Hva er det første som faller deg inn når jeg sier Demensdagene?
Demensdagene har vært et hjelpemiddel for å nå ut til helsepersonell over hele landet, og har økt mye i omfang siden den spede starten for 20 år siden. Heldigvis har helsepersonell sett nytten av å komme tilbake år etter år, for å få faglig påfyll og for å treffe gode kolleger.
Hvilket tema er det viktigste som har kommet opp under Demensdagene? Hvorfor?
Vi har søkt å ta tak i de aktuelle utfordringene innenfor demensområdet fra fagmiljøene og fra aktuell forskning. Sentrale temaer som har blitt løftet fram har speilet utviklingen på feltet over tid. Det er vanskelig å si hva som har vært det viktigste, men la meg nevne temaer som rettssikkerhet, diagnostikk, utredning, behandlingsmuligheter og yngre personer med demens. Pårørendes situasjon og rolle har blitt løftet, og nå framover blir det mer fokus på personen med demens selv.
Hva er din beste opplevelse i forbindelse med Demensdagene?
Det har vært en god opplevelse å følge egen organisasjon, som har tatt et felles ansvar for gjennomføringen av Demensdagene i disse 20 årene. Det er et eksempel på hvordan man kan lykkes sammen når alle bidrar. Folk har stått på sammen selv om både Demensdagene og Aldring og helse har vokst mye over tid.
Har du en morsom hendelse fra noe av det som har skjedd gjennom disse 20 årene?
Morsomt og morsomt, men noen hendelser som ikke var planlagt har jo skjedd… Vi har flere ganger revet oss litt håret og tenkt: Hva gjør vi nå? Minst en gang har lyset gått under plenumssesjoner. Sånt er vanskelig med PowerPoint, men stearinlys i saler, ganger og trapper har gjort det mulig å komme videre. En annen gang opplevde vi brannalarm under en plenumssesjon med påfølgende evakuering. Folketeaterpassasjen ble redningen på en kald vinterdag til vi igjen kunne vende tilbake. Det har vist seg at folk tar slike ting på en sporty måte, både de som arrangerer og de som deltar. Jeg har aldri opplevd noen sure miner.
Hva har Demensdagene betydd for å sette demens på agendaen i Norge – og i Skandinavia?
Dagene har vært et samlingspunkt for fagmiljøet, og har satt fokus på viktige temaer. Det har etter hvert blitt et så stort kraftsentrum at helseministre og andre politiske premissleverandører har deltatt. I forlengelsen av Demensdagene har det nok blitt satt søkelys på demensbehandlingen, og dette kan ha hatt noe å si for utviklingen av demensomsorgen. Mange viktige personer har måttet svare for seg. De har blitt utfordret til å svare på hva som er, og hva som bør være, aktuell politikk på demensområdet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie valgte åpningen av Demensdagene 2015 til å lansere Demensplan 2020. Foran en fullsatt kongresshall i Oslo kongressenter, kunne han fortelle at “Vi har en plan!” Demensdagene var de første i sitt slag i Skandinavia. Sverige og Danmark har fulgt etter.
Hvorfor bør man melde seg på Demensdagene neste år?
Personlig synes jeg det er ganske opplagt: Demensfeltet er i stadig utvikling, og det er alltid spennende og interessant å få oppleve dette sammen med gode kolleger.
