Betydelig flere med demens i Norge enn tidligere antatt - Aldring og helse

Betydelig flere med demens i Norge enn tidligere antatt

– Tallet på personer med demens er betydelig høyere her i landet, og vil øke mer enn det vi har trodd til nå, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse om resultatene fra en unik studie, som han har ledet.

– Per i dag er det 101 118 nordmenn som har demens, 25 prosent flere enn det som er antatt tidligere, sier prosjektlederen og forskningssjefen.

Den ferske studien blir presentert i dag av helse- og omsorgsminister Bent Høie og mat- og landbruksminister Olaug Bollestad på de årlige Demensdagene. 

Samtidig ble det lansert et interaktivt norgeskart, basert på studien, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

Geir Selbæk om tallenes tale for antall personer med demens her i landet.

– Vi presenterer for første gang et nyttig verktøy som gir planleggere og politikere et skikkelig beslutningsgrunnlag. Ingen kan komme i 2050, når antallet personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke», sier Selbæk.

Mann foran gang. Foto.
Presenterer nyttig verktøy for helse- og omsorgstjenester for personer med demens. Foto: Martin Lundsvoll.

Frem til i dag har vi ikke kunnet si med sikkerhet hvor mange som har demens i Norge. Prognosene, som har vært basert på tall fra utenlandske studier, har variert fra 70 000 til 104 000 personer. 

Ny rapport: Forekomst av demens i Norge

Klikk her for å laste ned rapporten

En faktasjekk gjennomført av faktisk.no i 2018, konkluderte med at det virkelige tallet var nærmere det høyeste enn det laveste estimatet, men at man rett og slett ikke kunne vite sikkert, og at «årsaken til at det ikke finnes gode data fra Norge, er at det foreløpig finnes få gode studier av utbredelsen av demens på befolkningsnivå». 

Hvordan ble undersøkelsen gjennomført?

Forekomststudien var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4). Alle nord-trøndere over 13 år ble invitert til å delta, og over 10 000 personer i aldersgruppen 70+ ble undersøkt. 

– Det er en av de største undersøkelsene i verden av sitt slag, og på bakgrunn av dataene fra delprosjektet HUNT 70+, har vi kommet frem til et tall som er så sikkert vi kan få det, sier Selbæk.

– HUNT-undersøkelsen var ikke bare et spørreskjema, folk møtte opp på feltstasjoner eller ble besøkt av oss, og gjennomførte både fysiske og kognitive tester, forteller Selbæk. 

– Dataene fra undersøkelsene ble så sett på av landets fremste klinikere på området, som diagnostiserte deltagerne. To og to eksperter så på de samme deltagerne, og dersom de ikke kom til enighet om en eventuell diagnose, ble en tredje ekspert involvert. Det var til slutt konsensus om alle diagnosene.

Funnene fra Nord-Trøndelag ble så standardisert for Norges befolkning, med hjelp fra Folkehelseinstituttet.

Demenskart. Skjermdump.
Foto: Fra demenskartet.no

Demenskart for planlegging av helse- og omsorgstjenester

I tillegg til å presentere antallet personer med demens i Norge, lanserer altså Aldring og helse et «demenskart», for å vise demensforekomsten også på fylkes- og kommunalt nivå. Her er demensforekomsttallene kombinert med befolkningsframskrivningstall fra SSB. 

Med hjelp fra kartet mener Selbæk at Norge fortsatt har et handlingsrom på rundt ti år før det blir så mange eldre, og dermed så mange personer med demens, at det virkelig vil kunne by på utfordringer for tilbudet av helse- og omsorgstjenester. 

– Ut ifra kartet, så kan vi se at andelen eldre over 90 år med demens, altså den gruppen som har størst helse- og omsorgsbehov, vil øke med hele 700 prosent frem til 2050. Vi må derfor ikke bare utvikle de ressursene og omsorgsmodellene vi har i dag, men også tenke helt nytt omkring hvordan man skal kunne gi gode tjenester til personer med demens i fremtiden, fastslår Selbæk.

– Dette er spesielt viktig for de små utkantkommunene, som med høy fraflytning og høy gjennomsnittsalder i befolkningen, vil kunne få utfordringer med å dekke fremtidens omsorgsbehov.

Selbæk understreker samtidig at det er i de minste kommunene at usikkerheten i beregningene er størst. 

– Jo mindre kommunen er, desto større er usikkerheten. For de minste kommunene, som for så vidt også kommer ut med veldig høy demensforekomst, er tallene usikre. Det er sikkert at de får høy forekomst, men akkurat hvor høy er usikkert.

I tillegg til politikere og planleggere, tror Selbæk at demenskartet også vil være nyttig for flere.  

– Det handler tross alt om noe som angår mange, og som folk flest vil være nysgjerrige på. Jeg tror at kartet kan gi både ansatte i helsesektoren og ildsjeler noe konkret å vise til når de er i kontakt med sine lokalpolitikere, sier han.

Saken blir også publisert på forskning.no

Referanse:

Forekomststudien er antatt av Journal of Alzheimer’s Desease.

Gjøra L, Strand BH, Bergh S, Borza T, Brækhus A, Engedal K, Johannessen A, Kvello-Alme M, Krokstad S, Livingston G, Matthews F, Myrstad C, Skjellegrind H, Thingstad P, Aakhus E, Aam S, Selbæk G. Current and future prevalence estimates of mild cognitive impairment, dementia, and its subtypes in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: The HUNT Study : JAD. 2020. In press.