Fra
kunnskap til praksis
Nasjonal
kompetansetjeneste for aldring og helse skal bygge opp og spre kompetanse innen
fagområdet demens og alderspsykiatri samt aldring ved utviklingshemning og
funksjonshemning. Tjenesten, som retter seg mot både primær- og
spesialisthelsetjenesten, helsepersonell, pasienter og pårørende, driver
omfattende utviklings- og forskningsvirksomhet for å øke kunnskapen på sine
felt. Formidling av kunnskap skjer ved produksjon av faglitteratur, utstrakt
kurs-, undervisnings- og konferansevirksomhet, samt via internett.
Tjenesten
har som mål å bygge opp faglige nettverk i alle helseregioner, slik at disse
kan videreføre tjenestens oppgaver regionalt.
Tjenesten
er lokalisert til Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
sykehus.
Referansegruppen har i 2017 bestått av: Jorunn Helbostad, Referansegruppens leder (Helse Midt), Astrid Daniloff, Brukerrepresentant, Bernhard Lorentzen, Representant Helse Sør-Øst, Cathrine Arntzen, Representant Helse Nord, Ingrid Haug Olsen, Kommunal representant, Marianne Nielsen, Representant Helse Vest og Wenche Frogn Sellæg, Brukerrepresentant.
Vårt
overordnete resultatmål
Nasjonal
kompetansetjeneste for aldring og helse skal bidra til høy kvalitet i helse- og
omsorgstilbudet til eldre i hele Norge. Det gjør vi gjennom utvikling av
kunnskap og omfattende og variert kompetansespredning. Vi skal være det
foretrukne stedet for beslutningsmyndigheter, samarbeidsparter i fag- og
forskningsmiljøer og allmenheten når de vil søke informasjon og kompetanse
innenfor våre fagfelt. Vi skal være det ledende forskningsmiljøet for
praksisnær forskning innen aldring og helse. Gjennom utstrakt samarbeid og
utadrettet virksomhet skal vi bidra til å bygge opp fagmiljøer i forskning,
kompetanseutvikling og klinisk praksis innenfor alle våre fagfelt regionalt og
lokalt, knyttet til både spesialist- og kommunehelsetjeneste.
20-årsjubileet
i 2017 ble markert med et åpent arrangement om kvinnehelse for eldre kvinner på
Kvinnedagen, og med jubileumsarrangement for inviterte gjester på Det Norske
Teater i august. Dette arrangementet ga faglige innlegg om vår historie og vår
aktivitet. Flere av våre samarbeidsparter, nasjonalt og internasjonalt, og
oppdragsgivere kom med hyggelige hilsener, blant annet Helse Sør-Øst,
Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Aldring
og helse har tiltak og satsninger for alle målgrupper. For å styrke
brukerstemmen i vårt arbeid, ansetter vi en erfaringsrepresentant og etablerer
et brukerråd. Vi samarbeider med brukerorganisasjoner.
Andelen
eldre i befolkning vil øke i mange år framover, så behov for kunnskap og
kompetanse om aldring og helse vil være stort i uoverskuelig framtid, slik vi
ser det. Det er langt igjen til helhetlige og likeverdige tjenester til eldre
med ulike helseutfordringer. Vi mener det er riktig med en nasjonal overbygging
og koordinering av aktivitet rettet mot aldring og helse. Det er mange ulike
tjenestetilbydere og aktører både i kommunehelsetjenesten og i
spesialisthelsetjenesten innenfor alle våre fagområder.
Aldring
og helse er opptatt av å arbeide på tvers av våre fagområder, med en
tverrfaglig tilnærming som også krysser linjene mellom spesialist- og
kommunehelsetjeneste. Vi søker en helhetlig forståelse av aldring og helse,
hvor kompleksiteten og overlappingen mellom ulike fagområder ivaretas, og hvor
det i tråd med sentrale prioriteringer blir mer fokus på forebygging og
folkehelse. Vi mener denne helhetlige tilnærmingen vil bli enda tydeligere hvis
vi også kan være nasjonal kompetansetjeneste i geriatri. Vi har derfor søkt om
dette.
