Barnepass kan gi lavere risiko for depresjon hos eldre

I den vestlige verden antar man at ca. 40 prosent av besteforeldre i alderen 60 til 64 år passer barnebarna sine ukentlig, mens tallet er 15 prosent for besteforeldre over 75 år. 

Selv om mange studier viser positive effekter, har noen forskere funnet at det å passe barnebarn kan føre til dårligere fysisk og mental helse hos besteforeldrene. Man tror at særlig det å ha sporadisk og ikke jevn kontakt kan være stressende. 

I en ny italiensk studie ønsket forskerne å undersøke sammenhengen mellom frekvensen av pass av barn, og kognitiv status og depresjon hos eldre over 65 år, over en fireårsperiode. 

Forskerne undersøkte 2104 deltakere hvor gjennomsnittsalderen var 74 år, og hver deltaker ble intervjuet av en sykepleier. Sykepleierne kartla røykevaner, utdanning, alkoholkonsum, kroppsmasseindeks (BMI), funksjonsnivå og balanse, og gjennom spørreskjemaer besvarte deltakerne hvilke sykdommer og medisiner de gikk på. Disse variablene justerte man for i analysene. Deltakerne ble spurt om de passet barn hver dag, innimellom eller aldri. Kognitiv status og depresjon ble kartlagt ved starten av studien og fire år senere. Depresjon ble målt ved hjelp av testen Geriatric Depression Scale (GDS), mens kognitiv status ble målt ved hjelp av Mini–Mental State Examination (MMSE). 

Studien viste at 37 prosent av deltakerne passet barn ved første undersøkelsestidspunkt. Sammenlignet med eldre som aldri passet barn, hadde de som passet barn hver dag minst endret kognitiv status og depressive symptomer etter fire år.  Denne forskjellen var spesielt tydelig for kvinner. Kvinner som av og til passet barn hadde høyere risiko for kognitiv reduksjon og depressive symptomer sammenlignet med dem som aldri passet barn. 

Forskerne spekulerer i om det kan være mer stressende å ha kontakt av og til, og at det gjør at kvinner har større risiko for kognitiv reduksjon og depresjon, eller at kvinnene allerede har mange oppgaver knyttet til omsorg til andre i familien, noe som også kan være en stressfaktor. 

En svakhet ved studien er at vi vet lite om faktorer som kan ha påvirket deltagernes vilje eller evne til å passe barn, som også kan ha påvirket kognisjon og depresjonsstatus i løpet av studieperioden. I tillegg er det vanskelig å generalisere resultatene fra denne studien til å gjelde andre land, da boformer og familieforhold kan være annerledes i Italia.

Lignende studier har ikke blitt gjort i Norge.