Aktive dager på sykehjemmet

Kviss den ene dagen, pizza- og pepperkakebaking de neste. På Villa Enerhaugen skjer det noe de fleste dagene i uka. – Aktivitet er viktig for beboerne, dagene blir veldig lange hvis det ikke skjer noe mellom måltider og stell, sier aktivitør Tonje Natalie Tysland.

Samlet i sykehjemmets kafélokaler er et tyvetalls deltakere. Noen er beboere, andre deltakere fra stedets dagtilbud. Ansatte bidrar også.

Aktivitørene har denne uka invitert til en italiensk sofareise, så dagens spørsmålsrunde dreier seg om italiensk mat, geografi og kultur. Iveren er stor, og diskusjonen rundt de ulike svaralternativene går livlig rundt bordene.  

– Vi starta i går, med å se tv-programmet Truls á lá Hellstrøms Bistro fra Napoli. I morgen skal vi gå på kino, på torsdag skal vi besøke Operaen og på fredag skal vi lage ulike varianter av pizza sammen til lunsj, forteller Tonje Natalie Søgaard Tysland.

– Rekken av aktiviteter er kanskje ikke det man så ofte opplever på et sykehjem?

Ung kvinne ser i kameraet og smiler
– Selv om institusjonen selv ikke ser at aktivitørene mangler, ser vi stadig pårørende som roper etter aktiviteter for sine, sier aktivitør Tonje Natalie Søgaard Tysland, som også er leder av Aktivitørforbundet.

Brenner for gode øyeblikk

– Nei dessverre. Men ingen av oss ønsker vel de personene vi er glade i bare skal svinne hen på grunn av mangel på aktivitet, spør Tonje.

– For oss er det viktig å bidra til at beboerne opprettholder de restfunksjoner og styrker de har igjen. Dagene blir også veldig lange for dem hvis det ikke skjer noe mellom måltider og stell. Det påvirker beboerne negativt, både fysisk og psykisk. Etter å ha deltatt i aktiviteter på dagtid føler de seg mere fornøyde og rolige på kvelden. Vi må samtidig sørge for at de ikke aktiviseres «til døde», kroppen og hodet trenger også hvile. En gylden balansegang er viktig. 

Det er fullt hus under dagens kviss med Italia som tema. Til høyre, Tonje Natalie Søgaard Tysland.

Beboere og ansatte jobber sammen i lag under dagens Italia-kviss. Fra venstre her: Ansatt Sofie Bjerknes Vågenes, Steinar Knudsen og Marit Nørve.

Sterkt behov for aktivitet

Aktivitør Live Lyngve leder sammen med hjelpepleier Annette Alkufrini an i bakingen av et pepperkakehus da Aldring og helse kommer innom Villa Enerhaugens dagaktivitetstilbud uka etter. 

– Her er det mye latter, dette er et godt sted å komme til, sier Stig Tonsjø (55), som har tatt del i tilbudet i snart et år. 

– Det er veldig viktig for meg å ha noe å gjøre! 

Stig Tonsjø var politibetjent da han fikk Alzheimers sykdom. Han har for to år siden fortalt sin historie til Aldring og helse.

Se intervjuet med Stig her.

Mens han kjevler ut en av langsidene på det planlagte pepperkakehuset, drømmer Stig sammen med resten av «gutta» om hvordan det skal bli når Villa Enerhaugen inntar den nye demenshagebyen på Furuset. 

Guttas våte drøm

Den største nedturen i forbindelse med å ha demens har for alle rundt bordet vært å miste førerkortet. Stig, som gjennom sitt arbeid i politiet var kjøreinstruktør i 30 år, sier:

– Jeg holdt kurs for kjøring av alle politiets kjøretøy, fra store busser og lastebiler til motorsykler. Når jeg ser «vanlige» folk kjøre, som absolutt ikke burde hatt førerkort, blir jeg lei meg. 

– Så der må vi bare få tak i et skikkelig bilspill! Det hadde vært utrolig moro! Og det nærmeste vi kommer å kjøre bil igjen, understreker en annen av bakerne. 

Drømmen beskrives av de mannlige deltakerne i detalj: 

– Vi trenger ratt.

– Pedaler.

– Og en stor skjerm! 

– Vi vet at dere ønsker dere dette, og skal gjøre hva vi kan for å oppfylle drømmen, lover Annette Alkufrini. 

Så der må vi bare få tak i et skikkelig bilspill! Det hadde vært utrolig moro! Og det nærmeste vi kommer å kjøre bil igjen,

Stig Tonsjø (55)

Pårørende etterlyser tilbud

I stortingsmeldingen Bo trygt hjemme understrekes det at man må ha tilrettelegging for aktivitet. 

– Eldre folk trenger også å trimme hjernen. Det bidrar til mestringsfølelse og styrke. Det er viktig å bli inkludert. Vi prøver å skape de gode øyeblikkene. Brenner for det. Det snakkes mye om frivillighet i eldreomsorgen og selv elsker jeg å ha frivillige hjelpere. De kan være våre forlengede armer, men å lede slikt arbeid krever kompetanse. Det har vi aktivitører, sier Tonje Søgaard Tysland.

Tysland har selv arbeidet som aktivitør siden 2000. Hun leder også det Delta-tilknyttede Aktivitørforbundet, som organiserer aktivitører, studenter, elever og lærlinger innenfor aktivitørfaget. Som leder har hun blant annet skrevet to debattinnlegg til politikerne, på nettsiden alltinget.no. Artiklene kan leses her.

– Yrket aktivitør har dessverre blitt fjernet ved veldig mange institusjoner. Det er ingen lovpålagt tjeneste, men vi ser stadig henvendelser fra pårørende som roper etter aktiviteter for sine. Så selv om institusjonen ikke ser at aktivitørene mangler, er det mange rundt som ser det.

– Som aktivitører må vi også følge med på utviklingen. Det er for eksempel mye vi kan gjøre i hjemmetjenesten. For tiden er det bare tre skoler for de som vil utdanne seg til aktivitører i Norge. Mange stillinger forsvinner fordi eksisterende aktivitør går ut i pensjon. Men vi som er igjen kjemper tappert for yrkets rett til videre eksistens.

Stig Tonsjø og de andre mennene på Villa Enerhaugens dagaktivitetstilbud liker å være i aktivitet. – Og så må du få med deg at vi ønsker oss et bilspill, sier Stig.

Mange tilbud

Til de faste aktivitene for beboere ved Villa Enerhaugen hører:

  • Daglig turgåing
  • På onsdager er det annenhver uke spillekveld eller lesekafé med frivillige lesere. 
  • Fredagskafé en gang per måned, avdelingen har da ansvaret for å stå for servering og én aktivitet. 
  • Lystenning med en prest en gang i uka. Dette er ingen religiøs seremoni, så uavhengig av livssyn kan alle være med på å tenne et lys for noen man er glad i, noen man har mistet eller bare sitte med for ettertanke.  
  • Aktiviteter med dyr er populært. Sykehjemmet har besøkshunder og ansatte tar ofte med et kjæledyr på jobb. Dyr i hverdagen er et mål, også i hagebyen Villa Enerhaugen skal flytte til.
  • Èn til én-erindringsaktiviteter og musikkstunder. 

– Alle beboernes musikkpreferanser kartlegges, og det kan spilles av musikk på alle avdelinger. Vi merker at det kan være nyttig agitasjon eller når noen har behov for skjerming. Musikk kan virke beroligende og vi slipper å bruke medikamenter. Mange blant personalet er flinke til å synge eller spille et instrument. Vi kan også tilby ønskekonserter med yndlingsmusikk, sier Tonje Natalie Søgaard Tysland.

Fakta om Villa Enerhaugen:

Beboerne på Villa Enerhaugen har det til felles at de har fått en demensdiagnose før de fylte 65 år. Med det går de under betegnelsen Yngre personer med demens, som tidligere var et kriterium for å få plass ved dette sykehjemmet i gamle Oslo. De blir imidlertid ikke «kastet ut» ved fylte 65, så blant de beboerne som deltar i dagens quiz er flere godt over 70 år.

Endringer kommer i mars 2024, da ansatte og 32 beboere ved Villa Enerhaugen skal overføres til nybygde Furuset hageby. Beboerne skal der få rom nær hverandre rundt en felles sansehage. Dagsenteret skal holde hus i det samme området.