Vi
arbeider hele tiden for å utvikle oss i takt med tiden, både når det gjelder
faglig forståelse og tenkning rundt hvordan vi best løser våre oppgaver. De
demografiske endringene i befolkningen framover vil også kreve utvikling av nye
modeller for helse og omsorg blant de eldre. Vi mener Aldring og helse bør være
den nasjonale koordinerende overbyggingen for dette. Vi opplever imidlertid som
beskrevet i forrige rapport at modellen for nasjonale kompetansetjenester ikke
er den beste modellen for vår virksomhet. Vi ønsker derfor en dialog om videre
permanent drift, organisert som i dag, men som nasjonalt kompetansesenter
(igjen) og ikke som nasjonal kompetansetjeneste. Vi har hatt et møte med Helse
Sør-Øst om dette. Det er en forutsetning at vi da sikres langsiktighet og
økonomisk trygghet for å kunne opprettholde aktiviteten og bidra i nye
samfunnsutfordringer framover.
Forskning
Forskningen ved Aldring og Helse bygger på følgende hovedprinsipper:
Forskningen skal skape klinisk og forskningsmessige nettverk på tvers av regioner, på tvers av profesjoner og på tvers av tjenestenivå.
Forskningen skal bidra til bedre grunnlag for beslutningstagere nasjonalt på våre fagområder. Forskningen skal ha klinisk relevans. Kunnskapen som genereres gjennom forskningen, skal kunne videreformidles raskt og på en forståelig måte for dem som bruker våre opplæringsressurser og våre nettsider. Aldring og helse har som følge av sin omfattende virksomhet både innen forskning og kompetansespredning en unik mulighet til å implementere ny kunnskap direkte i kliniske fagmiljøer.
Aldring og helse har en betydelig forskningsvirksomhet. Nettverksbygging og såkornaktivitet fra Aldring og helse har ført til at flere selvstendige forskningsmiljøer innen våre fagområder er blitt etablert utenfor Aldring og helse. Fra at Aldring og helse hadde ansvar for alle faser av prosjektgjennomføring har vi nå gjerne en veilederfunksjon i samarbeid med andre forskningsmiljøer, mens hovedansvaret ligger hos det lokale miljøet. Vår ambisjon er å gjøre flere lokale miljøer i stand til å gjennomføre selvstendig forskning innen våre fagområder. Samtidig vil vi fortsette å stå til rådighet for veiledning i planlegging av forskning. Det er etablert forpliktende internasjonalt samarbeid om forskningsprosjekter på alle våre fagområder.
Vi var ved utgangen av 2017 involvert i 41 forskningsprosjekter. Medarbeidere har vært hoved- eller medforfattere på i alt 58 vitenskapelige artikler. Vi hadde i 2017 14 PhD-stipendiater og 2 postdoktor-stipendiater. Det var fem professorer ansatt og/eller tilknyttet Aldring og helse, hvorav to er prof. emeritus.
På flere områder har Aldring og helse gjennom sin forskning produsert grunnlagsinformasjon for beslutningstagere. Det gjelder blant annet forekomsttall for sykdommer hos eldre i flere deler av helse- og omsorgstjenesten, medikamentbruk, tjenestetilbud, kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten, utvikling av metoder for psykososiale tiltak i omsorgstjenesten, samt utvikling og evaluering av kompetansehevende tiltak.
I 2017 har vi startet datainnsamlingen for en nasjonal forekomstundersøkelse av demens. Dette skjer i samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og sykepleierutdanningene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet Nord. Sykepleierne sertifiseres for å delta i datainnsamlingen ved å gjennomgå en omfattende og standardisert opplæring. På denne måten sikrer vi gode datainnsamlere, kompetansen om aldring og demens hos studentene øker, og vi legger grunnlag for felles forskningsprosjekter basert på det innsamlede materialet. I et annet prosjekt gjennomfører vi en bred kartlegging av brukerbehov hos personer med demens, der personer med demens, pårørende og helsepersonell intervjues om deres respektive oppfatninger av behov hos personen med demens. Prosjektet skal munne ut i en modell for brukerinvolvering av tjenesten ved forskjellige stadier av demenssykdommen. Disse to prosjektene er en del av Demensplan 2020. Begge prosjektene vil gi kunnskap som er avgjørende for planlegging av helsetjenestene.
