Foto: Martin Lundsvoll
Hva er det første som faller deg inn når man sier Demensdagene?
Da tenker jeg på målsettingen vi hadde da vi startet Demensdagene for 20 år siden. Det var å bringe nyheter om demenssykdommer og demensomsorg til fagpersoner i Norge. Vi var mye ute og reiste, og vi var opptatt av å dele det som skjedde andre steder. Vi ville ha en oppgradering av kunnskap om demensforskning og behandling, og en viktig målgruppe var mellomlederne og fagpersonene. Det var altså ikke nødvendigvis akademikerne som skulle nås, men vi var opptatt av formidling av basisforskning og anvendt forskning med praktiske erfaringer fra det ganske land. Vi var spente på hvordan dette ville gå, men vi traff noe i tiden. Det var behov for kunnskap om demensområdet. Demens hadde seilet opp som en utfordring i samfunnet.
Hvilket tema er det viktigste som har kommet opp under Demensdagene? Hvorfor?
Vi ønsket å se en utvikling av gode verktøy for diagnostikk. Hvordan helsepersonell oppfatter de ulike demenstypene avgjør tilnærmingen til sykdommen. Og da trengs det kunnskap for å tilrettelegge for det rette miljøet for behandling. Det handlet om å få med seg grunnforskningen på demensområdet og å utvikle den. Hvor står vi og hvor går vi? Helsepersonellet må virkelig forstå det de holder på med, og ikke si at «sånn har vi alltid gjort det».
Hva er din beste opplevelse i forbindelse med Demensdagene?
Noe av det jeg liker best er at tilstrømmingen av interesserte til Demensdagene bare har økt og økt. Det ble knyttet kontakter i fagmiljøet, og flere og flere har tatt utviklingsarbeidet videre i kommunene og ut på det enkelte sykehjem. Det har skjedd en nivåheving på fagområdet.
Har du en morsom hendelse fra noe av det som har skjedd gjennom disse 20 årene?
Dette er ikke en morsom historie, men viser at Demensdagene lever etter «The show must go on». En brann i en PC utløste brannalarmen med det som resultat at 900 mennesker måtte ut i snøen. Men selv foredragsholderne, som ikke fikk gjennomført foredragene sine på grunn av avbruddet, holdt humøret oppe.
Hva har Demensdagene betydd for å sette demens på agendaen i Norge og Skandinavia?
Demensdagene har betydd veldig mye for fagpersonene, kanskje mer enn for politikerne. Leon Jarners minnepris, som blir delt ut på Demensdagene, har betydd mye for å stimulere til forskning på høyere nivå. Demensdagene har ikke eksistert isolert, men har sammen med Aldring og helse vært et kraftsentrum i demensarbeidet. Slik har vi også kunnet spre kunnskapen til de styrende organer.
Hvorfor bør man melde seg på Demensdagene neste år?
Jeg har en datter som var på Demensdagene for første gang i fjor, og hun var veldig fornøyd. Hun kommer i år, og helt sikkert til neste år. Jeg har også en henstilling til kommunene; de bør kjenne sin besøkelsestid, og sende folk til Demensdagene. Her kan helsepersonell få basiskunnskap, oppdatere seg på ny utvikling innenfor fagfeltet og knytte kontakter. Det er en investering i framtiden å dra på Demensdagene.
