Kognisjon handler om hvordan vi tenker, forstår, lærer, og bruker kunnskapen vår til å navigere verden omkring oss. Blant annet hvordan vi oppfatter sanseinntrykk, husker og tar beslutninger.
Regelmessig bruk av to språk ser ut til å hjelpe hjernen å bygge opp en «kognitiv reserve». Vår kognitive reserve er den ekstra kapasiteten hjernen vår har til å håndtere utfordringer og opprettholde kognitive funksjoner på tross av aldring, sykdom eller skade.
Styrker ens kognitive reserve
– Å bygge kognitiv reserve i hjernen kan sammenlignes med å trene muskler for at vi skal bli sterkere, sier Geir Selbæk, forskningssjef hos Aldring og helse.
Utdannelse er en av faktorene som ifølge Lancet kommisjonen reduserer risikoen for å utvikle demens. Dette skyldes ifølge Selbæk, trolig at man gjennom en utdannelse bygger opp sin kognitive reserve.
– Selv om man får sykdommer, som f.eks. Alzheimers sykdom, greier man å stå imot i lengre tid, siden man har mer å gå på, forklarer han.
Testet effekten i tre livsfaser
Tidligere studier har identifisert tospråklighet som en mulig beskyttende faktor mot demens. Den nye studien har undersøkt om og hvordan tospråklighet i ulike livsstadier påvirker kognisjon og hjernestruktur i eldre alder.
– Resultatene av tidligere studier har ikke vært entydige, selv om de fleste nok peker i retning av at flerspråklighet kan ha en gunstig effekt, utdyper Selbæk. Han mener ideen om at flerspråklighet kan ha en beskyttende effekt styrkes av den nye studien.
Studien bestod av 746 deltakere, og man vurderte tospråklighet i tre livsfaser:
- Tidlig: 13–30 år
- Midt: 30–65 år
- Sen: over 65 år
Tidlig tospråklige presterte bedre
Personer som rapporterte tospråklighet i det tidlige livsstadiet, presterte bedre enn enspråklige på læring og hukommelse, arbeidsminne, såkalte eksekutive funksjoner og språkferdigheter. Man så også tegn til at det påvirket mengden grå hjernesubstans i enkelte deler av hjernen.
Eksekutive funksjoner er et samlebegrep for ferdigheter som er involvert i planlegging, organisering, problemløsning, oppmerksomhetskontroll, fleksibel tenkning og beslutningstaking.
Også tospråklighet i midtlivsstadiet viste en betydelig fordel med tanke på læring og hukommelse. Men i den sene livsfasen fant man ingen slik effekt av tospråklighet.
– At effekten av flerspråklighet er størst tidlig i livet, passer med det som gjelder utdanning, sier Selbæk.
Han forklarer at dette sannsynligvis har å gjøre med at hjernen er mer plastisk, eller påvirkelig, før vi fyller 30.
Å trene hjernen er positivt i alle aldre
– Selv om effekten på demensforebygging er mindre når man er godt opp i årene, er det ingen grunn til å la være å trene hjernen regelmessig. Man blir bedre på det man trener på, og det kan bidra til å bedre livskvaliteten, legger Selbæk til.
Selbæk trekker også frem løsning av kryssord eller sudoku, å lære seg språk eller dykke dypere inn i IT-verdenen, som gode metoder for å trene opp sin kognitive reserve.
– Mange hevder at dansing er en optimal treningsform; du trener kognitivt ved å lære og huske dansetrinn, du får fysisk trening og du blir sosial stimulert, sier han.
