I gangene hos Aldring og helse fylles det opp av lærevillige studenter denne uken. Blant disse er Renate og Merethe. De har fått praktisert mye av den nye kunnskapen de lærte i fjor, og trives godt på studiet.
Nå er de i gang med et nytt studieår.
– Det er veldig lærerikt og nyttig i arbeidet. Man forstår litt mer nyttigheten av faget i samarbeid med beboerne. I tillegg får en lettere arbeidsdag fordi man går overens med beboerne på en annen måte enn tidligere, forklarer Renate til Aldring og helse. Hun jobber som helsefagarbeider på Skytta demenssenter i Nittedal kommune.
Merethe trives også veldig godt med utdanningen. Hun jobber i Bærum kommune tjenesteområde psykisk helse og rus som miljøarbeider/miljøterapeut, i en tilrettelagt bolig.
– Den nye kunnskapen gir et større perspektiv rundt pasienten og en annen måte å se problemstillinger vi møter på. Det gir også noen nøkler til å jobbe med det videre, som for eksempel noen nye tiltak kanskje.
Ved å ta med det Merethe og Renate lærer på Fagskolen tilbake til arbeidsplassen, bidrar det til økt kunnskap og en forandring.
Les mer om studiet demensomsorg og alderspsykiatri her.
– Enklere å oppdage problemet
Under det første året i utdanningsløpet gjorde studentene kartlegging av brukerne på arbeidsplassen. Dette har bidratt til mer fokus på pasienten.
– Jeg har brukt noen kartlegginger av brukerne i boligen jeg jobber, og det har gjort at jeg plukket opp nye ting. Særlig det med demenskartleggingen. De med psykisk sykdom kan også få demens, og da er det viktig å være oppmerksom på det tidlig. Symptomene ved demens og psykose/vrangforestillinger kan være veldig like. Så hva er hva liksom? Det er kjempespennende å lære mer om, forteller Merethe.
Renate har også gjort kartleggingsoppgaver på sin arbeidsplass. Det har bidratt til at de ofte forstår hva som er selve problemet, eller hvordan de ser situasjonen fra den andres perspektiv, raskere enn tidligere.
– Vi klarer å tenke hva pasienten opplever i stedet for hva vi føler. Det gjør at vi lettere finner tiltak som passer den enkelte personen.
De ansatte snur altså perspektivet fra å se det fra deres perspektiv til å heller se det fra pasienten eller beboeren sitt.
– Det er nyttig for å forstå hvorfor beboeren ble sint og hva som skjedde i øyeblikket i forkant, i stedet for å tenke «nå har den vært sint i fire dager på rad». Det er mye enklere å oppdage selve problemet og skape en nærmere relasjon og trygghet, forklarer Renate videre.
God hjelp gjennom kartlegging
I løpet av de to årene lærer de om kartleggingsverktøy og atferdsendringer på ulike måter.
Hva er sint? Hva er å være urolig? Det er atferdssituasjoner de kan møte på. Da kartlegger de situasjonen.
– Ved å kartlegge kan vi finne ut hva som forårsaket atferden og sette i gang tiltak. Da må vi også jobbe med oss selv, forteller Renate og forklarer at det ofte er personalet som er problemet.
– I 80 prosent av tilfellene så er det måten vi sier noe eller gjør noe på som de ikke er enige i, som for eksempel ved rutiner. Vi må tenke på hvem de er som personer, forteller hun.
Personalet er også sentralt på arbeidsplassen til Merethe. Der er det ofte at «problematferd» innen psykisk helse er personalutløst.
– Vi tvinger oss til å tenke hvordan vi er oppi alt sammen, og de verktøyene vi får her på fagskolen får oss til å gå noen runder med oss selv.
Ville lære mer
Begge synes studiet er veldig nyttig og angrer ikke på at de søkte seg dit, og hvordan de endte opp på søkerlisten er veldig ulikt.
– Jeg satt og så på ledige plasser på samordna opptak. Flere av mine kollegaer har gått andre fagskoler, men det som fanget min oppmerksomhet var at studie het «demensomsorg og alderspsykiatri», forteller Merethe.
– Jeg ble spurt av sjefen om jeg kunne tenke meg denne utdanningen, ler Renate.
– Anbefaler dere det videre?
– Absolutt, sier Renate.
– I høyeste grad, følger Merethe opp.
Renate synes det er en fin måte å se hvordan situasjonen er ulike steder i landet.
– Vi er jo fra flere steder, og ofte er det de samme problemene over alt. Det er lettere å snu det hvis alle er med.
Men en utfordring ved å komme tilbake til arbeidsplassen med ny kunnskap er å få det inn i rutinene – i kanskje allerede etablerte rutiner.
– Jeg har en tung jobb med å få det implementert i det vi allerede driver med, men det skal gå, sier Merethe håpefullt.
