Foto: Martin Lundsvoll
Skjemaet var en del av pionerarbeidet for mennesker med demens her i landet, sier forsker ved Aldring og helse og professor ved Høgskolen i Molde, Anne Marie Mork Rokstad.
Verktøyet OBS-demens ble relansert under en stor samling for dem som arbeider med ABC-opplæringen.
Kartleggingsskjemaet kan benyttes av helse- og omsorgspersonell for oppfølging av personer i dagaktivitetstilbud eller bemannet døgntilbud.
– Det er utviklet som et hjelpemiddel der helse- og omsorgspersonell gjennom observasjoner kan planlegge, igangsette og følge opp av miljøbehandling for personer med demens, sier Mork Rokstad.
Revideringen har bestått i å få skjemaet oppdatert til dagens forhold etter man har fått gode tilbakemeldinger fra praksisfeltet.
Kjærkommen modernisering
– Det handlet om å modernisere skjemaet, blant annet å ta hensyn til den teknologiske utviklingen som har skjedd siden forrige revidering i 1998. Vi har også nyansert skåren slik at den skal fange flere nyanser hos personen med demens, og dermed beskrive funksjonsnivået bedre, sier Mork Rokstad.
Foto: Martin Lundsvoll
Det var to av pionerne innenfor demensområdet, psykologene Per Kristian Haugen og Arnfinn Eek , som utviklet skjemaet som en del av sin hovedoppgave i psykologi på midten av 70-tallet.
– Vi startet i 1977 på en av de første skjermede enhetene for personer med demens i Norge, ved Dikemark sykehus. Den gangen fantes det ikke noe verktøy for å kartlegge fungeringsevne ved miljøbehandling for personer med demens, men vi visste at det fantes et skjema som var myntet på personer med utviklingshemning, sier Haugen.
– Vi bestemte oss for å bruke dette skjemaet som et utgangspunkt. Vi ville utvikle et gradert skjema for fungeringsnivå for personer med demens, basert på observasjon. Slik kunne vi få ulike skår på hukommelse, aktiviteter i dagliglivet (ADL), kommunikasjon, språkevne og emosjonelle ting, som angst, depresjon og utfordrende atferd, og for derved å kunne planlegge tiltakene i miljøbehandlingen.
Kan også se endringer over tid
Og med skjemaet i hånd kunne de også se på kognitive endringer over tid hos personen med demens. Mork Rokstad har selv brukt skjemaet i et prosjekt der en kartla funksjonsnivå og atferdsendringer ved Alderspsykiatrisk avdeling på Sykehuset i Molde tidlig på 90-tallet.
– Skjemaet ble fylt ut av helse- og omsorgspersonell når pasientene kom inn på avdelingen, samt når de ble skrevet ut, for å se på endringene i den tiden de var der, sier hun.
Hun mener skjemaet gir en god oversikt over personens tilstand, og er et godt utgangspunkt for å igangsette miljøtiltak, som kan evalueres over tid.
– Det som er bra med måten skjemaet er lagt opp på, er at det gir en bred oversikt over personen med demens sine ressurser, funksjonsnivå, og eventuelle atferdsendringer og psykiatriske symptomer, sier Mork Rokstad.
Haugens hjertesak
Haugen sier skjemaet også gir nyanser i hvordan personalet oppfatter personen med demens.
– Skjemaet gir dermed en pekepinn på hvordan personalet kan gjøre tiltak i miljøbehandlingen på en annen måte, sier han.
– OBS–demens skjemaet har vært en liten hjertesak for meg i over 40 år, og jeg synes det er veldig hyggelig at skjemaet når blir brukt videre i en ny og oppdatert utgave, avslutter Haugen.
Det er Betty Sandvik Døble, som har vært prosjektleder for revideringen.
Du kan laste ned skjemaet under Skalaer og tester
