Forskningssjef Geir Selbæk forteller om Alzheimers sykdom

Tidlige symptomer

Alzheimer starter snikende og utvikler seg gradvis. De første symptomene kan være temmelig vage. Typiske tegn er problemer med å huske noe som nettopp har skjedd. Noen strever med å finne riktige ord. Evnen til å holde rede på tiden og til å finne frem på steder man tidligere var kjent, kan også bli dårligere.

Arvelighet

Den vanligste varianten av Alzheimers sykdom, som utvikles etter 65 år, er ikke en arvelig sykdom, men det er likevel slik at risikoen for å få Alzheimers sykdom øker noe hvis nære slektninger har sykdommen. Det er bare noen få og sjeldne varianter av Alzheimer som er arvelige.

Årsak

Det forskes mye på Alzheimers sykdom, men vi vet fremdeles ikke sikkert hva som er årsaken. Det er påvist opphopning av spesielle proteiner i hjernen, som vi tror kan ødelegge cellenes evne til å sende signaler og siden føre til at cellene dør. Størstedelen av behandlingsformene som studeres, går ut på å fjerne eller hindre at disse proteinene dannes.

Utbredelse

Rundt 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom. Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men den er absolutt mest vanlig hos eldre.

Forløp

Det er vanlig å dele forløpet av demens ved Alzheimers sykdom i tre stadier – tidlig, moderat og alvorlig grad. Hvor fort sykdommen utvikler seg, varierer mye. I gjennomsnitt lever en person fire til åtte år etter diagnose, men betydelig lengre forløp finnes.

Tidlig stadium

Livet leves omtrent som normalt

De fleste lever livet sitt som normalt i starten, men må lære seg å takle de første utfordringene med sykdommen. Hukommelsen blir dårligere, noe som fører til at både ting og avtaler blir glemt. Noen sliter med å finne riktige ord, andre strever med tall. Mange reagerer på det å få en diagnose med sinne eller å trekke seg tilbake.

Vanlige symptomer:

• Dårlig hukommelse, særlig for ting som nettopp har skjedd

• Glemme hvor vante gjenstander ligger

• Gå seg bort på kjente steder

• Miste forholdet til tid og avtaler

• Bli nedstemt, irritabel eller aggressiv

• Mindre lyst eller evne til å delta på vante aktiviteter

Moderat

Nødvendig med hjelp i det daglige

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, trenger Alzheimer-pasienten hjelp for å klare seg i det daglige.

Eksempler på hva som er vanskelig:

Hukommelse generelt
Sikkerheten i hjemmet kan by på utfordringer med låsing av dører, slå av kokeplater osv. Det er vanskelig å huske å ta medisiner.

Tid og sted
Som å vite hvilken dag, måned eller år det er, eller klare å ta en buss på et fast tidspunkt fra en kjent holdeplass.

Matlaging og personlig hygiene
Det er en utfordring å vite hvilke matvarer som skal handles, hvordan middagen lages, og huske at den faktisk skal spises. Å velge klær etter vær og anledning er en utfordring, og det er vanskelig å vaske seg og pusse tenner regelmessig.

Bilkjøring
Etter hvert vil man ikke fylle kravene for å kjøre bil. Det handler om å være oppmerksom nok i trafikken, og å huske hvor man skal. Trafikkreglene blir også for kompliserte.

Alvorlig grad

Behov for tilsyn og pleie hele døgnet

På dette stadiet trenger pasienter med Alzheimers sykdom tilsyn og pleie hele døgnet. Det kan være vanskelig å få kontakt, og det er sjelden mulig å føre en normal samtale. De fysiske symptomene blir tydeligere. I denne fasen trenger pasienten trygg og varm kontakt, og hverdagen bør være forutsigbar.

Vanlige symptomer:

• Kjenner ikke igjen familie og venner, eventuelt bare glimtvis

• Trenger hjelp til basale daglige gjøremål som å stelle seg og kle seg

• Klarer ikke å holde på urin eller avføring

• Kan ha problemer med å bevege seg rundt

• Kan bli aggressiv i normale situasjoner som oppleves truende

• Kan ha hallusinasjoner og vrangforestillinger

Behandling av Alzheimers sykdom

Det forskes intenst på Alzheimers sykdom, men enn så lenge finnes det ingen medisin som helbreder sykdommen. Det finnes medisinsk behandling som kan dempe og bremse symptomene hos noen.

En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Kognitiv stimuleringsterapi (KST) er en relativt ny behandlingsform, som har vist gode resultater.

Medisinsk behandling

Medisin kan dempe symptomene, men virkningen varierer fra pasient til pasient. De mest brukte legemidlene virker ved at de bremser nedbrytningen av acetylkolin, som er en signalsubstans hjernecellene bruker for å overføre signaler til andre celler. Memantin har liknende effekt, men virker ved å påvirke andre signalsystemer.

Helsedirektoratet har anbefalinger for medisinering for Alzheimer-pasienter.

Forebygging

Demenssykdom kan ramme alle. I mangel av effektiv behandling, ser forskerne nå på andre muligheter for å hindre demens. Forebygging og vaner som kan fremme god helse får økt fokus. Her presenteres kunnskap og tips som kan bidra til å forebygge demens.

Les mer om risikofaktorer for demens på siden Forebygging av demens.

Dame med høreapparat. Foto — Mange kvier seg for å ta i bruk høreapparat når hørselen svikter. Men det bør de absolutt gjøre, for hørselstap er en viktig risikofaktor for demens.

Hva skjer i hjernen

Alzheimers sykdom skyldes skadelige endringer i hjernen. Det første området som rammes, er gjerne et område i tinninglappen som er viktig for hukommelsen, hippokampus.

Det er to karakteristiske endringer vi ser i hjernen:

Avleiringer av et stoff – beta-amyloid – mellom hjernecellene. Rundt beta-amyloid ser vi betennelsesaktige forandringer og celledød.
Sammenfiltrede tråder av proteinet tau inne i cellene, som ødelegger cellenes evne til å kommunisere.