Som innspill til reformen Leve hele livet bestilte Helse- og omsorgsdepartementet (HoD) rapporter som oppsummerer kunnskap og forskningsresultater om hovedtemaene i reformen. Aldring og helse ble valgt til å fem av syv rapporter. Det ble gjennomført systematisk litteratursøk, og rapportene ble levert til HOD høsten 2017.
Det er etablert forpliktende internasjonalt samarbeid om forskningsprosjekter på alle fagområdene i Aldring og helse. I 2017 har vi avsluttet et EU-prosjekt, ACTIF-care, i samarbeid med sju andre europeiske nasjoner. Vi forbereder nye søknader i samarbeid med de samme gruppene. I 2017 deltok Aldring og helse i den internasjonale kunnskapsoppsummeringen Lancet commission on dementia prevention, intervention and care. Publikasjonen er oversatt til norsk og publisert på nettsidene til Aldring og helse. Aldring og helse deltar i 2 arbeidspakker i EU Joint actione on dementia “Act on dementia”. Arbeidspakken “Residential care” er det Norge som leder, gjennom prof. Øyvind Kirkevold fra Aldring og helse. Kari Midtbø Kristiansen har også på oppdrag fra HOD representert Norge i EU Governmental experts on dementia. Vi deltar også i mange andre nasjonale og internasjonale fag- og forskningsnettverk, innenfor alle våre fagområder. Forskningen i Aldring og helse finansieres i all hovedsak av eksterne midler.
Demensplan 2020
Demensplan 2020 har 6 strategier for videre satsning, og Aldring og helse har fått nye oppdrag i tråd med disse fra Helsedirektoratet. Aldring og helse skal i løpet av Demensplanperioden systematisk innhente informasjon fra personer med demens, pårørende og tjenesteytere via intervjuer og spørreundersøkelse i tiden under utredning og ved overgang til heldøgnsomsorg. Innhenting av informasjon gjentas etter to år og materialet skal brukes som del av et evidens-basert kunnskapsgrunnlag, samt for utvikling av verktøy for brukerinvolvering. Dette prosjektet er også nevnt under forskningsprosjekter. Aldring og helse i regi av Helsedirektoratet deltar sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen i prosjektgruppen der 15 modellkommuner prøver ut måter å organisere og kombinere tiltak som skal sikre personer med demens og pårørende god og systematisk oppfølging etter at diagnose er gitt, etter prinsippet «Rett tiltak til rett tid». Aldring og helse skal evaluere prosjektet og utvikle materiell til kommunene på bakgrunn av dette.
Aldring og helse er involvert i Helsedirektoratets arbeid med nasjonal retningslinje for demens. Retningslinjene er publisert og ble lansert på Demensdagene 2017. Vi har hatt fagleder for arbeidet. I tillegg har flere medarbeidere deltatt i den sentrale arbeidsgruppen. Flere ansatte har bidratt til vurdering av forskningsgrunnlaget på de oppsatte PICO-spørsmål gjennom grade-systemet. Aldring og helse forbereder også implementering av retningslinjene i samarbeid med direktoratet. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Aldring og helse levert utkast til nasjonale faglige råd i alderspsykiatri som omhandler både spesialist- og kommunehelsetjeneste. Vi har ikke mottatt noen tilbakemelding fra Helsedirektoratet på vårt utkast til Faglige råd i alderspsykiatri.
Aldring og helse deltar også i en prosjektgruppe i Helsedirektoratet der andre utvalgte modellkommuner skal prøve ut gode modeller for hjemmetjenester for personer med demens og pårørende. Dette utviklingsprosjektet prøver ut og evaluerer ulike gode modeller for hjemmetjenestene slik at personer med demens og pårørende får mer støtte og tilrettelegging og forebygge tidlig flytting til sykehjem.
Nye og reviderte kartleggingsverktøy for bruk ved mistanke om demens er publisert på hjemmesidene i løpet av 2017. Kartleggingsverktøyet MMSE-NR3 brukt i hele landet blir nå i Aldring og helse oversatt til nord-samisk. En ny håndbok for utvidet utredning er igangsatt, samt utvikling av kartleggingsverktøyet RUDAS for ikke etnisk-norske personer ved mistanke om demens.
Aldring og helse har også startet planlegging, på oppdrag og i samarbeid med Helsedirektoratet, for en ny nasjonal kartlegging av demensomsorgen i Norge som gjennomføres hvert fjerde år. Denne gang vil den foregå ved hjelp av questback som sendes ut fra Helsedirektoratet.
Pårørendetiltakene har i 2017 arbeidet med å utvikle tilbudet til de yngste pårørende med ny interaktiv og animert ugle på hjemmesiden. Det utvikles samisk skriftlig og digitalisert informasjonsmateriell til pårørende i form av en e-læringsmodul og e-hefter, i tillegg til stor aktivitet nasjonalt med pårørendeskoler, helgetilbud til ulike grupper pårørende og en sommerleir for de yngste barna.
Undervisning
Som et kompetansehevende tiltak i Demensplan 2015
og Kompetanseløft 2015 har Aldring og helse hatt ansvar for utvikling og implementering av Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC, et omfattende studiemateriale for bedriftsintern opplæring i helse- og omsorgssektoren. Satsingen er videreført i Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020. Implementering og oppfølging skjer i samarbeid med utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester, alderspsykiatriske og geriatriske enheter i spesialisthelsetjenesten, interkommunale kompetansesamarbeid og ved fylkeskommunalt ressurssenter for voksenopplæring i videregående skole, samt med fylkesmannsembetene. Opplæringen er gjennomført med tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper i den enkelte kommune, og halvårlige fagdager regionalt, ofte ved samarbeid mellom flere kommuner.
Ved utgangen av 2017 hadde 406 kommuner hatt ABC-opplæring i Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC, og det var 6201 aktive deltakere i satsingen. Totalt er det fra 2007 til utgangen av 2017 registrert 27 752 deltakere, og 41 647 ulike ABC-permer er registrert fullført. Det er inngått underleverandøravtaler med 25 ulike fagmiljøer. I 2017 er det gjennomført 200 fagseminarer a 6 timer med totalt 9111 deltakere, hvorav underleverandørene har vært ansvarlige for 164 fagseminarer. Fagseminarene er fordelt på 84 i helseregion Sør-Øst og 116 i de øvrige helseregionene.
Det er startet opp nye grupper også i ABC Psykiske sykdommer i eldre år og ABC Funksjonshemning og aldring. I 2017 har Aldring og helse publisert Lindringens ABC som et supplement til Eldreomsorgens ABC. På oppdrag fra Helsedirektoratet arbeides det også med ABC-materiell og e-læring om demens og palliasjon.
Aldring og helse har i 2017 brukt mye ressurser på en revisjon av hele Demensomsorgens ABC i tråd med Demensplan 2020. Alle heftene er nye og første perm planlegges klar høsten 2018.
Aldring og helse viderefører på oppdrag fra Helsedirektoratet arbeidet med å ferdigstille opplæringsmaterialet og implementere Mitt livs ABC. Denne opplæringen er rettet mot ansatte som jobber i tjenestene til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemning, og er laget etter modell av Demensomsorgens ABC. Perm 1 er nå ferdigstilt og implementeringen er i gang. Det er registrert 1540 deltakere fra 69 ulike kommuner på perm 1. Det er inngått 13 underleverandøravtaler med ulike fagmiljøer. Det er gjennomført 40 fagseminarer med totalt 1610 deltakere og avholdt 20 informasjonsmøter. Det er laget elektronisk tilleggsressurser til Mitt livs ABC.
I tilknytning til ABC-satsingene, har Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet gitt ut “Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid” og “Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemning”. Målet med “Dette må jeg kunne” er å sikre at alle som arbeider i tjenestene har et minimum av relevant kunnskap. Heftene er tiltenkt vikarer, støttekontakter, personer med lite norskkunnskaper og ansatte uten relevant utdanning.
I samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har Aldring og helse utviklet Musikkbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorg. Dette er en del av et større samarbeidsprosjekt ledet av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Implementeringen av ABC Musikkbasert miljøbehandling er godt i gang. Det er så langt 411 deltakere i 32 kommuner, og 17 fagmiljøer er involvert som underleverandører.
