunnet, i tillegg til andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdommer.