– Politikerne våre er opptatt av fremskrivning av dekningsgraden i sykehjem. Hvor mange skal kommunen kunne tilby sykehjemsplass i fremtiden? Vi bruker demenskartet.no, som verktøy til planleggingen av de ulike omsorgstilbudene med tanke på at folk skal kunne bo hjemme lenger, sier rådgiver Ingrid Haug Olsen i Kommunedirektørens fagstab.
Vi møter henne via Teams sammen med rådgiverkollega Elise Berntzen Vesterhus.
Har nå gode data om demens
– Å planlegge for fremtiden er komplekst. Tidligere hadde vi ikke gode nok data for demensforekomsten. Da ble det vanskelig få til en fremskrivning for nødvendige tilbud og tiltak, sier Vesterhus.
Les saken Revisor om Demenskartet: – Gull verdt for kommunene
Inntil Demenskartet ble lansert under Demensdagene i desember i fjor var antallet personer med demens i Norge basert på tall fra Nederland (!).
Demenskartet viser oss at det er viktig å handle nå, slik at vi kan møte fremtidens behov for personer med demens på en god måte.
Rådgiver Ingrid Haug Olsen, Trondheim kommune.
Nå bruker altså kommunen Demenskartet aktivt i planleggingen for fremtiden. I et saksfremlegg til formannskapet om dekningsgrad sammenstilt med antall personer med demens, som rådgiverne nylig har jobbet med, står det blant annet:
«Aldring og helse er en nasjonal kompetansetjeneste og har nylig utviklet Demenskartet, som viser aldersfordeling og antall personer med demens nå og i årene som kommer. På bakgrunn av opplysninger herfra er det utarbeidet en tabell over fremskrevet antall personer med demens i Trondheim».
Ser stor økning av demens
Tabell 1 viser en stor økning i antallet personer med demens frem mot 2050.
Tabell 2 viser at økningen i antallet personer med demens er størst blant de eldste frem mot 2050.
– Ut fra tabell 2 ser vi at økningen blant de eldste blir utfordrende. Vi trenger flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Trondheim fremover. Samtidig ligger det i kommunens strategi å bygge opp gode tjenester for hjemmeboende, for å kunne håndtere veksten i forventet antall med bistandsbehov.
– For å holde kostnadene på tjenestene våre på et akseptabelt nivå så kan vi ikke ha flere langtidsplasser for personer med demens enn strengt nødvendig, samtidig som alle som har et reelt behov må få plass, sier Haug Olsen.
Det koster mer med heldøgns omsorg i institusjon enn at eldre med demens bor hjemme med den hjelpen som kreves.
– Vi trenger fortsatt betydelig styrking av tjenester i hjemmet, for å kunne bli en reell 24/7-tjeneste, sier Vesterhus.
Mange tanker i hodet samtidig
– Dere er nødt til å ha mange tanker i hodet samtidig?
– Ja, vi må bygge flere sykehjem og omsorgsboliger – men det handler altså vel så mye om å styrke hjemmetjenesten, ha nok avlastningsplasser og gode dagaktivitetstilbud, som jo også er en viktig støtte for de pårørende, sier Haug Olsen.
Og så er de opptatt av å få til mer effektive løsninger i omsorgen.
– Vi vil redusere det vi kaller tomgangstapet, og få vekk propper i systemet. Vi kartlegger nå praksis i tjenestene, sier Vesterhus.
– Vi ser at en del avlastningsplasser/korttidsplasser er belagt med pasienter med vedtak om langtidsopphold. Vi finner også at en del sykehjems- og avlastningsplasser står ledig noe tid før de blir belagt. Vi kan med fordel også benytte hjemmetjenesten enda bedre til beste både for personene med demens og pårørende, fortsetter hun
Kommunen må derfor jobbe på mange fronter fremover.
– Demenskartet viser oss at det er viktig å handle nå, slik at vi kan møte fremtidens behov for personer med demens på en god måte, avslutter Haug Olsen.
Referanse
Trondheim kommune: Saksprotokoll for Formannskapet – Sak Dekningsgrad og bruk av ulike typer korttidsplasser og tjenester i hjemmet – personer med demens, Sak 97/21. Møtedato: 16.3.2021.