Vi har i 2017 videreutviklet digitalt tilleggsmateriell og utviklet nytt informasjonsmateriell til våre nettsider og Facebook om hele ABC-modellen. Dette inkluderer blant annet animasjonsfilm som visualiserer modellen og de mulighetene som ligger i den.
På oppdrag fra Kompetanseløft 2015 og nå 2020 har Aldring og helse utviklet og driver et studietilbud for ufaglærte der målet er fagbrev som helsefagarbeidere. Prosjektet legger til rette for at personell uten relevant fagutdanning skal få alternative veier til å oppnå autorisasjon som helsefagarbeidere gjennom ulike opplæringsmodeller som bygger på ABC-konseptet. Tilbudet er samlingsbasert og nettbasert med egen læringsportal, og følges av veiledning i praksis. I løpet av 2017 er det gjennomført 16 fellessamlinger a 4 dager, samt noen samlinger i regi av samarbeidspartnere i Fosen og i Kirkens Bymisjon. Andre lokasjoner for samlinger har vært Lakselv, Kristiansund, Fjalar, Sandefjord og Oslo. Ved årsskiftet er det registrert 841 deltakere siden oppstart i 2010. 357 deltakere har bestått tverrfaglig eksamen i helsearbeiderfaget vg3, og 234 har bestått fagprøven (82 stykker i 2017). Undervisningen er gjennomført i alle helseregioner. Vi har en lokal samarbeidspartner som underviser og veileder i Finnmark og en i Fosen. Det er avholdt to veiledersamlinger i 2017, ett i Kristiansund og ett i Lakselv.
Fagskolen Aldring og helse tilbyr et nasjonalt fagskoletilbud med 2 studieretninger; Demensomsorg og alderspsykiatri (DA) og Utviklingshemning og aldring (UA). Utdanningstilbudene er nettbasert med samlinger. Det gjennomføres en ukesamling pr halvår, planlagte nettmøter og læringsgrupper månedlig, samt individuell oppfølging og veiledning kontinuerlig. Utdanningene er helårsenheter fordelt på 2 år, og det er oppstart av nye studentgrupper hver høst. Kandidatene får graden Vocational diploma og 60 fagskolepoeng. Utdanningene ble godkjent av NOKUT i henholdsvis 2008 og 2013 med samlinger lokalisert i Tønsberg. Fra 2017 foreligger det også godkjenninger for tilsvarende studietilbud med samlinger lagt til Lakselv, Alta, Bergen og Hallingdal. I 2017 startet 18 helsefagarbeidere og ansatte i Hallingdalkommunene i et helt nytt DA-tilbud med studiested i Hallingdal. Lokale tilbud foregår i tett samarbeid med fagfolk og ledere i kommunene. Fagskoletilbudet i Alta er et samarbeid med Alta kommune, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Finnmark. 28 nye studenter startet der høsten 2017. Totalt antall studenter er ved årsskiftet 140. Det er en økning på 25% fra 2016. Gjennomføringsprosenten er som tidligere 85%. En ny forskrift for opptakt, studier og eksamen ved Fagskolen Aldring og helse er utarbeidet og publisert på lovdata.no.
Aldring og helse har i 2017 arrangert nasjonale dagskurs og konferanser i de større byene. Alle kurs ble søkt godkjent som meritterende til ulike spesialiteter og videre- og etterutdanninger i de aktuelle fagforbundene for målgruppene. Aldring og helse har et samarbeid med VID høgskole som innebærer at en del av kursene som tilbys om demens fra Aldring og helse kan bygges på til et mastergradsemne “Eldre og demens”, som gir 10 studiepoeng. Emnet kan inngå som et valgemne dersom studenten tar mastergrad ved instituttet. Aldring og helse arrangerte totalt 29 kurs/konferanser/nettmøter i 2017. I distriktene profilerer Aldring og helse andre prosjektkurs og de ulike ABC-modellene med fagseminar.
Aldring og helse og Norsk forening for geriatri samarbeider om fjernundervisning i geriatri. Undervisningen holdes som telefonmøte og presentasjoner knyttet til foredragene blir lagt ut på hjemmesiden www.norskgeriatri.no – i forkant av hvert møte. I 2017 ble det avholdt 20 møter, med 45 deltakende enheter og 15-20 deltakere per gang.
Aldring og helse bidrar med undervisning på oppdragskurs og underviser på forespørsel ved høgskoler og universiteter innenfor våre fagområder. Vi arrangerte i 2017 det årlige Geriatriseminar Vestfold i samarbeid med Høgskolen Sør-Øst Norge, Sykehuset i Vestfold, Fylkesmannen og faglige nettverk i fylket. Vi arrangerer som tidligere Norsk geriatrikongress, denne gang nummer 7 i rekken. I september var vi arrangører av den første nordiske konferansen for Hukommelsesklinikker med støtte fra Norges forskningsråd. Aldring og helse utgjør sammen med Norsk selskap for aldersforskning, Norsk forening for geriatri, NOVA og Folkehelseinstituttet organisasjonskomiteen for 24. nordiske kongress i gerontologi som finner sted i Oslo 2. – 4. mai 2018.
Aldring og helse arbeider systematisk m
ed å utvikle digitale ressurser og e-læring, både som en del av vår ABC-modell og skolevirksomhet og som enkeltstående moduler med relevante tema tilgjengelig på våre nettsider. Opplæringsprogrammet Psyk-IT foregår som videoforelesninger a 20 minutter og er spesielt beregnet på alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste, men en undersøkelse viser at 42 % av seerne er fra spesialisthelsetjenesten, 47 fra kommunene og 12 oppgir annen bakgrunn. Forelesningene kan man se på nett eller laste ned som podcast. Deltakelse er gratis, men man må registrere seg for å få tilgang til foredraget mens det er mulig å stille foreleseren spørsmål. Etter at muligheten til å sende spørsmål til foreleseren er over, legges foredragene ut fritt tilgjengelig. Psyk-IT har nå 543 abonnenter. Det er publisert 11 foredrag i 2017. Antall visninger av hvert foredrag varierer fra 150 til 768. 81 % oppgir at temaene er “i høy grad” eller “i svært høy grad” relevant i deres arbeid, og 93 % vil fortsette å se på Psyk-IT.
Den digitale undervisningssatsingen i Aldring og helse har til hensikt å gjøre kompetansen ytterligere tilgjengelig i hele Norge og for alle målgrupper. Digitale ressurser muliggjør “learning on demenad” og er en ressurs i “blendig learning”. Flere av de ansatte er nå i ferd med å bli skolert på utvikling av e-læring via PISA-workshops i samarbeid med Moocahuset og Latina ekstern ved Læringssenter og bibliotek, Oslo MET, som vi har inngått en samarbeidsavtale med. Våre e-læringsmoduler vil bli publisert i “Bokskapet” og dermed bli gjort tilgjengelig for ytterligere målgrupper.
Formidling
Innenfor alle våre fagområder drives omfattende veiledning og rådgivning mot helsetjenesten og tverrsektorielt tjenesteapparat. Våre tjenester er tilgjengelige for spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, planleggere av helsetjenester, frivillige og brukere (pasienter og pårørende). Vi formidler ny kunnskap gjennom vår nettside, facebook, twitter og instagram. Våre medarbeidere tar imot henvendelser på telefon og mail. De reiser ut og gir råd og veiledning til kommuner og andre aktuelle, for eksempel ved oppstart av nye tilbud til pasienter innenfor våre fagområder, og de deltar på lokale møter og arrangementer, både på fylkes- og kommunenivå.
Aldring og helse bibliotek og litteraturtjeneste brukes hyppig av forskere, studenter og fagfolk fra hele landet. Det gis omfattende service til litteratursøk og utlån fra bibliotekets boksamling. I 2017 mottok biblioteket om lag 100 informasjonshenvendelser, hadde ca. 1000 utlån og hentet inn ca. 750 tidsskriftartikler. Det ble gjennomført om lag 650 litteratursøk for egne ansatte og for eksterne brukere. Bibliotekarene foretok litteratursøk til 5 delrapporter med kunnskapsoppsummeringer for reformen “Leve hele livet”, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Bibliotekarene har i 2017 holdt 2 faglige kurs for egne ansatte og 1 fagdag for eksterne brukere ved Sykehuset Innlandet. I 2017 har biblioteket hatt ansvar for undervisning i klidekritikk, referansehåndtering samt bibliotekbruk for Aldring og helses fagskoleutdanninger.
Forlaget Aldring og helse utga i 2017 i alt 24 publikasjoner, læremidler, temabøker og rapporter, på til sammen over 1535 sider. En del tidligere publikasjoner kom i nye oppdrag med mindre endringer. I alt formidlet forlaget 23 896 publikasjoner, hvorav 8 565 var studiepermer i ABC-serien. I tillegg ble det solgt 424 undervisningsfilmer (DVD) og 41 lydbøker (ABC).
Fagtidsskriftet Demens & Alderspsykiatri (D&A) ble i 2017 godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1. Antall abonnenter varierer en del gjennom året, men ved årsskiftet 2017/2018 hadde tidsskriftet 1540 abonnenter. Opplaget har i 2017 vært 2350, en oppgang på 117 sammenliknet med året før. Fra 2018 endrer tidsskriftet navn til Tidsskriftet Aldring og helse.
Det var 220 657 brukere av Aldring og helse nettsider (www.aldringoghelse.no) i 2017. Det er en økning på 46% i forhold til 2016. Det var 344 970 økter på nettsidene i 2017, en økning på 47%. Antall årlige sidevisninger nærmer seg millionen. I 2017 var det 996 180 sidevisninger, 40% flere enn året før. Aldring og helse benytter sosiale medier bevisst i formidling og kompetansespredning. Vår Facebook-side hadde ved årsskiftet 15 998 likerklikk. Det innebærer en økning på 50% i 2017 (10 659 likerklikk 31.12.2016). Vår twitterkonto hadde ved årsskiftet 1068 følgere. Det innebærer en økning på 24% i 2017 (860 følgere 31.12.2016). Vår instagramkonto hadde ved årsskiftet 721 følgere.
Aldring og helse har lansert 2 apper. Appen “Kunnskap om demens” er ved årsskiftet installert på 11 623 enheter, 8 833 iOS (iPhone) og 2 790 Android-enheter. Vår konferanseapp er ved årsskiftet installert på 1 011 enheter, 633 iOS (iPhone) og 378 Android-enheter.
Vi er omtalt i 116 nyhetsartikler i 2017. Den største kildedekningen har vi i riksmedier. Nett er den viktigste mediekanalen, mens den største økningen har vi hatt i radio og tv. Vi har flest artikler på forskning.no, mens den største rekkevidden har vært gjennom NRK Radio.
Kvalitetsverktøy
- Kompetansespredningsplan Aldring og helse, 2016, Kompetansespredningsplan
- Nasjonal faglig retningslinje om demens, 2017, Nasjonal retningslinje
- Biobank knyttet til NorKog, lokalisert ved OUS, Ullevål, 2009, Biobank
- Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatrien (KVALAP), 2017, Register med nasjonal dekningsgrad
- Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog), 2013, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
Kvalitetsregistre
En prioritert satsing er drift av to landsdekkende register, Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) (tidligere Nasjonalt kvalitetsregister demens) og Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatri (KVALAP). NorKog inkluderer omkring 7 500 pasienter fra 34 poliklinikker som utreder demens. KVALAP hadde oppstart i 2017. Allerede ved oppstart deltar 16 alderspsykiatriske avdelinger. Så langt er 1 400 personer inkludert.
Alle helseregionene er representert i begge registrene. Aldring og helse lager årlige rapporter der hvert senter som deltar i registrene kan sammenligne sitt pasientutvalg og sine metoder med andre senter og med gjeldende retningslinjer. Standardiserte kvalitetsindikatorer er inkludert i begge registrene. Det er dermed mulig å følge utvikling av kvaliteten i tjenesten over tid. NorKog er godkjent som nasjonalt kvalitetsregister og rapporterer årlig til nasjonalt servicemiljø for nasjonale registre. I tilknytning til NorKog drives en biobank og en systematisk registrering av billeddiagnostikk.
